Hopp til innhold

Oksana Zabuzjko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oksana Zabuzjko
FødtОксана Стефанівна Забужко
19. sep. 1960[1]Rediger på Wikidata (64 år)
Lutsk (Volyn oblast, Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk)[2]
BeskjeftigelseLyriker, filosof, skribent, essayist, litteraturkritiker
Utdannet vedFilosofskyj fakultet Kyjivskoho natsionalnoho universytetu imeni Tarasa Sjevtsjenka
PartiSovjetunionens kommunistiske parti
NasjonalitetUkraina
SpråkUkrainsk
Utmerkelser
7 oppføringer
Litteraturprisen for Sentral-Europa (2013)[3]
Antonovych prize (2009)[4]
Fulbright-programmet[5]
3. klasse av Fyrstinne Olgas orden
Sjevtsjenkos nasjonalpris (2019)[6]
Women in Arts Award[7]
100 Women (2023)[8]
SjangerPoesi, prosa
Nettstedhttp://www.zabuzhko.com/

Oksana Stefanivna Zabuzjko (ukrainsk: Окса́на Стефа́нівна Забу́жко, født 1960) er en ukrainsk forfatter, journalist, poet, essayist og filosof. Hun er kjent for sine utgivelser The Museum of Abandoned Secrets og Fieldwork in Ukrainian Sex. Oksana Zabuzjko er en ukrainsk forfatter, som er kjent for sine romaner og essay. Hun har særlig vært opptatt av feminisme og nasjonal identitet. Zabuzjko ble født i Lutsk i Vest-Ukraina i 1960, men bor og jobber i Kyiv før Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Hennes bok Min lengste reise har blitt oversatt til en rekke språk og fortelle om ufrivillig eksil i Polen [9].

Zabuzjko publiserte sin første diktsamling i 1985 og har siden skrevet både poesi, prosa og essay. Hun er ved gjentatte anledninger kåret til en av de viktigste kulturpersonlighetene i Ukraina. Hennes viktigste verk er romanene Feltstudier av ukrainsk sex som kom ut i 1996 og Museet for etterlatte hemmeligheter fra 2009.[10] Hun også skrever på online litteratur platform Zbrutsj.[11] Hennes artikkel fra april 2022 skrevet i The Times Literary Supplement «No guilty people in the world? Reading Russian literature after the Bucha massacre»,[12] hvor hun starer en diskusjon om kollektiv ansvaret av alle russere for krigen i Ukraina.

Zabuzjko ble født 19. september 1960 i byen av Lutsk, i familien av forfatterene. Generasjon som fikk navn "seksti tallene" på grunn av represasjon soviet systeme

Oksana sin far, Stefan (Stepan) Ivanovytsj Zabuzjko[13] (1926-1983) var lærer, litteraturkritiker og oversetter (han oversatte først historiene til den tsjekkiske komponisten og forfatteren Ilja Hurník til ukrainsk)[14], under den stalinistiske epoken han var undertrykt og tjente et eksil i Zabaikalskyi. Mor, Nadija Jakivna Obzyrko-Zabuzjko (1926—2014) var hjemmehørende i byen Bilylivka, Berdytsjiv-distriktet, lærer i ukrainsk litteratur, forfatter av metodisk utvikling og populære litterære verk for skolebarn[15]. Ifølge Jevhen Sverstjuk ble Zabuzjko oppdratt i «de beste estetiske tradisjoner.» Fra hun var ung komponerte hun dikt, som faren hennes skrev ned og samlet.

Ifølge forfatteren fikk hun sin filologiske utdannelse hjemme. Undertrykkelsen av den ukrainske intelligentsiaen som begynte i september 1965 tvang familien til å forlate Lutsk, og siden 1968 har Oksana Zabuzhko bodd i Kyiv.

Hun ble utdannet ved Filosofskyj fakultet (1977-1982) og doktorgradsstudier i estetikk (1985) ved Taras Sjevtsjenko-universitetet i Kyiv

Hun forsvarte sin doktorgradsavhandling om temaet "Estetisk natur av tekster som en slags kunst" (1987).

I 1992 underviste hun i ukrainsk kultur ved University of Pennsylvania som gjesteskribent. I 1994 mottok hun et stipend fra Fulbright programmet og underviste i ukrainsk litteratur og kultur ved Harvard og Pittsburgh universiteter. I 2001 underviste hun i litterære ferdigheter ved Taras Sjevtsjenko-universitetet i Kyiv

Hun er gift. Ektemannen er kunstneren Rostyslav Luzhetskyi[16].

