Hopp til innhold

Ruth Maier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ruth Maier
Født10. nov. 1920[1]Rediger på Wikidata
Wien[2][3]
Død1. des. 1942[1]Rediger på Wikidata (22 år)
Auschwitz[4]
Oświęcim[5]
BeskjeftigelseSkribent, student Rediger på Wikidata
NasjonalitetØsterrike
Ruth Maier på Commons
Frognerparken med Vigelands «Overrasket». Ansiktet er basert på modellen Inga Syvertsen.
Snublestein ved Dalsbergstien 3

Ruth Maier (født 10. november 1920 i Wien i Østerrike, drept 1. desember 1942 i Auschwitz) var en østerriksk skribent og jødisk flyktning i Norge. Hun ble deportert og drept sammen med andre norske jøder under Holocaust i Norge.

Maiers kjæreste Gunvor Hofmo tok vare på Maiers etterlatte dagbøker og korrespondanse, som også inneholder skisser, akvareller og dikt. Etter Hofmos død tok Jan Erik Vold vare på dokumentene og overlot disse til Holocaustsenteret i 2007. Arkivet etter Maier ble i 2014 inkludert i Norges dokumentarv og dermed i UNESCOs verdensarv.[6]

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Ruth Maier ble født i en assimilert jødisk familie i Wien. Faren var Ludwig Maier (1882–1933), og moren het Irma (1895–1964). Faren var generalsekretær i den internasjonale post- og telegrafunion. Den yngre søsteren Judith var viktig for hennes oppvekst. Til henne skrev hun mange brev fra Norge til England, hvortil Judith var emigrert sammen med moren og bestemoren.[6][7]

Ruth Maier kom som flyktning til Norge i januar 1939 og bodde hos familien Strøm på Lillestrøm.[6] Ruth Maiers far kjente telegrafbetjent Arne Strøm fra sitt arbeid.[8] Maier var svært begavet og kunnskapsrik. Hennes dagbøker spenner fra 1933 til 1942. Hun studerte i Norge, og emigrerte ikke til England, selv om hun hadde visum - hun ville først ta eksamen artium. Da tyskerne invaderte Norge i april 1940 kom hun likesom de øvrige jøder Norge i faresonen. Da hun senere ville komme seg unna, var hennes visum til England allerede utløpt. Etter artium begynt hun å arbeide på en gård på Biristrand der det var organisert frivillig arbeidstjeneste. Maier ble der kjent med Gunvor Hofmo. I 1941 reiste de to til Trøndelag på gårdsarbeid. Høsten 1941 flyttet hun tilbake til Oslo der hun blant annet gikk kurs i språk, stenografi og handelsfag, samt kurs i tegning ved Kunst- og håndverksskolen.[7] Til tross fra at flere av forsøkte å gå i bresjen for henne ble hun ikke invilget visum til USA[trenger referanse] (som ikke ble med i annen verdenskrig før i desember 1941).

Hennes siste tilholdssted i Norge var et jente-internat i Dalsbergstien 3 i Oslo der hun ble hentet av politiet 26. november 1942 for transport ut av Norge med skipet DS «Donau».[9] Da hun ble ført ned trappen i Dalsbergstien av politiet spurte hennes venninner om skulle ta vare på klokken hennes til hun kom tilbake. «Jeg kommer aldri tilbake», svarte hun. Gunvor Hofmo var tilstede på kaia da «Donau» ble lastet opp.[10]

Maier ble sammen med andre kvinner og barn drept av tyskerne ved ankomst i et av Auschwitz' gasskamre.

Dagbok, snublestein, skulptur

[rediger | rediger kilde]

Ruth Maiers dagbøker og brev ble tatt vare på av dikteren Gunvor Hofmo. I 2007 ble de utgitt i bokform, redigert av Jan Erik Vold. Boken er senere oversatt til flere språk, deriblant engelsk og tysk. Vold utga i 2012 Maiers dikt i en egen samling En lys sommers usigelige smerte: dikt og prosaskisser 1939-1942.[11] Vold oppsporet søsteren Judith som hadde overlevd.[7] I dagbøkene og brevene er mange skarpe observasjoner og refleksjoner. I august 1939 noterte hun at Knut Hamsun «er fascist» og samtidig at Sult på norsk «er virkelig herlig». Maier skrev at i Hamsuns Redaktør Lynge (1893) fornemmer man allerede der «den kommende nazist».[12]

