Lysimakhos
| Lysimakhos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 360 f.Kr. Krannonas i Thessalia | ||
| Død | 281 f.Kr. (79 år) Lydia | ||
| Beskjeftigelse | Monark, politiker, militært personell  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | 1) Nikaia 2) Amastris 3) Arsinoe II | ||
| Far | Agathocles of Pella | ||
| Søsken | Autodikos Philippos Alkimachos | ||
| Barn | Med Nikaia: Agathokles Eurydike Arsinoe I Med Amastris: Muligens en datter Med Arsinoe II: Ptolemaios Epigonos Lysimakhos Filip | ||
| Nasjonalitet | oldtidens Makedonia Trakia | ||
| Gravlagt | tomb of Lysimachos, between Kardia and Paktys[1] | ||
| Annet navn | Λυσίμαχος | ||
| Regjeringstid | 306–281 f.Kr. | ||
Lysimakhos (gresk: Λυσίμαχος, født ca. 360 f.Kr., død 281 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en av arvtakerne (diadokene) av Aleksander den stores veldige rike, senere konge (306 f.Kr.) av Makedonia, Trakia og vestlige Anatolia. Lysimakhos fulgte Aleksander den store på hans erobringer i Asia, men det var først etter den makedonske kongens død at han gradvis steg fram som en maktfaktor i diadokenes kriger mot hverandre.
Tidlige liv og karriere
[rediger | rediger kilde]Lysimakhos ble født i 362/361 f.Kr. som andre sønn av Agathokles[2] og hans hustru (som kanskje het Arsinoe), og hans bestefar på farsiden kan ha blitt kalt for Alkimakos. Hans far var en adelsmann av høy rang som var en nær venn av kong Filip II av Makedonia. Han deltok i Filips rådsforsamlinger og ble en framstående person ved argedehoffet.[3] Lysimakhos vokste opp sammen med sine brødre med status som makedonere; som sine brødre hadde han framstående posisjon i Aleksander den stores omgangskrets [3] og de ble utdannet ved hoffet i Pella.[4][5]
Han var antagelig utnevnt til somatofylaks, livvakt, i løpet av styret til Filip II[4] Under Aleksander den stores persiske kampanjer var en av kongens nærmeste livvakter. I 324 f.Kr. ble han i Susa kronet som anerkjennelse for hans prestasjoner i India.[6] Etter Aleksanders død i Babylon i 323 f.Kr. ble han utpekt til å styre Trakia som strategos (hærfører), ikke som satrap.[7]
Diadok
[rediger | rediger kilde]
I 315 f.Kr. allierte han seg med Kassandros, Ptolemaios I Soter og Selevkos I Nikator mot Antigonos I Monofthalmos som imidlertid avledet hans oppmerksomhet ved hisse opp trakiske og skytiske stammer mot ham. I 309 f.Kr. grunnla han byen Lysimakeia i Trakia ved et strategisk sted på den viktige landbroen mellom Makedonia og Asia, og som knyttet Khersonese (tilsvarende dagens Gallipoli til fastlandet. I 305 f.Kr. gikk han sammen med de overlevende diakonene i å ta tittelen som konge etter Antigonos I Monofthalmos var den første som tok dette skrittet sammen med sin sønn Demetrios I Poliorketes, hvilket også Ptolemaios og Selevkos gjorde.[8]
I 302 f.Kr. da den andre avtale mellom Kassandros, Ptolemaios og Selevkos ble inngått, gikk Lysimakhos inn i Anatolia, styrket med tropper fra Kassandros, hvor han møtte liten motstand. Da han nærmet seg Antigonos, trakk han seg tilbake til vinterkvarter i nærheten av Heraklea Pontika og giftet seg samtidig med dets enkedronning Amastris, en persisk prinsesse. Hun var datteren til Oxyathres, og niesen til kong Dareios III av Persia.[9] Aleksander den store hadde gitt henne til Krateros, men han foretrakk senere å gifte seg med en av døtrene til Antipatros. Amastris giftet seg da med tyrannen i Heraklea Pontika, Dionysios, og fødte ham to sønner.
Året etter, i 301 f.Kr., sluttet Selevkos seg til ham og i det påfølgende slaget ved Ipsos ble Antigonos I Monofthalmos beseiret og drept. Hans tidligere besittelser ble fordelt blant seierherrene. Lysimakhos' andel var Lydia, Jonia, Frygia og nordkysten av Anatolia.[8]
Etter Antigonos' død var det særlig Selevkos, hans tidligere allierte, som vokste i makt, og Lysimakhos begynte å frykte at Selevkos begynte å bli farlig sterk, og allierte seg med Ptolemaios I Soter som motvekt. Han skilte seg fra Amastris og forseglet alliansen ved å gifte seg med Ptolemaios' datter Arsinoe II av Egypt.
Da Antigonos' sønn Demetrios I Poliorketes fornyet fiendtlighetene i 297 f.Kr., grep Lysimakhos anledningen ved Demetrios' fravær i hellas til å erobre hans byer i Anatolia, men i 294 f.Kr. ble det inngått en fredsavtale hvor Demetrios ble anerkjent som hersker av Makedonia.
