Stein Rokkan

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-11}} etter påstanden. 2018-06

Stein Rokkan
Født		4. juli 1921[1][2] Vågan kommune
Død		22. juli 1979[1][2] (58 år) Bergen
Beskjeftigelse		Statsviter, sosiolog, professor, filosof
Utdannet ved		Columbia University
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences National Academy of Sciences (1976–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Utmerkelser		Kommandør av St. Olavs Orden Æresdoktor ved Aarhus Universitet (1978)[3]
Arbeidssted		Universitetet i Bergen
Fagfelt		Filosofi
Stein Rokkan på Commons

Stein Rokkan (født 4. juli 1921 i Vågan, død 22. juli 1979 i Bergen) var en norsk statsviter, politisk og historisk sosiolog, politisk historiker, samfunns­statistiker, datapionér og franskfilolog. Rokkan var sentral i utbyggingen av samfunns­vitenskapelig forskning i Bergen og ble Universitetet i Bergens første professor i sosiologi i 1966. Han bygget opp det bredt sammensatte Sosiologisk institutt og etablerte sammenliknende politikk som nytt forsknings­område ved instituttet.

Rokkan ble født i Vågan i Lofoten og vokste opp i Narvik. Foreldrene var Georg Rokkan (1889–1959) og Charlotte (Day) Arntzen (1898–1973). Familien bygde et hus i Rombaksveien 20 i 1937/38^[4] i Narvik der faren var lærer og redaktør i avisen Fremover fra 1918 til 1919, men også brannkonstabel og privatlærer i esperanto og andre språk. I 1939 tok Rokkan engelsk examen artium og påbegynte deretter språkstudier ved Universitetet i Oslo.

I Oslo startet Rokkan studier i norsk og fransk. Etter eksamener i fransk kom Rokkan i kontakt med filosofen Arne Næss, som overbeviste Rokkan om å ta opp studiet av politisk filosofi. Ved siden av studiene arbeidet Rokkan i krigsårene ved Universitets­biblioteket. Han klarte å unnslippe okkupantenes aksjon mot studentene i 1943, men lå i hele 1944 i dekning på familiens hytte i Holandshamn i Lofoten hvor han brukte tiden på lesing og fisking. Studiene fortsatte ved krigens slutt og Rokkan avla i 1948 mag.art.-graden på avhandlingen The Appeal to Nature. Prolegomena to a Study in the Social and Political Philosophy of David Hume. For å spe på inntektene virket Rokkan i denne tiden også som oversetter, hovedsakelig av politisk teori og filosofi fra engelsk.^{[trenger referanse]}

UNESCO utpekte i 1947 Arne Næss til leder for et internasjonal prosjekt om demokrati og Rokkan ble bedt om å ta del i dette. Deltakelsen i prosjektet ble avgjørende for Rokkans internasjonale perspektiv og kontaktnett. Rokkan fortsatte studiene og var fra 1949 til 1950 ved Columbia-universitetet og Universitetet i Chicago. Han vendte deretter tilbake til Europa og var 1950–1951 ved London School of Economics før han i 1951 ble tilknyttet Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Han var videre stipendiat ved Universitetet i Oslo i perioden 1951–1956.

Fra 1958 til 1966 var Rokkan forskningsleder ved Chr. Michelsens Institutt. I 1966 ble han utnevnt til professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen, en stilling han hadde til han døde i 1979. Rokkan sto sentralt i utbyggingen av samfunnsvitenskapen ved Universitetet i Bergen fra midten av 1960-årene. Han bygget opp Sosiologisk institutt og etablerte også sammenlignende politikk som nytt forskningsområde. Året etter hans død ble Institutt for sammenliknende politikk opprettet på grunnlag av forskningsmiljøet han bygget opp ved Sosiologisk institutt. Han var initiativtager til etableringen av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste og direktør samme sted fra 1975 til sin død.^{[trenger referanse]}

Rokkan var gjesteprofessor ved Yale University i tre perioder (1963, 1969–1970 og 1973) og London School of Economics ved to anledninger (1956 og 1973). I tre omganger var Rokkan Fellow ved Center for Advanced Study ved Stanford University (1959–1960, 1967 og 1970). Videre var han gjesteprofessor ved Universitetet i Manchester (1964), Universitetet i Genève (1973–1974) og Institut d'études politiques de Paris (1976–1977).^{[trenger referanse]}

Rokkan var opptatt av å studere politiske prosesser og konflikter. Med en kombinasjon av et enormt empirisk oversyn og treffende teoretiske modeller, skildret han framveksten av politiske skillelinjer og partisystem i de europeiske landene.