Zabuzjko var spesielt invitert gjest på Bokmessa i Göteburg i 2022. Hun deltok i flere diskusjonpanel og ved seminaret "Litteratur gir stemme til Ukraina" [17].

I mars 2022 holdt hun en tale i Europaparlamentet [18] og på European Forum of Writers i Berlin, hvor sammenlignet hun Putin med Stalin og Hitler, ble mikrofonen hennes slått av, og talen ble senere sensurert. Hun forklarte også at bruk av sivilbefolkning som mål er veldig typisk for Putins regime.

Oksana Zabuzjko er invitert som spesialgjesten til Lillehammer litteraturfestival i mai 2023. [19]

Museet for etterlatte hemmeligheter

[rediger | rediger kilde]

Museet for etterlatte hemmeligheter er Oksana Zabuzjkos andre roman, som hun skrev i 2009. Den 800 sider lange romanen handler om tre generasjoner av en ukrainsk familie i perioden 1940–2004. Litteraturanmeldere har sammenlignet den med Thomas Mann's Buddenbrooks. Romanen har form som en granskning av historiske hendelser, ført i pennen av journalisten Daryna Hoshchynska. Det tar leseren med fra sultkatastrofen som kalles Holodomor, via geriljahæren UPA, til Oransjerevolusjonen.

Romanen vant i 2010 tidsskriftet Korrespondents pris for beste ukrainske bokutgivelse, og i 2013 ble tildelt Angelus Central European Literature Award.

Norsk oversettelse av den roman er forventet i 2024 med Kagge forlag[20].

Planeta Polyn

[rediger | rediger kilde]

Planeta Polyn (Planet Malurt) er samlingen av essayene av Oksana Zabuzhko av de siste to tiårene. Bøken er fokusert på kulturelt betydningsfulle av portrettene: "feminin", "maskulin", og "kollektive"[21]. En av veldig intressantt historie er dypt vennskap med Solomia Pavlytsjko.

Notre Dame d’Ukraine

[rediger | rediger kilde]

Oksana Zabuzjko mest populære sakprosa roman er Notre Dame d’Ukraine. Den handler om den ukrainske forfatteren Lesia Ukrajinka (1871–1913), men er samtidig en fremstilling av den ukrainske intelligentsiaen og kulturelle verdier i Ukraina rundt år 1900.

Feltstudier av ukrainsk sex

[rediger | rediger kilde]

Romanen har et tydelig selvbiografisk element og handler om Oksana som lik forfatteren er poet. Hun reiser til USA på stipend, slik også Zabuzjko gjorde det på 1990-tallet. Romanen er delvis henvendt direkte til leseren, som om det var en forelesning om Ukraina og den ukrainske nasjonen, og er ellers bygd opp rundt det vanskelige forholdet mellom Oksana og Mykola, hennes ukrainske kjæreste. Romanen forteller med dyp innsikt, men også humor om den dobbelt utsatte posisjonen det er å være kvinnelig poet fra Ukraina. Ikke bare skriver man på et språk som ingen har hørt om, som kvinne må man finne seg i å bli misbrukt av menn som har blitt misbrukt av kolonimakten.

Kombinasjonen av en brutal kjærlighetshistorie med diskusjonen av den nasjonal idé er sentral for romanen. På den ene siden blir den nasjonale idéen presentert som noe typisk for kulturelt bevisste ukrainske kvinner: fortellerstemmen siterer en venninne som uttaler at de ikke forelsker seg i menn, men i den nasjonale idéen. Dette blir framstilt som et romantisk offer på nasjonens alter. På den andre siden det frigjørende, feministiske perspektivet. Zabuzjko bruker et språk som tidligere har vært reservert mannlige forfattere, og inkluderer en rekke tabuer som kvinnelig seksuell tilfredsstillelse og menstruasjon.

