Privatisering

TAP Portugal, et privatisert portugisisk flyselskap

Privatisering er et begrep som benyttes når det offentlige fullt ut lar markedet overta ansvaret for en oppgave både på produsentsiden og på etterspørselsiden.^[1]^[2] Ett av de få eksemplene på dette er opphevelsen av det kommunale kinomonopolet. Det har gitt spillerom for private aktører som selger kinofremvisning i en rekke norske byer.^[3]

I noen politiske sammenhenger brukes ordet når private bedrifter overta ansvar for vare- og tjenesteproduksjon som tidligere har vært produsert av offentlig sektor. Andre vil si at det da er snakk om konkurranseutsetting, og forbeholder begrepet privatisering til situasjoner der markedet overtar hele ansvaret.^[1]

Ordet har også en annen betydning, det å flytte en handling fra den offentlige til private sfære.

Etymologi

Ordet privatisering ble første gang brukt av magasinet The Economist for å beskrive Nazi-Tysklands økonomi på 1930-tallet.^[4]^[5] Det er usikkert hvorvidt magasinets bruk av ordet var en nyvinning eller om ordet bare er lånt fra tysk, hvor det har vært i bruk siden 1900-tallet.^[6]

Begrepet ble deretter tatt i bruk av den østerriksk-amerikanske samfunnsviteren Peter Drucker på 1950-tallet i hans bøker om næringslivsledelse (management). Drucker insisterte imidlertid på å bruke ordet re-privatisering (etter det tyske Reprivatisierung), ettersom han påpekte at privat tjenesteproduksjon hadde vært det normale, kun avbrutt av noen få tiår med iver etter offentlig eierskap på midten av 1900-tallet. Drucker begrunnet behovet for privatisering med at privat næringsliv var mer effektivt enn det offentlige i nær sagt alle former for produksjon.

Referanser

^ ^a ^b «FAKTA: Konkurranse-utsetting og privatisering». Manifest Tankesmie. 11. juli 2011. Arkivert fra originalen 27. november 2020. Besøkt 6. juni 2016.
^ Fiskdal, Baard (2014). Myter og Fakta om Konkurranse (PDF). Oslo: NHO Service. s. 4–5. ^{[død lenke]}
^ Hanne Bogen og Torgeir Nyen (1998). «Privatisering og konkurranseutsetting i norske kommuner» (PDF). Fafo-rapport 254.
^ Edwards, Ruth Dudley (1995). The Pursuit of Reason: The Economist 1843–1993. Harvard Business School Press. s. 946. ISBN 978-0-87584-608-8.
^ Compare Bel, Germà (2006). «Retrospectives: The Coining of 'Privatisation' and Germany's National Socialist Party». Journal of Economic Perspectives. 20 (3): 187–94. doi:10.1257/jep.20.3.187.
^ Kämmerer, Jörn Axel (2001). Privatisierung: Typologie – Determinanten – Rechtspraxis – Folgen. Mohr Siebeck Verlag. s. 7. ISBN 978-3-16-147515-3.

[:0-1] «FAKTA: Konkurranse-utsetting og privatisering». Manifest Tankesmie. 11. juli 2011. Arkivert fra originalen 27. november 2020. Besøkt 6. juni 2016.

[2] Fiskdal, Baard (2014). Myter og Fakta om Konkurranse (PDF). Oslo: NHO Service. s. 4–5. ^{[død lenke]}

[3] Hanne Bogen og Torgeir Nyen (1998). «Privatisering og konkurranseutsetting i norske kommuner» (PDF). Fafo-rapport 254.

[4] Edwards, Ruth Dudley (1995). The Pursuit of Reason: The Economist 1843–1993. Harvard Business School Press. s. 946. ISBN 978-0-87584-608-8.

[5] Compare Bel, Germà (2006). «Retrospectives: The Coining of 'Privatisation' and Germany's National Socialist Party». Journal of Economic Perspectives. 20 (3): 187–94. doi:10.1257/jep.20.3.187.

[6] Kämmerer, Jörn Axel (2001). Privatisierung: Typologie – Determinanten – Rechtspraxis – Folgen. Mohr Siebeck Verlag. s. 7. ISBN 978-3-16-147515-3.

[1]