Rallarvegen (Bergensbanen)

må ikke forveksles med Rallarveien langs Ofotbanen i Narvik og Kiruna kommuner.

Rallarvegen er navnet på anleggsveien som ble anlagt omkring forrige århundreskifte i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. Veien er 80 km lang, og går fra Haugastøl over Finse til Myrdal, og videre bratt gjennom 21 hårnålssvinger langs Flåmsbanen ned til Flåm ved Sognefjorden, den siste delen som kommunal vei (Kv1409 i Aurland). Det er også en vei fra Voss til Upsete på vestsiden av Gravhalstunnelen.^[1] Navnet på veien kommer av rallar, et tradisjonelt navn på anleggsarbeidere.

Byggingen av Rallarvegen startet i 1890-årene, og første strekning som sto klar, var veien fra Raundalen til Upsete i 1895, vest for Gravhalsen tunnel. Veien fra Flåm til Myrdal og Hallingskeid sto klar i 1898, og i 1902 var veien bygget helt frem til Haugastøl. Byggingen ble i stor grad utført som manuelt arbeid. På grunn av snøforholdene ble arbeidet utført i sommermånedene, fra juni til oktober. I starten ble materialer trukket opp på fjellet med hest fra Granvin, Flåm og Hallingdal. Etter hvert som jernbanen stod klar, ble jernbanen brukt til å transportere materiale. Langs jernbanen ble det anlagt anleggsbrakker, hestestaller, vannverk, telefonlinjer og kraftverk. Det er anslått at det var rundt 2400 menn (rallare) i arbeid på fjellet.^[1]

Veien eies og vedlikeholdes av Jernbaneverket ^[1] ifølge en avtale fra 1912, «saaledes at veien blir let trafikabel for fotgængere». I flere perioder har også blant annet frivillige, Turistforeningen og kommunene bidratt til vedlikeholdet. Det brukes nå bare metoder og materialer som fantes da veien ble bygd: dreneringsrør av plast fra 1980-årene planlegges fjernet og erstattet med tørrsteinsmuring. Vedlikeholdet prioriterer bevaring av veien som kulturminne.^[2]

I slutten av 1960-årene tok redaktør og tidligere leder i Norske Ungdomsherberger Odd Strand initiativ til å anlegge sykkelsti langs den gamle anleggsveien. Arbeidet ble utført på dugnad fra 1970, og fullført i august 1974.^[3] Veien har siden blitt en av Norges mest populære sykkelveier, og den suverent mest populære sykkelturen i den norske fjellheimen; over 20 000 sykler veien hvert år.^[4] Veien går gjennom variert og storslått terreng, og gir et enestående og imponerende inntrykk av veibygging med enkle midler og ren håndkraft. Standarden er mange steder god grusvei, mens i bratte partier vasker vårflommen mange steder bort grusen og etterlater pukk eller i verste fall rullestein. Det er lite sikring mot utforkjøring.

• Fjord Tours om Rallarvegen
• Rallarvegen på OpenStreetMap