Hopp til innhold

Lee Strasberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lee Strasberg
Født17. nov. 1901[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Budaniv (Østerrike-Ungarn)
Død17. feb. 1982[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
New York (USA)[5]
BeskjeftigelseSkuespiller, regissør, lærer Rediger på Wikidata
EktefellePaula Strasberg (–1966)
Anna Strasberg (1967–)
BarnSusan Strasberg
John Strasberg
NasjonalitetUSA[6]
GravlagtWestchester Hills Cemetery
UtmerkelserStjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år1937–
Nettstedhttps://www.methodactingstrasberg.com
IMDbIMDb
Lee Strasberg på Commons

Lee Strasberg (født Israel Strassberg; 17. november 1901 i Budzanów i Østerrike-Ungarn, død 17. februar 1982) var en amerikansk teaterregissør, teaterprodusent, skuespillerinstruktør og skuespiller. Han ble født i Østerrike-Ungarn, men immigrerte til USA som barn og ble senere amerikansk statsborger. Strasberg var aktiv i teatermiljøet og startet selv flere teaterskoler. Han regnes av mange som nestoren innen amerikansk method acting. Strasberg døde 80 år gammel av hjerteinfarkt.

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Israel Strassberg ble født 17. november 1901 i Budzanów i Østerrike-Ungarn (nå Budaniv i Ukraina).[7] Da han var sju år gammel immigrerte han med familien til USA, der de bosatte seg på Lower East Side på Manhattan. En av Strasbergs brødre døde under spanskesyken i 1918.[8] Strasberg sluttet på high school av økonomiske årsaker.[9]

Strasberg var gift med skuespillerinnen Nora Krecaun fra 1926 til hun døde av kreft tre år senere.[10] I 1934 giftet han seg med skuespillerinnen og skuespillerinstruktøren Paula Miller. Paret fikk barna Susan og John sammen.[11] I 1966 døde Paula av hjerteinfarkt.[12] Strasbergs tredje kone var skuespillerinnen Anna Mizrahi. Sammen med henne fikk han sønnene David og Adam.[10]

Strasberg ble amerikansk statsborger i 1936.[13] Da hans tidligere elev Marilyn Monroe døde i 1962, arvet han alle hennes personlige eiendeler, samt størstedelen av det øvrige dødsboet.[14] Etter hans død arvet hans tredje kone, Anna, det som var igjen.[15] Strasberg døde 17. februar 1982 i New York av hjerteinfarkt.[11] Han er gravlagt på Westchester Hills Cemetery.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Skuespillerdebut

[rediger | rediger kilde]

Strasberg ble skuespiller i Chrystie Street Settlements dramagruppe og begynte å bruke navnet I. Lee Strasberg, senere bare Lee Strasberg.[16] Han studerte skuespill under Richard Boleslawski, som hadde studert under den russiske skuespillerinstruktøren Konstantin Stanislavskij.[7] Strasberg hadde sin profesjonelle debut som skuespiller i Processional, produsert av Theater Guild, i 1925.

Utviklingen av «method acting»

[rediger | rediger kilde]

I 1931 grunnla Strasberg, Harold Clurman og Cheryl Crawford Group Theatre, som var inspirert av Stanislavskijs Moskva kunstnerteater.[17] Teaterkollektivet inkluderte blant andre Elia Kazan, Stella Adler, Franchot Tone, Robert Lewis, John Garfield, Morris Carnovsky, Phoebe Brand, Lee J. Cobb og Ruth Nelson.[18] I 1934 oppstod det intern splittelse da Adler, etter å ha studert med Stanislavskij i Paris, kunne opplyse at han hadde forkastet sitt tidligere fokus på skuespillerens indre følelsesliv, til fordel for en mer handlingsbasert teknikk.[17] Adler mente at Strasberg feiltolket Stanislavskij, og konflikten fortsatte til Strasberg trakk seg ut av Group Theatre i 1937.[18]

