Roy Harper

Roy Harper
Født		12. juni 1941[1] (83 år) Manchester[2]
Beskjeftigelse		Sanger og låtskriver, musiker, gitarist, plateartist
Utdannet ved		King Edward VII and Queen Mary School
Nasjonalitet		Storbritannia
Utmerkelser		MOJO Awards
Musikalsk karriere
Sjanger		Folkemusikk
Instrument		Gitar
Aktive år		1964–
Plateselskap		I.R.S. Records, Beggars Banquet Records, Chrysalis, Liberty Records
Nettsted		http://www.royharper.co.uk/
IMDb		IMDb
Roy Harper på Commons

Roy Harper (født 12. juni 1941 i Rusholme, en drabantby til Manchester i Lancashire, England), er en engelsk sanger, gitarist og komponist innenfor genrene folkemusikk og rock. Harper er også kjent for sitt årelange samarbeid med Jimmy Page i Led Zeppelin og David Gilmour i Pink Floyd.

Hans mor, Muriel Harper, døde da Harper var fire år, og han vokste opp i Blackpool sammen med sin bror, far og stemor, som var medlem av Jehovas vitner. Forholdet til stemoren ble anstrengt og vanskelig, noe som også avspeiler seg i artistens mange religionskritiske tekster.

I tiårsalderen begynte Harper å spille skifflemusikk med broren David, men ble nysgjerrig på kildene for Lonnie Donegans sanger, og fikk øynene opp for amerikanske bluesgitarister som Big Bill Broonzy, Bukka White, Leadbelly og Snooks Eaglin.

Tolv år gammel brente Harper ned skolens cricketpaviljong og poengtavle. Han sluttet skolen som femtenåring, og løy på alderen for å komme inn i det britiske Royal Air Force (RAF). Han ønsket å bli jagerflyver, men forlot militæret som vanlig kadett. Etter å ha blitt dimittert haiket han i lengre tid rundt i Europa.

I 1964 ble Harper med i en viseklubb kalt Soho Folk Club, hvor han blant annet møtte Bert Jansch og Davey Graham. Hit kom også Nick Drake, som i sin tur lot seg påvirke av Roy Harper. Viseklubben ble drevet av Andy Matteou, som brukte kjellerlokalet under foreldrenes greske restaurant «Les Cousins» til dette formålet.

Harper ble en av klubbens mest populære artister. Han ble oppdaget av Peter Richards, som ga ham platekontrakt med Strike Records. Harpers første album, The Sophisticated Beggar, ble spilt inn på en enkel Revox-båndspiller i 1966. CBS hyrte inn plateprodusenten Shel Talmy for hans neste album, Come out Fighting Genghis Smith, som ble gitt ut i 1968. Nå begynte han også regelmessig å opptre på frikonserter i Hyde Park i London.

I 1969 kom albumet Folkjokeopus, som inneholdt den nesten 18 minutter lange «McGoohan's Blues». Tittelen henspilte på skuespilleren Patrick McGoohans rolle i BBCs fjernsynsserie «The Prisoner».

Roy Harper gjestet Viseklubben Dolphin i Oslo, hvor han blant annet ble kjent med visesangeren Lillebjørn Nilsen. Nilsen viste ham ulike felestemminger og fikk til gjengjeld lære forskjellige åpne stemminger av gitaren. Nilsen lærte dessuten en sang av Roy Harper, «On the First Day of April», som han oversatte til «Ravneferd» og spilte inn på sitt debutalbum Tilbake, som kom ut i 1970.

Fredag 23. januar 1970 ble det holdt visekonsert i Universitetets Aula med Roy Harper, hvor Lillebjørn Nilsen og Finn Kalvik også var med. Roy Harpers besøk falt i tid sammen med fremveksten av den såkalte visebølgen i Norge, og NRK Fjernsynet gjorde opptak med ham i anledning konserten.

