Asaph Halls gullmedalje fra 1879. Medaljens motiv viser Royal Astronomical Societys våpen: en avbildning av William Herschels40-fots speilteleskop, og deres latinske valgspråk: Quicquid nitet notandum («Hva som enn skinner skal observeres»).
Royal Astronomical Societys gullmedalje er den høyeste av utmerkelsene som utdeles av den britiske Royal Astronomical Society. Den gis for prestasjoner innen geofysikk, solfysikk, sol-jord-fysikk, planetologi, astronomi, kosmologi, astropartikkel-fysikk og kosmokjemi. Prisen ble første gang utdelt i 1824.
I de første årene ble det hvert år ofte utdelt flere medaljer, men fra 1833 ble det bare utdelt en medalje per år. Dette forårsaket et problem da Neptun ble oppdaget i 1846, ettersom mange mente at både John Couch Adams og Urbain Le Verrier burde få en pris. En strid oppsto, og det ble ikke utdelt noen medalje for 1847. Striden ble løst ved å utdele «anerkjennelses-priser» (Testimonial Awards) i 1848 til 12 prisvinnere, inkludert Adams og Le Verrier. Fra 1849 ble prisen igjen utdelt som før, med en grense på en per år. Adams og Le Verrier fikk ikke sine gullmedaljer før henholdsvis i 1866 og i 1868, da Adams, som president, utdelte medaljen til Le Verrier.
Praksisen med å utdele en medalje per år varte fram til 1963. Dog ble to medaljer utdelt både i 1867 og 1886, og noen år ble det ikke utdelt noen medalje. Etter 1964 har det de fleste årene blitt utdelt to medaljer, en ('A') for astronomi, kosmologi, astropartikkel-fysikk og kosmokjemi, og den andre ('G') for geofysikk, solfysikk, sol-jord-fysikk og planetologi.
