Legepestrot

Legepestrot
	Blomsterstengel
	Nomenklatur
	Petasites hybridus; (L.) G.Gaertn., B.Mey. & Scherb.
	Klassifikasjon
Rike	planter
Gruppe	karplanter
Gruppe	blomsterplanter
Orden	kurvplanteordenen
Familie	kurvplantefamilien
Underfamilie	Asteroideae
Tribus	Senecioneae
Slekt	pestrotslekta
	Miljøvern
	Fremmedartslista:
	SE — Svært høy risiko 2023
	Økologi
Habitat:	på dyp og næringsrik jord
Utbredelse:	Europa, Vest-Asia

Legepestrot (Petasites hybridus) er en flerårig urt i kurvplantefamilien.

Beskrivelse

Stengelen er hul med rødbrune, skjellaktige blad og 30–40 blomsterkorger. Korgene har fiolette korgdekkblad og blekt rødlige, svakt duftende blomster. Stengelen er 10–40 cm lang ved blomstringen i april–mai, men kan bli opptil 120 cm seinere. Planten er for det meste særbu med egne hann- og hunnplanter, men det finnes også planter med begge typer blomster. I Nord-Europa er de fleste plantene hannplanter som sprer seg med biter av jordstengelen. Rosettbladene kommer om sommeren, som hos slektningen hestehov. De er hjerteformete og 50–70 cm brede.^[2]

Utbredelse

Legepestrot vokser vilt i det mest av Europa, men mangler lengst sør og nord og på det meste av Den iberiske halvøy. Arten finnes også i Anatolia, Transkaukasia og Nord-Iran. Den finnes forvillet i Nord-Amerika. Planten vokser i veg-, åker- og bekkekanter, ved gartnerier og langs jernbaner.^[2]^[3]^[4]

Planten kom sannsynligvis til Norge i middelalderen grunnet sin anvendelse innen medisin,^[5]^[6] men de nåværende norske bestandene er mye yngre. Den ble først funnet forvillet ved Kristiansand i 1820-årene, og arten finnes nå spredt nordover til Troms, for det meste ved kysten, men også i mjøsbygdene. Arten fortrenger alle andre urter på dyp og næringsrik jord og er vanskelig å utrydde. I Fremmedartslista er legepestrot vurdert til å ha svært høy risiko.^[1]

I Danmark er pyrrolizidinalkaloider fra legepestrot funnet både i bekker og grunnvannsbrønner, så planten utgjør også en risko for forurensning av drikkevann.^[7]

Medisinsk bruk

I antikken og middelalderen var legepestrot en viktig medisinsk urt, og den er omtalt hos Dioskorides. En mente at å tygge på rota beskyttet mot pest. Slektsnavnet Petasites har ingen sammenheng med pest, men kommer av det greske ordet petasos, som er en bredbremmet hatt. Navnet viser til de store bladene som er like vide som en slik hatt.^[8]

Planten inneholder minst to stoffer med medisinsk virkning, petasin og isopetasin. Den er tradisjonelt brukt som muskelavslappende middel og som behandling for pest, utslett, leddgikt, nyre- og gallestein. En studie fra 2004 viser at planten har meget god virkning i behandling av migrene. Andre studier viser at den har like god effekt mot høysnue som vanlige allergimedisiner. Legepestrot inneholder pyrrolizidinalkaloider som er kreftframkallende, mutagene og kan gi alvorlige leverskader. Ubehandlede ekstrakter fra legepestrot må derfor ikke brukes til medisinske formål.^[9]^[10]^[7]

Galleri

Blad

Referanser

^ ^a ^b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for legepestrot Petasites hybridus som SE for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023.
^ ^a ^b B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 632–633. ISBN 978-82-05-42485-2.
^ «Pestskråp». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 11. februar 2020.
^ W. Greuter (2006). «Petasites hybridus». Compositae (pro parte majore). In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 11. februar 2020.
^ K. Fægri (1992). «Pestrot (Petasites hybridus) – en klosterplante p.p.» (PDF). Blyttia. 50 (3): 115–119. ISSN 0006-5269.
^ P.A. Åsen (2009). «Plants of possible monastic origin, growing in the past or present, at medieval monastery grounds in Norway». I J.-P. Morel og A.M. Mercuri. Plants and Culture: seeds of the cultural heritage of Europe. Edipuglia. s. 227–238.
^ ^a ^b V. Kisielius m.fl. (2020). «The invasive butterbur contaminates stream and seepage water in groundwater wells with toxic pyrrolizidine alkaloids». Scientific Reports. 10 (19784). ISSN 2045-2322. doi:10.1038/s41598-020-76586-1.
^ «Legepestrot». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 11. februar 2020.
^ R.B. Lipton m.fl. (2004). «Petasites hybridus root (butterbur) is an effective preventive treatment for migraine». Neurology. 63 (12): 2240–2244. ISSN 0028-3878. PMID 15623680. doi:10.1212/01.wnl.0000147290.68260.11.
^ V. Kozlov m.fl. (2018). «Evidence-based phytotherapy in allergic rhinitis». Clinical Phytoscience. 4 (23): 2240–2244. ISSN 2199-1197. doi:10.1186/s40816-018-0080-0.

Eksterne lenker

(en) legepestrot – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) legepestrot i Encyclopedia of Life
(en) legepestrot i Global Biodiversity Information Facility
(no) legepestrot hos Artsdatabanken
(sv) legepestrot hos Dyntaxa
(en) legepestrot hos ITIS
(en) legepestrot hos NCBI
(en) legepestrot hos The International Plant Names Index
(en) legepestrot hos Tropicos
(en) Kategori:Petasites hybridus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Petasites hybridus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

[fremmedart-1] Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for legepestrot Petasites hybridus som SE for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023.

[moss-2] B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 632–633. ISBN 978-82-05-42485-2.

[vf-3] «Pestskråp». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 11. februar 2020.

[Greuter,_2006-4] W. Greuter (2006). «Petasites hybridus». Compositae (pro parte majore). In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 11. februar 2020.

[Fægri,_1992-5] K. Fægri (1992). «Pestrot (Petasites hybridus) – en klosterplante p.p.» (PDF). Blyttia. 50 (3): 115–119. ISSN 0006-5269.

[Åsen,_2009-6] P.A. Åsen (2009). «Plants of possible monastic origin, growing in the past or present, at medieval monastery grounds in Norway». I J.-P. Morel og A.M. Mercuri. Plants and Culture: seeds of the cultural heritage of Europe. Edipuglia. s. 227–238.

[kis20-7] V. Kisielius m.fl. (2020). «The invasive butterbur contaminates stream and seepage water in groundwater wells with toxic pyrrolizidine alkaloids». Scientific Reports. 10 (19784). ISSN 2045-2322. doi:10.1038/s41598-020-76586-1.

[Hjelmstad-8] «Legepestrot». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 11. februar 2020.

[Lipton_et_al.,_2004-9] R.B. Lipton m.fl. (2004). «Petasites hybridus root (butterbur) is an effective preventive treatment for migraine». Neurology. 63 (12): 2240–2244. ISSN 0028-3878. PMID 15623680. doi:10.1212/01.wnl.0000147290.68260.11.

[Kozlov_et_al.,_2018-10] V. Kozlov m.fl. (2018). «Evidence-based phytotherapy in allergic rhinitis». Clinical Phytoscience. 4 (23): 2240–2244. ISSN 2199-1197. doi:10.1186/s40816-018-0080-0.

[1]