Finn Kalvik har spilt inn sin norske versjon av Don't You Grieve (Kjære ikke gråt).^[3]

Roy Harpers første USA-turné kom i forbindelse med utgivelsen av hans fjerde studioalbum, Flat Baroque and Berserk, i 1970. På en av låtene, «Hell's Angels», fikk han hjelp av The Nice, en avantgardistisk rockegruppe. Med dette albumet ble Harper knyttet til Harvest Records som sorterte under EMI-gruppen.

I anledning opptredenen på Bath festivalen i Somerset i 1970, tilegnet Led Zeppelin en låt til Roy Harper, nemlig bluesartisten Bukka Whites «Shake 'Em On Down». Senere la de fragmenter av denne og andre bluesfragmenter til grunn for en ny komposisjon; «Hats Off to Harper». Sangen kom med på albumet Led Zeppelin III. Ifølge Jimmy Page beundret bandet mest av alt måten Harper sto fast ved sine prinsipper og nektet å la karrieren bli styrt av kommersielle interesser i platebransjen.

Roy Harper opptrådte flere ganger på konserter sammen med Led Zeppelin. Blant annet kan han sees som bakgrunnssanger i konsertfilmen The Song Remains the Same (1976).

Jimmy Page tok også del i innspillingen av Roy Harpers album Stormcock (1971), hvor han ble kreditert som «S. Flavius Mercurius».

Lifemask er et film-musikkalbum basert på Harpers rolle som Mike Preston i John Mackenzies film Made (1972). Dernest fulgte Valentine, som ble utgitt på Valentinsdagen 14. februar 1974 hvor gitarist Jimmy Page nok en gang medvirket. I forbindelse med lanseringen ble det arrangert en konsert, senere omtalt som «The Valentine gig» i Rainbow Theatre i London med Harper, sang og gitar, Page sologitar, John Bonham på akustisk gitar, Ronnie Lane på bass, Keith Moon på trommer. Konsertalbumet Flashes from the Archives of Oblivion fulgte like etter med opptak både fra «The Valentine gig» i Rainbow Theatre og fra konserten med Page i Royal Albert Hall i 1973.

I 1975 dukket Roy Harper opp som vokalist for Pink Floyd på låta «Have a Cigar» på albumet Wish You Were Here, fordi Roger Waters mistet stemmen under innspillingen av «Shine On You Crazy Diamond». Til gjengjeld hjalp David Gilmour til med Harpers neste album, HQ, sammen med bandet Trigger (Chris Spedding, gitar, Dave Cochran, bass og Bill Bruford, trommer, og Led Zeppelins bassist John Paul Jones. HQ kom også opp med Harpers hitsingel «When An Old Cricketer Leaves The Crease». Harper og Gilmour skrev sammen sangen «Short and Sweet» for Gilmours første soloplate (1978).

I kjølvannet av Bullinamingvase (1977) truet Watford Gap Service Station med søksmål pga. tekstpassasjen «Watford Gap/A plate of grease and a load of crap...»). De tvang Harper til å utelate sangen ved fremtidige, britiske utgivelser. Sangen har likevel dukket opp igjen i England ved senere gjenutgivelser på CD og via amerikanske LP-utgivelser. På en annen av sangene på albumet «One of Those Days in England» synger Linda og Paul McCartney bakgrunnsvokal. Som singel nådde denne Top 40-listene i England.

I perioden 1975 til 1978 tilbrakte Roy Harper mye tid i USA. I april 1978 ble han invitert av Jimmy Page til å hjelpe ham å skrive tekster for det neste Led Zeppelin-albumet. Samarbeidet kom istand på grunn av Robert Plants selvpålagte taushet, etter at hans fem årige sønn, Karac, døde av infeksjon i magen året før. Så dukket uventet gruppas vokalist opp igjen, og prosjektet med Roy Harper ble skrinlagt.

Åttiårene startet med Harpers utgivelse av albumet The Unknown Soldier, som også skulle bli hans siste for Harvest Records. Her synger han blant annet duett med Kate Bush på «You». Harper hadde allerede bidratt med bakgrunnsvokal på Kate Bush’ «Breathing» på albumet Never for Ever.

