Margaretha av Sverige
- Dette er en artikkel om prinsesse Margaretha av Sverige (1899–1977). For den nåværende prinsesse Margaretha, se Margaretha, fru Ambler.
| Margaretha av Sverige | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | 25. juni 1899[1][2][3] Stockholm | ||
| Død | 4. jan. 1977[1][2][3] (77 år) Faxe | ||
| Beskjeftigelse | Styreleder (Gentofte Børnevenner) | ||
| Ektefelle | Axel av Danmark (1919–)[4] | ||
| Far | Carl av Sverige, hertug av Västergötland | ||
| Mor | Ingeborg av Danmark | ||
| Søsken | Märtha Astrid av Belgia Carl Bernadotte | ||
| Barn | Prince George Valdemar of Denmark Flemming[5] | ||
| Nasjonalitet | Sverige Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Bernstorff slott | ||
| Utmerkelser | Serafimerordenen (1965) Elefantordenen (1960) | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Margaretha av Sverige (Margaretha Sofia Lovisa Ingeborg) (født 25. juni 1899 i Stockholm, død 4. januar 1977 på Tranemosegård i Kongsted nær Faxe i Danmark) var prinsesse av Sverige og Norge og senere dansk prinsesse.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hun var det eldste barnet av prins Carl av Sverige, hertug av Västergötland, og prinsesse Ingeborg av Danmark. Søstrene Märtha og Astrid ble senere henholdsvis kronprinsesse av Norge og dronning av Belgia. I tillegg hadde hun en lillebror, Carl.
Ekteskap med prins Axel av Danmark
[rediger | rediger kilde]Den 22. mai 1919 giftet hun seg i Storkyrkan i Stockholm med prins Axel av Danmark. De fikk to sønner:
- Prins Georg av Danmark (1920–1986)
- Prins Flemming av Danmark, senere greve av Rosenborg (1922–2002)
Margaretha skal ha akklimatisert seg meget vel i Danmark, et land hun kjente vel til etter alle sine besøk hos slekten.[trenger referanse] For det meste levde hun et tilbaketrukket familieliv på eiendommen Bernstorffshøj i Gentofte og unnvek publisitet.[trenger referanse]
Hun interesserte seg imidlertid allerede i Sverige for sosiale spørsmål, og i Danmark engasjerte hun seg aktivt og som beskytterinne i flere veldedighetsorganisasjoner og var styreleder i Gentofte Børnevenner. Hun beskrives som familiekjær og holdt tett kontakt med alle sine slektninger, og støttet kongebarna i både Belgia og Norge etter at hennes søstre, deres mødre, hadde dødd.[trenger referanse] Slik var det for Norge: Etter søsteren Märthas død i 1954 ble «tante Margaretha» en viktig støtte for sin nevø og sine nieser i Norge.[trenger referanse] Hun var fadder for prinsesse Märtha Louise.
Hun var som enke ofte på besøk i Sverige og representerte da iblant fødelandet sammen med andre medlemmer av det svenske kongehuset, fremst ved nobelprisutdelingene som hun var med på 1965–1968, 1970–1972 og 1974. Det siste sverigebesøket fant sted i 1976 ved bryllupet mellom Carl XVI Gustaf og Silvia Sommerlath. Hun satt da i rullestol på en diskret plass i kirken.[6]
Titler
[rediger | rediger kilde]De titlene Margaretha hadde gjennom livet:
- Hennes Kongelige Høyhet prinsesse Margaretha av Sverige og Norge (1899–1905)
- Hennes Kongelige Høyhet prinsesse Margaretha av Sverige (1905–1919)
- Hennes Kongelige Høyhet prinsesse Margaretha av Danmark (1919–1977)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Margaretha», Svensk biografisk leksikon-ID 9103[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Margaretha, Dansk Biografisk Leksikon-ID Margaretha[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Margareta Sophie Louise Ingerborg Bernadotte, Princess of Sweden, The Peerage person ID p10347.htm#i103468, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10347.htm#i103468, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenska Dagbladet, 5. januar 1977, s. 7.