Rajiv Gandhi

Rajiv Gandhi
Født		20. aug. 1944[1][2][3][4] Mumbai[5]
Død		21. mai 1991[1][2][5][4] (46 år) Sriperumbudur[5][6]
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Indias utenriksminister (1987–1988) Indias statsminister (1984–1989) medlem av Lok Sabha (1981–1991) Leader of the Opposition (1989–1990) President of the Indian National Congress (1985–1991) Member of the 9th Lok Sabha (9th Lok Sabha, 1989–1991) Member of the 7th Lok Sabha Member of the 8th Lok Sabha Indias utenriksminister (1984–1985)
Utdannet ved		Trinity College[5] Imperial College London[5] The Doon School[5] University of Cambridge[5] Welham Boys' School
Ektefelle		Sonia Gandhi (1969–1991)[5]
Far		Feroze Gandhi[5]
Mor		Indira Gandhi[5]
Søsken		Sanjay Gandhi[5]
Barn		Rahul Gandhi[7] Priyanka Vadra[7]
Parti		Kongresspartiet[5]
Nasjonalitet		India (1950–)[5][6] Britisk India (–1947)[5] Unionen India (1947–1950)
Gravlagt		Raj Ghat
Utmerkelser		Augusto César Sandino-ordenen[5] Indira Gandhi-prisen (1991)[5] Bharat Ratna (1991)[5]
Signatur
Rajiv Gandhi på Commons

Rajiv Gandhi (født 20. august 1944, død 21. mai 1991) var en indisk politiker. Han var statsminister fra 1984 til 1989. Rajiv Gandhi var sønn av Indira Gandhi, og var gift med Sonia Gandhi. Han ble myrdet av tamilske separatister fra Sri Lanka.

Rajiv Gandhi ble den yngste statsministeren India har hatt da han tok over rollen etter at moren ble drept.

Rajiv Gandhi var født som sønn av Indira og Feroze Gandhi og dattersønn av Jawaharlal Nehru, som alle var aktive i den indiske selvstendighetsbevegelse. Broren Sanjay Gandhi ble født to år etter. Familien bodde i Allahabad og Lucknow før Indira Gandhi reiste fra ektemannen med sønnene og bodde hos Nehru, som da var blitt den første indiske statsministeren, i Delhi.

Rajiv ble utdannet ved kostskolene Welham Boys' School og The Doon School i Dehradun før han ble sendt til London i 1961 for videre utdanning. I 1962 fikk han tilbud om å studere ingeniørfag ved Trinity College i Cambridge. Rajiv var ved Cambridge frem til 1965, og ved Imperial College London i ett år fra 1966. Han forlot begge universiteter uten noen grad. I Cambridge møtte han Antonia Màino, en språkelev fra Italia, som han senere giftet seg med. Hun skiftet da navn til Sonia Gandhi. De fikk to barn, Rahul og Priyanka.

Rajiv Gandhi viste ingen interesse for politikk, men ble flyver for Indian Airlines.

Etter at Sanjay Gandhi omkom i en flyulukke i 1980 tok Rajiv motvillig over brorens rolle i politikken etter press fra kongresspolitikere og fra sin mor. Han stilte til valg i Amethi, Sanjay Gandhis tidligere sete, og slo Sharad Yadav fra Janata Dal. Han tok også over rollen som president i Indian Youth Congress, ungdomsavdelingen til Kongresspartiet. I 1982 deltok han i komiteen som organiserte Asialekene.

Indira Gandhi ble drept 31. oktober 1984 av to av sine livvakter, som var sikher, etter «Operation Blue Star» der den indiske hær hadde inntatt hovedhelligdommen for sikhene, Det gyldne tempel, med makt. Oppfordret av president Giani Zail Singh og vennen og ministeren Buta Singh tok Rajiv Gandhi over statsministerembetet noen timer etter at hun døde. Da sikher ble drepte i opptøyer som «hevn» for attentatet mot Indira Gandhi, hendelser som i mange tilfeller hadde hjelp fra Kongressparti-ledere,^[8] skal sønnen ha sagt «når et kjempetre faller, rister grunnen».^[9]

Kort tid etter å ha blitt statsminister, og mot slutten av den femårige Lok Sabha-perioden, skrev Rajiv Gandhi ut nyvalg. Rajiv Gandhi ble offisielt partileder for Kongresspartiet. Partiet vant en enorm seier, den største i indisk historie, og Rajiv Gandhi fikk et stort politisk handlingsrom.^[10] Gandhi hadde nytte av sympatibølgen etter at moren var blitt drept, men også av at han var ung og ikke hadde bånd til eldre politikk og korrupsjon.^[11]

Som statsminister øket Rajiv Gandhi støtte til vitenskap, teknologi og industri, og liberaliserte import ved å redusere bruk av kvoter, lisenser og avgifter.^[12] Særlig telekommunikasjon og datamaskiner ble mer viden spredt, ved dannelsen av telefonselskapet MTNL og «public call offices» (PCO), offentlige telefoner, over store deler av landsbygden.^[13] En ny nasjonal utdanningsstrategi (National Policy on Education) skulle gi alle barn utdanning opp til fjorten års alder. Jawahar Navodaya Vidyalaya ble opprettet for å hjelpe fattige barn fra landsbygden med gratis skole, kost og losji.^[14]

Gandhi forbedret forholdet mellom India og USA, som var blitt svekket av de nære bånd landet hadde til Sovjetunionen. I 1987 inngikk han en avtale med Sri Lanka ved president J.R. Jayewardene. Avtalen skulle få slutt på borgerkrigen i landet med militærbidrag fra India gjennom Indian Peace Keeping Force. Bruken av indiske soldater som etterhvert begynte å kjempe mot LTTE var svært upopulær i deler av India, særlig i Tamil Nadu.^{[trenger referanse]}

I 1987 kom Bofors-affæren for dagen. Ledende politikere i India og Sverige ble beskyldt for å ha fått godtgjørelser etter at de indiske styresmakter bestilte haubitser fra det svenske selskapet Bofors AB. Gandhis tilknytning til skandalen ødela bildet av han som en ærlig, «ren» politiker.^{[trenger referanse]} Ved valget i 1989 gikk Kongresspartiet kraftig tilbake i forhold til opposisjonen Janata Dal ledet av V.P. Singh, den tidligere finansministeren under Gandhi som hadde begynt å avdekke skandalen.

I 1991 drev Gandhi valgkamp for Kongresspartiet. Da han var i Sriperumbudur i Tamil Nadu ble han og over tjue andre drepte i et selvmordsangrep. Den unge drapskvinnen Thenmozhi Rajaratnam var en srilankisk tamil knyttet til LTTE. Drapet var en hevn for den indiske militæroperasjonen på Sri Lanka.^[15]