I 1982 utga Harper albumet Work of Heart på sitt eget plateselskap, Public Records, som han hadde opprettet sammen med Mark Thompson. LP-en ble av Derek Jewell i The Sunday Times valgt til «Årets album» i 1982. Den opprinnelige demoversjonen av albumet ble i 1984 utgitt i et begrenset opplav på 830 under tittelen Born in Captivity.

I april 1984 fremførte Roy Harper og David Gilmour sangen «Short and Sweet», som de skrev sammen i løpet av Gilmours tre kvelder på The Hammersmith Odeon. Senere tok han også del i konserfilmen David Gilmour Live 1984. Samme år turnerte Roy Harper Storbritannia sammen med Jimmy Page, hovedsakelig med akustiske instrumenter, som oftest under forskjellige navn som The MacGregors og Themselves. I 1985 utga de to albumet Whatever Happened to Jugula?, som førte til fornyet oppmerksomhet omkring Roy Harpers musikk. Selve omslaget hadde design som en forstørret sigarettpapireske.

Etter suksessen med Whatever Happened to Jugula? ble Roy Harper på nytt knyttet til EMI, som i 1986 utga konsert-albumet In Between Every Line, som var tatt opp under årets Cambridge Folk Festival. I 1988 kom studioalbumene Descendants of Smith og Loony on the Bus, som egentlig skulle vært utgitt i 1977, men som var blitt holdt tilbake på grunn av uoverensstemmelser mellom artisten og EMI-gruppen. Det gode forholdet til EMI ble kortvarig, og allerede fra 1985 var flere av Harpers tidligere album blitt gjenutgitt av Awareness Records.

I nittiårene ga Harper ut fire studioalbum: Once (1990), Death or Glory? (1992), Commercial Breaks (1994) og The Dream Society (1998), og hele åtte konsertalbum: Unhinged (1993), Live At Les Cousins (1996), og seks individuelle CD-er med konsertopptak fra BBC (1997).

I tillegg utga Harper konsertvideoen Once (1990), én maxi-EP; Burn the World (1990), én CD-singel «The Methane Zone» (1992), én konsert-CD / konsertkassett kalt Born in Captivity II (1992), én Limited Edition-utgivelse av et samlealbum An Introduction to ..... (1994), en diktsamling og resitasjoner Poems, Speeches, Thoughts and Doodles (1997), og en gjenutgivelse av Descendants of Smith, som først ble utgitt i 1986, men denne gang under ny tittel; Garden of Uranium (1999). I 1994 ble de fleste av Roy Harpers tidligere LP-er gjort tilgjengelige på CD gjennom hans eget selskap Science Friction.

Once, inneholdt musikalske bidrag fra David Gilmour, Kate Bush og Nigel Mazlyn Jones, og ble en relativt vellykket. Albumet etter, Death or Glory? fra 1992 inneholder en rekke sanger og resitasjoner med referanse til personlig tap og smerte.

Utover i 1990-årene øvet Roy Harper musikalsk innflytelse på en yngre garde musikere, som laget sine egne versjoner av sangene hans, eller inviterte ham som gjesteartist på egne album. talte inn et sporet «Time» for The Tea Partys album ved samme navn (1995), og hjalp gruppa med å skrive og synge tittellåta «Alhambra» (1995) på deres neste LP. På «The Edges of Twilight» (1995) resiterte Harper sin egen «Bad Speech» fra Whatever Happened to Jugula?. Anathema spilte på albumet Eternity inn en coverversjon av Roy Harpers «Hope».

Harper sang Jethro Tulls «Up the 'Pool» på deres tributtalbum To Cry You A Song – A Collection Of Tull Tales (1996). To år senere, i 1998, gjengjeldte Jethro Tulls Ian Anderson bidraget med å spille tverrfløyte på sangen «These Fifty Years» på Harpers konseptalbum, The Dream Society, basert på Harpers liv, spesielt ungdomsårene.