Lysimakhos forsøkte å strekke sin makt nordover på motsatt side av Donau i 294 f.Kr. og angrep geternes konge Dromikaetes, men ble beseiret og han selv tatt til fange. Av detaljer som ikke er klare ble han snart løslatt på vennskapelige betingelser. Muligens så Dromikaetes fordeler av Lysimakhos opprettholdt Trakia som en buffer mot Demetrios' Makedonia.
Til tross for at Lysimakhos hadde anerkjent Demetrios som hersker av Makedonia, forsøkte Demetrios å invadere Trakia i 292 f.Kr., men ble slått tilbake. I de neste fire årene gjorde Demetrios det klart at han aktet å invadere Asia, men hans anstrengelser i å bygge en flåte og samle en hær gjorde ham upopulær i Makedonia.[10] Etter et opprør i Boiotia som avledet Demetrios, grep Lysimakhos anledningen til å alliere seg med kong Pyrrhus av Epirus i 288 f.Kr. og invaderte Makedonia. Med deres felles innsats klarte de å fordrive Demetrios ut av landet. Lysimakhos lot Pyrrhus ha Makedonia med tittelen som kongen i rundt syv måneder før hans egne ambisjoner fikk han til å invadere. I en kort periode var de samkonger, men i 285 f.Kr. forviste Lysimakhos den andre for å ha kontrollene alene.[11]
Senere år
[rediger | rediger kilde]
Problemer innenlands forbitret Lysimakhos' siste år. Han var ingen populær hersker. Høye skatter og en arrogant holdning fremmedgjorde ham til mange. Det var dog dynastiske stridigheter innenfor egen familie som førte til hans undergang.
Amastris ble myrdet av sine to sønner. Han fikk fanget dem inn og henrettet dem. Da han kom hjem, ba hans hustru Arsinoe II om å få Heraklea som gave, og han innviglet dette ønsket, selv om han tidligere han lovt å frigjøre byen. Arsinoe II ønsket begjærlig å skaffe besittelser for sin egne sønner framfor Lysimakhos' førstefødte sønn og arving Agathokles var gift med Lysandra, en annen av Ptolemaios I Soters døtre. Halvsøstrene Arsinoe II og Lysandra var bitre fiender. I 284 f.Kr. var det et mislykket forsøk på å forgifte Lysimakhos, og Arsinoe II klarte å overbevise ham om at det var ingen annen enn Agathokles som sto bak. Agathokles ble kastet i fengsel hvor han ble myrdet av Ptolemaios Keraunos, en halvbror av Arsinoe II og som var en flyktning ved Lysimakhos' hoff.[10]
Agathokles hadde vært populær og hans avskyelige død under Lysimakhos førte til stor indignasjon. Mange av de greske byene i Anatolia gjorde opprør, og mange av Lysimakhos' mest trofaste venner forlot ham. Lysandra, enken etter Agathokles, flyktet med sine barn til Selevkos I Nikator som var hans nærmeste rival. Han hersket over et veldig rike som strakte seg fra Syria til grensene av India. Han mottok flyktninger fra Lysimakhos' hoff. Selevkos invaderte besittelsene til Lysimakhos med en veldig hær. I 281 f.Kr. krysset Lysimakhos Hellespont og dro inn i Lydia for å møte Selevkos. I det avgjørende slaget ved Korupedion i nærheten av Sardis ble Lysimakhos beseiret og drept. I henhold til den greske historikeren Memnon av Heraklea ble Lysimakhos drept av et kastespyd som ble slynget av en Malakon, en soldat fra Heraklea som tjenestegjorde under Lysimakhos.[12] Etter en del dager ble hans lik funnet på slagmarken, beskyttet mot rovfugler av hans trofaste hund.[11] Hans legeme ble overgitt til enda en sønn, Aleksander, som fikk ham gravlagt ved Lysimakia.
Hans død etterlot Selevkos I Nikator som den siste av Aleksander den stores etterfølgere. Selevkos hadde sjansen til å forene det meste av Aleksanders rike, men før det skjedde ble han myrdet av Ptolemaios Keraunos.
Ekteskap og barn
[rediger | rediger kilde]Lysimakhos ble gift tre ganger og hans hustruer var:
- Nikaia, en gresk-makedonsk adelskvinne og datter av den mektige regenten Antipatros. De ble gift en gang rundt 321 f.Kr. og fødte ham tre barn:[13][14]
- Agathokles, død 284 f.Kr.
- Eurydike, død etter 287 f.Kr.
- Arsinoe I, død etter 248 f.Kr.
Nikaia døde antagelig innen 302 f.Kr.
