Schneider Canet-kanon

Schneider Canet-kanoner betegner en type hurtigskytende kanoner utviklet av den franske ingeniøren Gustave Canet. Canet var konstruktør for det franske firmaet Schneider et Cie. Schneider et Cie var opprinnelig et smelteverk grunnlagt i 1836 av brødrene Eugène og Adolphe Schneider i Creusot i Bourgogne, Frankrike. De spesialiserte seg på produksjon av produkter fra tungindustri, særlig våpen, men også turbiner, generatorer og lokomotiver. Firmaet eksisterer den dag i dag under navnet Schneider Electric SA.

Schneider-Canetkanonene har navn etter Schneiders overingeniør Gustave Canet (1846–1913) som utviklet en hurtigskytende 32 cm skipskanon. På basis av denne designet han videre et særlig system for 7,5 cm bergkanoner og videre 12- og 15,2 cm festningskanoner.

I 1899 ble det kjøpt inn noen prøvebatterier med 7,5 cm Scneider-Canet hurtigskytende feltkanoner, men til slutt falt valget på 7,5 cm feltkanoner fra en annen leverandør; Rheinische Metallwaren- und Maschinenfabrik M/1901, og i alt 136 skyts ble kjøpt inn.

Schneider Canet festningskanoner i festningslavett og pansertårn har vært i bruk ved en rekke forsvarsanlegg i Norge i begynnelsen av 1900-tallet. I perioden 1901-1903 ble følgende skyts innkjøpt til bruk på de såkalte Grensefestningene, og etter unionsoppløsningen flyttet til;

• 4 stk. 7,5 cm kanoner i festningslavett med skjold. 1903-1906 Lihammeren fort, Ørje. Flyttet til Hegra fort (2 stk.), Verdalens befestninger (1 stk.) og en til pansertog på Ofotbanen.

• 8 stk. 10,5 cm kanoner i festningslavett med skjold. 1903-1906 Ørjekollen fort (4 stk.) og Urskog fort (4 stk.). Flyttet til Hegra fort (4 stk.), Ravneberget fort (2. stk.) (som først sto fastmontert i betongstillinger, men senere på slutten av 1920-tallet ble de der montert på skinnegående traller) og et kystbatteri ved Ramsund / Narvik (2 stk.).

• 4 stk. 12 cm kanoner i festningslavett med skjold. 1903-1939 Vardåsen (2 stk.) og Gullbekkåsen (2 stk.).

• 6 stk. 12 cm kanoner i pansertårn. 1903-1906 Hjelmkollen fort (2 stk.), Fredriksten festning (2 stk.), Overberget fort (1 stk.) og Gyldenløve fort (1 stk.). Kanonene på Hjelmkollen ble flyttet til Greåker fort. Kanonene på Fredriksten festning ble satt opp på Høytorp fort, og kanonene fra Overberget og Gyldenløve fort ble satt opp på Trøgstad fort.

Ved Greåker fort ble kanonene demontert og skrotet av Forsvaret i 1959. De fire 12 cm festningskanonene fra Gullbekkåsen fort og Vardåsen fort ble demontert i 1939, og transportert til Bergen, for ny bruk i kystartilleriet, og lå fortsatt på kaia da tyskerne kom i 1940.

Tårnkanonene som sto på Hjelmkollen fort i 1905, og som ble flyttet til Greåker fort, hadde noe tyngre panserkupler og kanonrør kunne senkes til minus 10 grader, mens de andre fire kunne senkes til minus 6 grader.

Festningsartilleriet anskaffet ca. 1900 seks 12 cm Schneider-Canetkanoner montert i pansertårn til Fredriksten festning og Hjelmkollen fort. Disse måtte imidlertid etter Karlstadtraktatens bestemmelser demonteres etter 1905. De ble satt opp igjen på Høytorp og Trøgstad fort som sto ferdige i 1915. Under okkupasjonen ble de demontert av Wehrmacht og satt opp igjen på kystfort i Festung Norwegen. Trøgstadkanonene kom til Skudeneshavn på Karmøy, og de fra Høytorp til Midbrød på Eigerøy.

Senere (1992-1993) er den ene kanonen ved Skudeneshavn flyttet tilbake til Fredriksten. En av kanonene på Eigerøy ble frigitt for flytting tilbake til Høytorp fort. Den ble hentet høsten 2014, og ble satt opp igjen i sin opprinnelige stilling sommeren 2015. 12 cm Schneider L/40 tårnkanonen på Høytorp fort er den eneste funksjonelle kanonen igjen i Norge, og 7, 9 og 15 august ble den avfyrt, i forbindelse med 100-års markeringen av Høytorp fort!

• (en) Canet artillery – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Canet-kanon