Nostalgi

Nostalgi benyttes i dag som uttrykk for en romantisk, ofte vemodig eller «bittersøt» lengsel tilbake til tidligere tider, gjerne i ens eget liv.^[1] Opprinnelig betegnet nostalgi en medisinsk diagnose, følelsen av sykelig hjemlengsel, myntet av den sveitsiske medisinstudenten Johannes Hofer i 1678. Det er en rekke kulturfenomener knyttet til nostalgiske følelser, alt fra gjenforeningsfester og veteranbilklubber til spesielle radioprogrammer og retromote.

Ordet nostalgi er dannet av det greske nostos (νόστος), det vil si «hjemkomst», og algos (ἄλγος), «smerte» eller «lengsel», og betyr egentlig «sykelig hjemlengsel». På latin og engelsk brukes begrepet nostalgia.

Ordet ble opprinnelig tatt i bruk av den sveitsiske legen Jean-Jacques Harder i 1678 og Johannes Hofer i 1688 for å beskrive «den smerten et sykt menneske føler fordi det ikke er i hjemlandet sitt eller frykter aldri mer å få se det igjen.» Det nye begrepet ble en medisinsk diagnose, i første rekke blant soldater, en yrkesgruppe som var hardt rammet av sykdom og død på grunn av underernæring, betennelser og smitte. Tilstanden skal opprinnelig særlig ha blitt observert blant unge menn fra trange daler i Sveits som ble sendt ut i krigen på de åpne slettene i Tyskland. Nostalgien ble ansett som dødelig hvis den ikke ble behandlet. En av måtene å helbrede soldatene på, var å sende dem hjem. Alvorlig grad av nostalgi ble kalt nostomani.

Etter hvert ble den opprinnelige betydningen av ordet endret, og nostalgi som medisinsk diagnose forsvant i første halvdel av 1800-tallet. Filosofen Immanuel Kant var den første som hevdet at nostalgien mer var lengsel etter et da enn etter et der. Det er med denne tidsoritenterte betydningen ordet vanligvis brukes i dag. «Nostalgi» blir således brukt om å lengte etter en spesiell tidsepoke eller å dyrke ting fra denne tida, som musikk, moter og annet.

• Melankoli
• Retro
• Ostalgi
• Reenactment