Litteraturviteren Uilleam Blacker påpeker at selv om Zabuzjko vanligvis blir framstilt som en feministisk pioner i Ukraina, så er hennes tekster i realiteten ambivalente i forholdet til feministiske idéer. Han identifiserer en spenning hos Zabuzjko mellom ønsket om å finne en distinkt kvinnelig stemme, som kan representere en avskjed med den mannsdominerte ukrainske litterære tradisjonen, og på den andre siden, hennes respekt for de nasjonale tradisjonene og ønske om å bevare dem. Zabuzjko løser ikke dette dilemmaet, men det er nettopp denne spenninga som gjør hennes tekster så særegne. Hun uttrykker på en egen måte den postkolonialistiske kvinnens traumatiske, komplekse erfaring med kropp, sex og kjønn.[22]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
  • I 2004 European Grand Prix For Poetry by the Academy «Orient-Ocident», pris av International Festival “Poetry Nights at Curtea d’Arges” (Romania).[23][24]
  • I 2004 Milena Jesenska Fellowship in Journalism pris av the European Cultural Foundation and the Institute of Human Science in Vienna (Austria).[25]
  • "The Museum of Abandoned Secrets" awarded The Best Book of The Year 2010 Prize by Correspondent magazine[26]
  • Omelyan and Tetyana Antonovych International Foundation Award for Notre Dame d’Ukraine [27]
  • I 2002 MacArthur Grant [28]
  • 3 klasse av Fyrstinne Olgas orden (by Decree of President of Ukraine from January, 16, 2009)
  • I 2013 the ANGELUS Central European Literature Award [29]
  • I 2021 fikk hennes novellesamling “Your Ad Could Go Here” prisen AAUS (American Assoiciation for Ukrainian Studies)[30]

Bibliografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • 1996: Feltstudier av ukrainsk sex (roman)
  • 2003: Søster, søster (noveller)
  • 2007: Notre Dame d’Ukraine (sakprosa)
  • 2009: Museet for etterlatte hemmeligheter (roman)
  • 2022: Min lengste reise (essaysamling). Oversatt til norsk av Martin Paulsen. Kagge forlag.[33]

Tekster oversatt til engelsk

[rediger | rediger kilde]
  • O. Zabuzhko Girls, translated by Askold Melnyczuk.
  • O. Zabuzhko I, Milena in: The Third Shore: Women's Fiction from East Central Europe (Writings from an Unbound Europe) (Paperback) by Agata Schwartz, Luise von Flotow. Also found in: Two Lands, New Visions: Stories from Canada and Ukraine by Janice Kulyk Keefer (Editor), Solomea Pavlychko (Editor).
  • O. Zabuzhko Fieldwork In Ukrainian Sex, translated by Halyna Hryn. Las Vegas: AmazonCrossing, 2011
  • A Kingdom of Fallen Statues. Poems and Essays by Oksana Zabuzhko Transl. by Marco Carynnyk, Askold Melnyczuk, Michael M.Naydan, Wanda Phipps, Lisa Sapinkopf, Douglas Burnet Smith, and Virlana Tkacz. Toronto: Wellspring Ltd., 1996
  • O. Zabuzhko The Museum of Abandoned Secrets, translated by Nina Shevchuk-Murray. Las Vegas: AmazonCrossing 2012
  • O. Zabuzhko novellesamling "Your Ad Could Go Here" translated by Halyna Hryn 2014 [34][35]
  • No guilty people in the world? Reading Russian literature after the Bucha massacre - The Times Literary Supplement, 22. april 2022

