Matrikkelskyld

Matrikkelskyld var fra 1818 til 1978 en betegnelse for eiendomsverdi. Den var grunnlaget for måling av det innbyrdes verdiforholdet mellom Norges jordeiendommer. Samtlige eiendommer i landet unntatt Finnmark, ble tildelt såkalt «skyld». Den totale skyld ble satt til 500 000 skyldmark, hver på 100 øre. Laveste skyld var 1 øre. Lovene om matrikkelskyld fra 1818 og 1863, ble opphevet ved delingsloven av 1978.^[1]

Matrikkelskylden har sin opprinnelse fra starten av 1500-tallet og ble opprettet for å kunne kreve inn skatt fra de enkelte eiendommer. Hver enkelt eiendom ble tildelt en matrikkelskyld, som skulle illustrere eiendommens verdi og avkastning. I prinsippet utgjorde matrikkelskylden ca. 1/6 av årlig avkastning på gården. Matrikkelskylden ble derfor ofte satt til huder, kalveskinn, geiteskinn osv, alt etter gårdens produksjon. Den kunne også være satt i tønner med korn eller fisk. Den tildelte skylden ble ført inn i matrikkelen, derav navnet matrikkelskyld. Matrikkelskylden fungerte også (inntil 1800-tallet) som en slags verditakst ved salg og arveskifte.

Matrikkelbetegnelse og matrikkelskyld ble revidert flere ganger frem til 1886, da ny matrikkellov ble innført. Alle eiendommene i landet ble da samlet verdsatt til 500 000 skyldmark, og hver skyldmark var inndelt i 100 øre. Ut fra dette ble hver enkelt eiendom tildelt matrikkelskyld. Hver kommune ble inndelt i et antall gårdsnummer som igjen ble inndelt i bruksnummer (tidligere løpenummer). Når en eiendom ble delt, ble det opprettet et nytt bruksnummer under det gårdsnummeret den ble utskilt fra, og også matrikkelskylden ble delt.

Ved innføringen av «Delingsloven» i 1980 forsvant matrikkelskylden.

• Middelalder- Bol (1 markebol = 8 øresbol, 1 øresbol = 3 ertogbol, 1 ertogbol = 20 penningbol).
• 1400-tallet - 1838 – Hud og kalveskinn-, smør- og tungeskyld.
• 1838 til 1886 - Skylddaler, ort og skilling. (1 skylddaler = 5 ort, 1 ort = 24 skilling).
• 1886 til 1980 - Skyldmark og øre. ( 1 skyldmark = 100 øre).

Følgende konverteringer må bare anses som veiledende, idet det ved hver matrikkelreform skulle foretas en selvstendig vurdering av den enkelte eiendom:

• 1 hud = 4 skylddaler.
• 1 skylddaler = 2 skyldmark.

• Skylddelingsforretning
• Landskyld