En «snublestein» ble 30. august 2010 satt ned til minne om Ruth Maier i fortauet foran det tidligere pensjonatet for jenter og unge kvinner Englehjemmet i Dalsbergstien 3 i Oslo. Det var en av de første norske «snublesteinene» som ble satt ned av den tyske kunstneren Gunter Demnig i rammen av et internasjonalt prosjekt. Statsminister Jens Stoltenberg nevnte Ruth Maier spesielt i talen på minnemarkeringen på holocaustdagen 27. januar 2012.[13]

Ruth Maier sto modell for Gustav Vigelands skulptur «Overrasket» (1942) som har stått i Vigelandanlegget siden 2002.[14][15] Ansiktet på skulpturen forestiller imidlertid Inga Syvertsen som sto modell da Vigeland påbegynte skulpturen nesten 40 år tidligere.[16] Skulpturen sto i gips på Vigelandmuseets lager inntil den ble støpt i bronse i 2002.[17] Ruth Maier var også portrettmodell for maleren Åsmund Esval.

Ruth Maiers gate på Strømmen og Ruth Maiers plass på St. Hanshaugen i Oslo (krysset Dovregata, Krumgata og Glückstads gate) er kalt opp etter henne.[18][19][20][21]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.nli.org.il, besøkt 16. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ruth_Maier[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0257274, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c «Arkivet etter Ruth Maier 1933-42 - HL-senteret». Holocaustsenteret (på norsk). Arkivert fra originalen 21. september 2021. Besøkt 5. mai 2020. 
  7. ^ a b c Banik, Vibeke Kieding (1. september 2017). «Ruth Maier». Store norske leksikon. Besøkt 5. mai 2020. 
  8. ^ «Nyheter». www.xn--lillestrmhistorielag-icc.no. Besøkt 5. mai 2020. 
  9. ^ Dagsavisen 28. januar 2012.
  10. ^ «Det er ingen hverdag mer». Klassekampen. 26. november 2012. Besøkt 7. oktober 2016. 
  11. ^ Ruth Maier, redigert av Jan Erik Vold: En lys sommers usigelige smerte: dikt og prosaskisser 1939-1942. Oslo: Gyldendal. ISBN 978-82-05-43085-3.
  12. ^ Ståle Dingstad (2021). «Ryktet om jødene: antisemittismen i norsk litteratur | Minoritetsdiskurser i norsk litteratur». Minoritetsdiskurser i norsk litteratur (på norsk). Universitetsforlaget. doi:10.18261/9788215045320-2021-07. Besøkt 7. mai 2022. 
  13. ^ Vårt Land, 28. januar 2012.
  14. ^ http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2042118.ece Aftenposten om Ruth Maier, Norges «Anne Frank»
  15. ^ http://www.vigeland.museum.no/no/vigelandsparken/andre-skulpturer Arkivert 2. oktober 2012 hos Wayback Machine. lest 3. september 2012
  16. ^ Ny Vigeland-skulptur med broket historie Stavanger Aftenblad Arkivert 30. desember 2013 hos Wayback Machine., 2. august 2002, lest 3. september 2012
  17. ^ NRK P2 7. august 2002 (lest på nett 3. september 2012)
  18. ^ «(+) Hun ble bare 22 år gammel. Nå får hun eget gatenavn i Lillestrøm». www.rb.no (på norsk). 27. mai 2019. Besøkt 5. mai 2020. 
  19. ^ Velle, Vegard (15. februar 2020). «Bydel St. Hanshaugen får fire nye gater og plasser oppkalt etter kvinner». vartoslo.no (på norsk). Besøkt 5. mai 2020. 
  20. ^ Ruth Maier får sin plass - Klassekampen 7. november 2020
  21. ^ «Ruth Maiers plass – Oslo Byleksikon». www.oslobyleksikon.no. Besøkt 30. desember 2020. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Jan Erik Vold: Ruth Maiers dagbok – Gyldendal, Oslo, 2007
  • Raimund Wolfert: En snublestein for Ruth Maier, i: Lambda Nordica 2011, nr. 1, s. 91-98.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ruth_Maier&oldid=24395075»