Oversettelser til ukrainsk

[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
  • MacArthur Grant[36]
  • Antonovych International Foundation Prize[37]
  • Ukrainas nasjonalpris[38]
  • Nasjonal dronning Olhas orden (av president av Ukraina fra 16. januar 2009)[39]
  • ANGELUS Central European Literature Award[40]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Oksana Sabuschko, Munzinger IBA 00000026446, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 128349832, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Open Ukraine, «Famous Ukrainian writer Oksana Zabuzhko became Angelus Literature Award laureate», besøkt 26. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Oksana Zabuzhko», publisert i The Literary Encyclopedia, besøkt 6. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Universitetet i iKwaZulu-Natali, «Oksana Zabuzhko», besøkt 26. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Los Angeles Review of Books, «Wildly Intertwined: On Oksana Zabuzhko’s “Your Ad Could Go Here: Stories”», besøkt 6. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ NV, «alyona alyona і Оксана Забужко. Оголошено переможниць премії Women in Arts 2020», besøkt 26. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ NTB (7. november 2022). «Ukrainske Oksana Zabuzjko til Norge – samtaler med Åsne Seierstad». Samtiden. Besøkt 16. februar 2023. 
  10. ^ Paulsen, Martin (1. oktober 2022). «Oksana Zabuzjko». Store norske leksikon. Besøkt 11. oktober 2022. 
  11. ^ «Оксана Забужко». Збруч (på ukrainsk). Besøkt 11. oktober 2022. 
  12. ^ «Reading Russian literature after the Bucha Massacre». TLS (på engelsk). Besøkt 11. oktober 2022. 
  13. ^ ««Ніжна прошивка, яка чітко бетонується на ціле життя, - Луцьк». Оксана Забужко. ЦИТАТНИК». Перший канал соціальних новин. Besøkt 16. februar 2023. 
  14. ^ «Ілля Гурнік, Оксана Забужко. Ієрихонські трубачі. Код Гурніка.». UMKA. Besøkt 16. februar 2023. 
  15. ^ «Надія Забужко: Доньку захищала на рівні ЦК | Як справи - Київ». kakdela.kiev.ua. Besøkt 16. februar 2023. 
  16. ^ «Музей покинутих секретів Ростислава Лужецького». Варіанти (på ukrainsk). Besøkt 30. mars 2023. 
  17. ^ https://bokmassan.se/programs/oppningsseminarium-litteraturen-ger-rost-at-ukraina/. 
  18. ^ «Забужко до Європарламенту: Багато життів можна було б врятувати, якби ЄС і США прокинулися 8 років тому». chytomo.com (på ukrainsk). 9. mars 2022. Besøkt 16. februar 2023. 
  19. ^ «Krigens stemmer». Norsk Litteraturfestival. Arkivert fra originalen 30. mars 2023. Besøkt 30. mars 2023. 
  20. ^ «Museet for etterlatte hemmeligheter». Kagge. Arkivert fra originalen 30. mars 2023. Besøkt 30. mars 2023. 
  21. ^ «Oksana Zabuzhko. Planeta Polyn. (Planet Wormwood)». UMKA. Besøkt 30. mars 2023. 
  22. ^ 2
  23. ^ «Oksana Zabuzhko - awards». zabuzhko.com. Besøkt 16. februar 2023. 
  24. ^ «Search - Poetry International». www.poetryinternational.com. Besøkt 16. februar 2023. 
  25. ^ «Oksana Zabuzhko - awards». zabuzhko.com. Besøkt 16. februar 2023. 
  26. ^ «Oksana Zabuzhko - awards». zabuzhko.com. Besøkt 16. februar 2023. 
  27. ^ «Антоновичі Омелян і Тетяна». library.ukma.edu.ua (på ukrainsk). Besøkt 16. februar 2023. 
  28. ^ «Oksana Zabuzhko in Conversation» (på engelsk). Besøkt 16. februar 2023. 
  29. ^ «Famous Ukrainian writer Oksana Zabuzhko became Angelus Literature Award laureate - News - Open Ukraine: Arseniy Yatsenyuk Foundation». openukraine.org. Arkivert fra originalen 13. oktober 2022. Besøkt 16. februar 2023. 
  30. ^ «Prizes». The American Association for Ukrainian Studies (på engelsk). Besøkt 14. desember 2022. 
  31. ^ «Забужко відзначили почесною нагородою Варшавського книжкового ярмарку». chytomo.com (på ukrainsk). 26. mai 2022. Besøkt 14. desember 2022. 
  32. ^ «Oksana Zabuzhko received the Stanisław Vincenz Polish Award». chytomo.com (på engelsk). 21. november 2022. Besøkt 14. desember 2022. 
  33. ^ «Oksana Zabuzjko». Kagge. Besøkt 11. oktober 2022. 
  34. ^ «“Your Ad Could Go Here”». Literary Hub (på engelsk). 25. juni 2020. Besøkt 16. februar 2023. 
  35. ^ «Your Ad Could Go Here: Stories». Goodreads (på engelsk). Besøkt 16. februar 2023. 
  36. ^ «Oksana Zabuzhko - awards». zabuzhko.com. Besøkt 11. oktober 2022. 
  37. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. oktober 2022. Besøkt 11. oktober 2022. 
  38. ^ [1]
  39. ^ [2]
  40. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. oktober 2022. Besøkt 11. oktober 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]