- Amastris, en persisk prinsesse som Lysimakhos giftet seg med i 302 f.Kr. Deres ekteskap var kortvarig. Han skilte seg i 300/299 f.Kr. og hun dro tilbake til Heraklea og han var fri til å gifte seg på nytt. I løpet av den korte tiden er det mulig at Amastris hadde født ham en datter som siden ble den første hustruen til Ptolemaios Keraunos.[15][16]
- Arsinoe II, ptolemisk prinsesse, som giftet seg med Lysimakhos i 300/299 f.Kr. og ble sammen med ham til hans død. Hun fødte ham tre sønner:[13]
- Ptolemaios Epigonos («arvingen» / «sønnen»), død 240 f.Kr.[17][18]
- Lysimakhos, død 279 f.Kr.
- Filip, 279 f.Kr.
Sammen med Makris, en odryssisk elskerinne, hadde han i tillegg en sønn som ble kalt for Aleksander.[19]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Description of Greece, avsnitt, vers eller paragraf 1.10.5[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lund, H.S. (2002): Lysimachus: A Study in Early Hellenistic Kingship, s. 3
- ^ a b Lund, H.S. (2002): Lysimachus: A Study in Early Hellenistic Kingship, s. 2
- ^ a b Heckel, W. (2006): Who’s who in the age of Alexander the Great: prosopography of Alexander’s empire, s. 153
- ^ Lysimakhos hadde en eldre bror ved navn Alkimakos og to yngre brødre ved navn Autodikos og Filip. Han hadde to kjente nevøer via sin bror Alkimakos som het Alkimakos og Filip; hans best kjente grandnevø var Lysippos, barnebarn av hans bror Alkimakos, og hans mest kjente svigerinne var Adeia, hustru av Autodikos
- ^ Heckel, W. (2006): Who's Who in the Age of Alexander the Great: Prosopography of Alexander's Empire, s. 153-154. Sitat: «Near Sangala in India some 1,200 of Alexander's troops were wounded, among them Lysimachus the Somatophylax. He had earlier boarded a thirty-oared vessel at the Hydaspes (in the company of two other Somatophylakes), before the battle with Porus, though his role in the actual battle is not attested; presumably he fought in the immediate vicinity of Alexander himself. When Alexander decided to sail down the Indus river system to the Ocean, Lysimachus was one of those from Pella charged with a trierarchy in the Attic fashion. He is named by Arrian in the only complete list of Somatophylakes. At Susa in spring 324 BC, Lysimachus and the rest of the Somatophylakes were crowned by Alexander, though unlike Leonnatus, Lysimachus appears to have earned no special distinction.»
- ^ Heckel, W. (2006): Who's Who in the Age of Alexander the Great: Prosopography of Alexander's Empire, s. 155. Sitat: «In 323 Lysimachus was assigned control of Thrace, and was probably strategos rather than satrap. The subordinate position of strategos may account for the failure of the sources to mention Lysimachus in the settlement of Triparadeisus; his brother Autodicus was, however, named as a Somatophylax of Philip III at that time.»
- ^ a b Williams, Henry Smith (1907): Historians History of the World, bind 4, s. 450
- ^ Smith, William (1867): "Amastris (3)" Arkivert 29. juli 2005 hos Wayback Machine. i: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, Boston
- ^ a b Rickard, J (2007): Lysimachus (c.360-281 BC)
- ^ a b Williams, Henry Smith (1907): Historians History of the World, bind 4, s. 454
- ^ Memnon: History of Heracleia, kapitlene 1 til 17
- ^ a b Bengtson, H. (1977): Griechische Geschichte von den Anfängen bis in die römische Kaiserzeit, C. H. Beck, s. 569
- ^ Heckel, W. (2006): Who’s who in the age of Alexander the Great: prosopography of Alexander’s empire, s. 175
- ^ «Ptolemaic Genealogy: Unknown wife of Ptolemy Ceraunus». Arkivert fra originalen 26. november 2011. Besøkt 3. februar 2013.
- ^ «Ptolemaic Genealogy: Ptolemy Ceraunus». Arkivert fra originalen 26. november 2011. Besøkt 3. februar 2013.
- ^ Billows, Richard A. (1995): Kings and colonists, s. 110
- ^ «Ptolemaic Genealogy: Ptolemy ‘the Son’, Fotnoter 9 & 12». Arkivert fra originalen 26. november 2011. Besøkt 3. februar 2013.
- ^ Pausanias, 1.10.4
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Primærkilder
- Arrianos: Anabasis v. 13, vi. 28
- Junianus Justinus, xv. 3, 4, xvii. I
- Quintus Curtius Rufus, V. 3, x. 30
- Diodorus Siculus, xviii. 3
- Polybios, v. 67
- Plutark: Demetrius, 31. 52, Pyrrhus, 12
- Appian: Syriaca, 62
- Sekundære kilder
- Billows, Richard A. (1995): Kings and colonists: aspects of Macedonian imperialism, BRILL
- Lund, H.S. (2002): Lysimachus: A Study in Early Hellenistic Kingship, Routledge
- Heckel, W. (2006): Who’s who in the age of Alexander the Great: prosopography of Alexander’s empire, Wiley-Blackwell
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Lysimachus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Lysimachus Arkivert 23. april 2014 hos Wayback Machine., Livius.org
- Lysimachus, oppslag i historisk kildebok av Mahlon H. Smith