Andre musikere som har utgitt coverversjoner av Roy Harpers sanger i dette decenniet er Dean Carter, Ava Cherry & The Astronettes, Green Crown, The Kitchen Cynics, The Levellers, Roydan Styles og Pete Townshend i The Who

I 2000 utga Roy Harper det nesten gjennomført akustiske albumet The Green Man med assistanse fra Jeff Martin fra The Tea Party på gitar, hurdy gurdy og flere andre instrumenter.

I juni 2001 feiret Harper sin 60-årsdag med en konsert i Londons Royal Festival Hall med en rekke gjesteartister. Konsertopptaket Royal Festival Hall Live – June 10th 2001 ble like etter utgitt på en dobbel-CD.

I 2003 utga Harper boka The Passions of Great Fortune i stort format med alle tekster til hans album- og singelutgivelser frem til da, og med fotografier og kommentarer til sangene.

I april 2005 utga han i protest mot invasjonen i Irak i 2003 en 13 minutter lang CD-singel, The Death of God. Med ham på gitar er Matt Churchill, som også har deltatt i mange av Harpers sceneopptredener. I mai 2005 kom albumet Counter Culture, et dobbelt samlealbum med sanger fra de siste 35 årene av hans karriere. Counter Culture oppnådde fem stjerner ved anmeldelsen i Uncut. For å hjelpe World Wide Fund for Nature (WWF) og Ulster Wildlife Trust, resiterte også Harper «Jabberwocky» på The Wildlife Album (2005).

I 2006 utga Harper sin første DVD, Beyond the Door, med opptak fra en konsert i den irske folkemusikklubben «De Barra's» i Clonakilty i Cork i 2004. Sammen med CD-en fulgte også en 10 spors audio CD, som fikk fire stjerne bade i Mojo Magazine, Uncut og i Classic Rock, som i tillegg kåret den til beste musikk-DVD of the month.

• Albumet HQ ble kåret til Record Of The Year i Portugal i 1975. Samme år mottok han også en liknende utmerkelse fra Finland for samme plate.
• Work of Heart ble av The Sunday Times’ kåret til Album of the Year i 1982.
• For en 40-årig innflytelsesrik, individuell og kompromissløs platekarriere ble Roy Harper i 2005 tildelt Mojo Hero Award^[4] av redaksjonen i Mojo Magazine 16. juni 2005. Tildeling fant sted i Porchester Hall, hvor prisen ble overrakt Harper av hans venn og samarbeidspartner gjennom mange år, Jimmy Page.

En av Roy Harpers sønner, Nick Harper, er også blitt en suksessrik musiker og komponist. Fra tid til annen turnerer også far og sønn sammen og Nick har siden 1985 også fått opptre på enkelte av farens plater.

• 1966 – Sophisticated Beggar
• 1968 – Come out Fighting Ghengis Smith
• 1969 – Folkjokeopus
• 1970 – Flat Baroque and Berserk
• 1971 - Stormcock (album)|Stormcock
• 1973 – Lifemask
• 1974 – Valentine
• 1975 – HQ (US tittel: When An Old Cricketer Leaves The Crease)
• 1977 – Bullinamingvase (US tittel: One of those Days in England)
• 1980 – The Unknown Soldier
• 1982 – Work of Heart
• 1984 – Born in Captivity
• 1988 – Descendants of Smith
• 1988 – Loony on the Bus
• 1990 – Once
• 1992 – Death or Glory?
• 1994 – Commercial Breaks (Ikke utgitt album fra 1977. 9 av 12 spor er utgitt på albumet Loony on the Bus)
• 1998 – The Dream Society
• 1999 – Garden of Uranium (Gjenutgivelse av Descendants of Smith)
• 2000 – The Green Man

