Koster

Koster
	Geografi
Plassering	Skagerrak
Større øyer	Nordkoster; Sydkoster
Areal	12 km²
Høyeste punkt	Kosterbonden (58,8 m)
	Administrasjon
Land	Sverige
Len	Västra Götaland
	Demografi
Befolkning	ca. 300
	Posisjon
	; Koster; 58°54′00″N 11°02′00″Ø
	Koster på Commons

Koster er en svensk øygruppe én mil vest for Strömstad. 4 km² store Nordkoster har rundt 60 fastboende, mens Sydkoster på 8 km² har rundt 240. Rundt disse øyene ligger en rekke mindre, ubebodde holmer og skjær. Øyene er det vestligste sted med fast bosetting i Sverige. Dessuten er øyene populære feriesteder, og antallet beboere øker til det tidobbelte om sommeren. En stor del av turistene kommer fra Norge. Øyene har også gjort seg kjente for båttypen kosterbåten, som er en spissgatter.

Geografi

Koster er skilt fra fastlandet av Kosterfjorden, som er det dypeste havområdet langs Sveriges vestkyst, med over 300 meter dyp. Store deler av øyene har siden 1984 vært naturreservat, mens deler av Sydkoster og småøyene rundt siden 2009 en del av den primært undersjøiske nasjonalparken Kosterhavet, som er nesten 400 km² stor og fortsetter på norsk side under navnet Ytre Hvaler. Kosterhavet nasjonalpark har 6 000 marine arter, hvorav 300 ikke er funnet noe annet sted i Sverige. Nasjonalparken strekker seg i havområder nesten ned til Grebbestad i Tanum. For å beskytte de unike artene er jakt forbudt, og ild kan bare gjøres opp på anviste plasser. Avstanden fra Nordkoster til Hvalers hovedstad Skjærhalden er bare på en drøy mil. Det er heller ikke mer enn 7 mil over til Telemark og den andre enden av Oslofjorden. Fjellene i Telemark kan på en god dag sees fra Kosterbonden (59 meter over havet) og Valfjäll (45 meter over havet), Nordkoster og Sydkosters høyeste åser. Det to kilometer lange Kostersundet skiller Nordkoster og Sydkoster fra hverandre. Sundet er 100-300 meter bredt og 5-7 meter dypt, og kan fra 2003 krysses med en kabelferge. Mens Nordkoster er en ganske karrig øy med mye busker, har Sydkoster åkere og store skoger som har vokst til de siste 100 årene. Utover Nordkoster og Sydkoster er de viktigste øyene Ursholmen (Sveriges vestligste bebygde sted) og Ramsö (befolket fram til 1990-tallet).

Historie

Man har funnet spor av bosettinger på Koster helt fra steinalderen for nesten 4 000 år siden. I lang tid var Koster underlagt norsk styre, nærmere bestemt Gimsøy kloster i Skien. På 1300-tallet var det én gård på Nordkoster og seks gårder på Sydkoster. Da var jordbruk hovednæringen på øyene. Fiske ble deretter lenge viktigst, mens turisme nå har overtatt. I 1658 ble Koster svensk, som en følge av freden i Roskilde. Den svenske staten solgte i 1741 grunnen til øyboerne. Fra 1849 var det to fyrtårn på Kosterbonden, men disse var for høyt anlagt og ble flyttet til Ursholmen i 1891. Fra 1700-tallet til rundt 1900 ble befolkningen tidoblet, og nådde en topp på rundt 500. I 1903 tok fisket seg opp da man begynte rekefiske med bunntrål, og på 1930-tallet var det 30 rekefiskebåter på Koster. I 1904 forekom Oslofjordskjelvet, det kraftigste i Norden i moderne tid. Skjelvet målte 5,4 på Richter-skalaen og hadde sitt sentrum i havbunnen utenfor Koster. I 1939 ble det bygget kirke på Sydkoster, som beskrives som den mest religiøse av øyene. Siden 1990-tallet har helårsbefolkningen på Koster vært fallende, særlig på Nordkoster. Helårsbosteder blir konvertert til fritidsboliger når de kommer for salg. Antall beboere i fritidshus ble i 2000 anslått til rundt 1 200, men disse brukes altså kun deler av året. I tillegg anslås det at rundt 90 000 turister besøker øyene hver sommer.

Ferger

«Kostersund», en av ferjene som var en del av ferjesambandet i 2003. Ferjen har senere blitt erstattet med en nyere båt.

Øyene er knyttet til fastlandet med katamaraner som totalt har 4-6 ganger om dagen. I sommerkvartalet går båtene oftere, opptil 20 ganger om dagen. Båtene går fra Strömstad torg og betjener havnene Vettnet og Västra Bryggan på Nordkoster og Långegärde, Ekenäs og Kilesand på Sydkoster. Reisetiden varierer mellom en halvtime og en time avhengig av hvilken havn man skal til. Fergene til Strömstad har tradisjoner tilbake til 1890-tallet, da en båt fra Tanum anløp Rossö og Koster på vei til Strömstad. Fra 1920-tallet ble det flere faste forbindelser med Strömstad, og på 1960-tallet var det opptil 13 daglige avganger til øyene. Tidligere gikk det også ferger til Koster fra Norge. Da unionen ble oppløst i 1905 gikk det rute fra Nordkoster til Halden via Krokstrand og Dyne. I 1971 ble ruten Halden-Koster forsøkt gjenopptatt av fergen "Svanö". På kveldstid gikk fergen rundturer rundt Koster, populære turer fordi man da fikk observere selkoloniene på de vestre småøyene. I 1994 lanserte Kosters ferjeselskap Koster Marin i samarbeid med Hvaler Båt- og fergeselskap og Scandi Line sommerferge med opptil tre daglige avganger mellom Skjærhalden og Koster. Året etter ble tilbudet utvidet med raskere båt som gjorde 22 knop, i tillegg til at en egen båt gikk ruten Sarpsborg-Strömstad én gang i uka og Moss-Strömstad tre ganger i uka. I 1997 ble trafikken mellom Hvaler og Koster innstilt, angivelig grunnet manglende svensk skipskapasitet. Fredrikstad-rederiet Fjordlink prøvde seg da sommeren 1999 med fire daglige avganger Fredrikstad-Koster via Skjærhalden. Selv om det ikke er ferge Norge-Koster i dag burde potensialet være stort. Utfordringen med Skjærhalden som avgangssted er imidlertid at kjøretiden opp til E6 i Råde er nesten en time, og mye lenger enn kjøretiden fra Råde til Strömstad. En ferge fra en E6-nær havn mellom Sarpsborg og Halden vil derimot neppe bruke stort mer enn en time til Koster, og kan dermed bli et attraktivt alternativ til omveien om Strömstad for de svært mange norske besøkende til øyene. Sykkel er et dominerende framkomstmiddel. Ved alle tre fergestedene på Sydkoster er det sykkelutleie. Golfbiler og segway er andre framkomstmidler til leie. Veiene er i hovedsak gruslagt, med unntak av veiene fra butikken midt på Sydkoster. Fra butikken er det 2 km til Kostersundet i vest og Ekenäs i øst, og 3 km til Kyrkosund i syd.