I 1947 opprettet Kazan, Lewis og Crawford Actors Studio, som Strasberg ble tilknyttet ett år senere.[7] Fra 1951 og frem til sin død var han kunstnerisk leder for organisasjonen.[19] Skuespillere som Al Pacino, Geraldine Page, Ben Gazzara, Patricia Neal, James Dean, Celeste Holm, Eli Wallach, Jane Fonda, Marilyn Monroe, Robert De Niro og Sally Field fikk opplæring av Strasberg.[16] I 1966 startet han Actors Studio West i Los Angeles, og i 1969 startet han Lee Strasberg Theatre and Film Institute i New York og Los Angeles. Strasberg regnes av mange som nestoren innen amerikansk method acting.[7]

Broadway

[rediger | rediger kilde]

Alle produksjonene i punktlisten er teaterstykker og originale produksjoner, med mindre noe annet er spesifisert.

  • Processional (1925) – Skuespiller
  • The Garrick Gaieties (1925) – Skuespiller
  • The Chief Thing (1926) – Skuespiller
  • Four Walls (1927) – Skuespiller
  • The Vegetable (1929) – Regissør
  • Red Rust (1929) – Skuespiller
  • Green Grow the Lilacs (1931) – Skuespiller
  • The House of Connelly (1931) – Medregissør, produsert av Group Theatre
  • 1931- (1931) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Night Over Taos (1932) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Success Story (1932) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Men in White (1933) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Gentlewoman (1934) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Gold Eagle Guy (1934) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Paradise Lost (1935) – Produsert av Group Theatre
  • Case of Clyde Griffiths (1936) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Johnny Johnson (1936) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Many Mansions (1937) – Regissør
  • Golden Boy (1937) – Produsert av Group Theatre
  • Roosty (1938) – Regissør
  • Casey Jones (1938) – Produsert av Group Theatre
  • All the Living (1938) – Regissør
  • Dance Night (1938) – Regissør
  • Rocket to the Moon (1938) – Produsert av Group Theatre
  • The Gentle People (1939) – Produsert av Group Theatre
  • Awake and Sing! (1939), Nypremiere – Produsert av Group Theatre
  • Summer Night (1939) – Regissør
  • Night Music (1940) – Produsert av Group Theatre
  • The Fifth Column (1940) – Regissør
  • Clash by Night (1941) – Regissør
  • A Kiss for Cinderella (1942), Nypremiere – Regissør
  • R.U.R. (1942), Nypremiere – Regissør
  • Apology (1943) – Regissør og produsent
  • South Pacific (1943, ingen relasjon til musikalen South Pacific) – Regissør
  • Skipper Next to God (1948) – Regissør
  • The Big Knife (1949) – Regissør
  • The Closing Door (1949) – Regissør
  • Bak kulissene (1950) – Medprodusent
  • Peer Gynt (1951), Nypremiere – Regissør
  • Selsomt mellomspill (1963), Nypremiere – Produsert av Actors Studio
  • Marathon '33 (1963) – Produksjonsveileder
  • Tre søstre (1964), Nypremiere – Regissør, produsert av Actors Studio

Filmroller

[rediger | rediger kilde]

Strasberg spilte også selv i noen filmer. Mest oppmerksomhet fikk han for rollen som Hyman Roth i Gudfaren 2 (1974). Rollefiguren var en eldre jødisk mann, med bakgrunn fra organisert kriminalitet, som hadde slått seg ned i Miami og derfra ledet kriminell virksomhet på Cuba. I løpet av filmen pådrar han seg Michael Corleones vrede; Corleone ble spilt av Strasbergs tidligere elev Al Pacino. Strasberg ble Oscar-nominert for rolletolkningen sin, men prisen gikk til Robert De Niro, som også hadde vært en av hans elever. Senere hadde han blant annet roller i Alarm på Nord-Ekspressen (1976) og La oss robbe banken (1979).