• 1974 – Flashes From The Archives Of Oblivion
• 1986 – In Between Every Line
• 1992 - Born in Captivity II (Limited edition CD|kassett)
• 1993 – Unhinged (Utgitt versjon av Born in Captivity II)
• 1996 – Live At Les Cousins
• 1997 – The BBC Tapes – Volume I (1969 – 1973)
• 1997 – The BBC Tapes – Volume II (In Concert 1974)
• 1997 – The BBC Tapes – Volume III (BBC Sessions 1974)
• 1999 – The BBC Tapes – Volume IV (In Concert 1975)
• 1997 – The BBC Tapes – Volume V (BBC Sessions 1975 – 1978)
• 1997 – The BBC Tapes – Volume VI (In Concert 1978 with Andy Roberts)
• 2001 – Royal Festival Hall Live – June 10th 2001

• 1978 – Harper 1970-1975
• 1994 - Death or Glory? (album)|Death or Glory? (Spor 1 og 9 er remix)
• 1994 – An Introduction to .....
• 1997 – Song Of The Ages (3 CD-ers samling med intervjuer)
• 1997 – Poems, Speeches, Thoughts and Doodles (en samling talespor med noe musikk)
• 2001 – Hats Off (samling av sanger med medvirkning av andre kjente artister)
• 2001 – East Of The Sun (en samling kjærlighetssanger)
• 2002 – Today Is Yesterday (en samling demospor, ikke-utgitt og sjeldent materiale fra 1964 – 1967)
• 2005 – Counter Culture
• 2007 – From Occident to Orient. (kun japansk eksportartikkel)

• 1973 – Lifemask

• 1975 – Have a Cigar (gjestevokalist for Pink Floyd etter at Roger Waters var blitt hes.)
• 1985 – Whatever Happened to Jugula? (album sammen med Jimmy Page)
• 1995 – The Edges of Twilight (talespor som gjesteartist for The Tea Party)
• 1995 – "Time" (sang for The Tea Party på CD-en Alhambra)

• 1966 – Take Me Into Your Eyes / Pretty Baby
• 1967 – Midspring Dithering / Zengem
• 1968 – Life Goes By / Nobody's Got Any Money In The Summer
• 1972 – Bank Of The Dead / Little Lady
• 1974 – (Don't You Think We're) Forever / Male Chauvinist Pig Blues
• 1974 – Home (Live) / Home (Studio)
• 1975 – When An Old Cricketer Leaves The Crease / Hallucinating Light (live)
• 1975 – Grown-Ups Are Just Silly Children / Referendum (Legend)
• 1977 – One of Those Days in England / Watford Gap
• 1977 – One of Those Days in England / Watford Gap [DEU]
• 1977 – Sail Away / Cherishing The Lonesome
• 1978 – When An Old Cricketer Leaves The Crease / Home (studio)
• 1980 – Playing Games / First Thing In The Morning
• 1980 – Short and Sweet / Water Sports / The Unknown Soldier
• 1982 – No-One Ever Gets Out Alive / Casualty (song) (live – Glastonbury 1982)
• 1983 – I Still Care / Goodbye Ladybird (akustisk)
• 1985 – Elizabeth / Advertisement / I hate the white man (live) (12" singel)
• 1988 – Laughing Inside / Laughing Inside (akustisk)
• 1990 – Burn the World (2 track CD / EP)
• 1992 – The Methane Zone (4 track CD / singel)
• 2005 – The Death of God (2 track CD / singel)

• 2005 – The Passions of Great Fortune, Vol.1 (iTunes)

• 1984 – Stonehenge (Various Artists video)
• 1986 – Live in your Living Room
• 1990 – Once (video)
• 2006 – Beyond the Door (DVD)

• 1972 – Made
• 1976 – The Song Remains the Same

• The Song Remains Insane (s. 88-93.) Mojo Magazine #169. Desember 2007.

• Offisielt nettsted
• (en) Roy Harper – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Roy Harper på Internet Movie Database
• (en) Roy Harper hos The Movie Database
• (en) Roy Harper på Discogs
• (en) Roy Harper på MusicBrainz
• (en) Roy Harper på Songkick
• (en) Roy Harper på AllMusic
• Stormcock fanside Arkivert 17. april 2007 hos Wayback Machine.
• Roy Harper diskografi