Nibelungen

Det tyske navnet Nibelungen og de norrøne navneformene niflung og niflungr er i germansk og norrøn mytologi navnet på den burgundiske kongeslekten som bosatte seg i Worms. Navnet betyr «tåkens barn» (norrønt: nifl = «tåke» eller «dis», ungar betyr barn, jfr latin: nebula = «tåke»), og kan tolkes som den første burgundiske nasjon som forsvant inn i tåken, etter å være utslettet av huniske leiesoldater i året 436.

Burgundiske stammer er noen ganger omtalt som «niblung» eller «niflung», mens navnet Nibelung er brukt om kongene. Nybling er det navnet på en dverg. I Richard Wagners opera Nibelungenringen er navnet Nibelung brukt om en dverg, eller en mytologisk rase av dverger.

Den tidligste kjente bruken av navnet, finnes i det latinske diktet Waltharius fra 900-tallet. I manuskriptet Chronicon Novaliciense, som vanligvis anses som den eldste versjonen av teksten, heter det:

Non assunt Avares hic, sed Franci Nivilones,

cultures regionis.

Oversatt: «Det er ikke avarer, men frankiske niviloner, som befolker dette området.» I andre manuskripter er «nivilones» erstattet av «nebulones». I middelalderen var det vanlig å bytte på bokstavene b med v; «nivilones» var derfor trolig en latinisering av det germanske ordet Nibilungos.

Dette er den eneste teksten som knytter Nibelungen til frankerne. Etter at kongedømmet Burgund ble erobret av frankerne i året 534, kunne burgunderne lett forveksles med frankerne. Navnet Nibelunc ble et frankisk etternavn i det 8. og 9. århundre, i alle fall blant etterkommerne av Childebrand (død i 752),^[1] presentert som en frankisk kriger og i gamle krøniker som bror til Karl Martell og deltager da sarasenerne ble jaget ut av Frankrike.^[2]

• Dronke, Ursula: «Arfr Niflunga» i The Poetic Edda: Volume I: The Heroic Poems, Oxford: Clarendon Press, 7. august 1969, ISBN 0198114974, ISBN 978-0198114970