Filmografi

[rediger | rediger kilde]
Film og fjernsyn
År Tittel Rolle Merknad
1937 Alt for kjærligheten Pat Ukreditert
1953 China Venture Patterson
1974 Gudfaren 2 Hyman Roth
1976 Alarm på Nord-Ekspressen Herman Kaplan
1977 The Godfather Saga Hyman Roth Miniserie
1978 The Last Tenant Frank TV-film
1979 Loven er lik for alle Bestefar Sam
Med ryggen mot veggen David Rosen
La oss robbe banken Willie Pasinettiprisen for beste mannlige hovedrolle på Filmfestivalen i Venezia
1981 Operasjon nynazist Morton Weisman TV-film

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Strasberg, Lee (1987). A Dream of Passion: The Development of the Method (på engelsk). Little, Brown. 

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]

Strasberg fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame 6757 Hollywood Blvd. 27. november 1977.[20]

År Pristittel Kategori Film/Teaterstykke Resultat
1963 Tony-prisen Beste produsent Selsomt mellomspill Nominert
1974 New York Film Critics Circle Beste mannlige birolle Gudfaren 2 3.-plass
1975 Oscar Beste mannlige birolle Gudfaren 2 Nominert
Golden Globe Mest lovende nykommer – Mann Gudfaren 2 Nominert
1980 Filmfestivalen i Venezia Pasinettiprisen for beste mannlige hovedrolle La oss robbe banken Vant

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lee-Strasberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118845802, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011544, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0064247[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ LIBRIS, Libris-URI gdsvxlh01zzjqbg, utgitt 19. februar 2004, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d Gussow, Mel (18. februar 1982). «Lee Strasberg of Actors Studio Dead». The New York Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 24. mai 2015. Besøkt 6. juni 2015. 
  8. ^ Vespa, Mary (13. desember 1976). «He Befriended Monroe, He Scolds Pacino, He Makes Burstyn Cry: It's Lee Strasberg of the Method». People (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 6. juni 2015. 
  9. ^ Carnicke, Sharon Marie (2008). Stanislavsky in Focus: An Acting Master for the Twenty-First Century (på engelsk). Routledge. s. 45. ISBN 978-1135974497. 
  10. ^ a b Vespa, Mary (13. desember 1976). «He Befriended Monroe, He Scolds Pacino, He Makes Burstyn Cry: It's Lee Strasberg of the Method». People (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 6. juni 2015. 
  11. ^ a b «Lee Strasberg dies; called guiding force in stage and films». The Telegraph (på engelsk). 18. februar 1982. 
  12. ^ «Drama Coach Strasberg Dies». The Miami News (på engelsk). 1. mai 1966. [død lenke]
  13. ^ «Lee Strasberg dies - Feb 17, 1982» (på engelsk). History. Arkivert fra originalen 5. september 2015. 
  14. ^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia (på engelsk). The Overlook Press. s. 293. ISBN 978-0879517182. 
  15. ^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia (på engelsk). The Overlook Press. s. 288. ISBN 978-0879517182. 
  16. ^ a b «Lee Strasberg dies; called guiding force in stage and films». The Telegraph (på engelsk). 18. februar 1982. 
  17. ^ a b Banham, Martin (1995). The Cambridge Guide to Theatre (på engelsk). Cambridge University Press. s. 456. ISBN 978-0521434379. 
  18. ^ a b Bloom, Ken (2007). The Routledge Guide to Broadway (på engelsk). Taylor & Francis. s. 94. ISBN 978-0415973809. 
  19. ^ McNulty, Charles (22. november 2009). «Domestic drama: Lee Strasberg's family continues the legacy of instruction, despite some friction». Los Angeles Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 10. mars 2016. Besøkt 6. juni 2015. 
  20. ^ «Lee Strasberg» (på engelsk). Hollywood Chamber of Commerce. Arkivert fra originalen 1. februar 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lee_Strasberg&oldid=24390507»