Rokkan skilte mellom to kanaler for politisk makt i et demokrati: Den tallmessige (numeriske) der stemmer gir parlamentarisk makt, og den korporative, hvor organisasjoners ressurser avgjør hvilke saker som blir tatt opp og får gjennomslag. Rokkans mest siterte og berømte setning er «Stemmer teller, men ressurser avgjør», fra 1966. Med dette mente han at partisammensetningen på Stortinget har betydning og makt, men at en del av makta hadde flyttet over til interesseorganisasjonene i samfunnet.^{[trenger referanse]}

Rokkan ga politisk sosiologi en historisk dimensjon. Fra midten av 1960-tallet studerte han de europeiske partisystemenes historiske røtter, der han pekte på at dagens partisystemer i stor grad er spor etter tidligere tiders konflikter og at og de derfor må forklares med de konfliktlinjer og alliansemuligheter som har preget samfunnsutviklingen. Han pekte på at tidligere konfliktlinjer hadde «frosset» og levde videre i det politiske system, selv om konflikten som skapte den hadde tapt sin aktualitet. Delvis i samarbeid med den amerikanske sosiologen Seymour Martin Lipset sto Rokkan bak store sammenlignende undersøkelser for å analysere forskjell mellom de vesteuropeiske landenes partistruktur.^{[trenger referanse]}

På 1970-tallet vendte Rokkan interessen mot betingelsene for stats- og nasjonsbygging i Vest-Europa. Her opererte han med fire grunnleggende «systembyggingsprosesser» i utviklingen av politiske organisasjoner, som han for de eldre europeiske staters vedkommende (det vil si de som ble anerkjent som suverene i 1648) tolket som suksessive utviklings­faser. De to første prosessene framstiller framstøt fra et sentrum som trakter etter å underkaste et territorium sin militær­økonomiske og kulturelle kontroll. De to følgende prosessene utgår derimot fra «periferien» og sikter mot en intern omstrukturering av det politiske systemet på grunnlag av utvidede og nye borgerrettigheter, henholdsvis av juridisk og økonomisk art, det vil si institusjonalisering av borgerlige frihets- og politisk deltagelsesrettigheter, samt utvidelse av sosiale tjenesteytelser så vel som forsøk på å utjevne de økonomiske betingelser mellom befolkningsgrupper og regioner. De to siste fasene bidrar til å forsterke den følelse av nasjonal identitet som ble utviklet i modellens andre fase.^{[trenger referanse]}

Rokkan er kjent for å være den mest siterte norske samfunnsforsker i internasjonal faglitteratur. Universitetet i Bergen har oppkalt et hus (Stein Rokkans Hus) og et senter (Rokkansenteret) etter den betydningsfulle samfunnsforskeren. Institutt for sammenliknende politikk arrangerer en årlig minneforelesning, Stein Rokkan-forelesningene, siden 2002 i samarbeid med Rokkansenteret. UNESCOs International Social Science Council (ISSC) utdeler i samarbeid med European Consortium for Political Research (ECPR) Stein Rokkan-prisen. Flere universiteter hedret Rokkan med æresdoktorgrader: Uppsala universitet, Helsingfors universitet, Aarhus universitet og Universitetet i Genève.^{[trenger referanse]}

I 1979 ble Rokkan utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

I 2011 fikk Rokkan et auditorium ved Universitetet i Nordland oppkalt etter seg.

• State Formation, Nation-Building, and Mass Politics in Europe: The Theory of Stein Rokkan (1999, ISBN 0198280327). Redigert av Peter Flora, Stein Kuhnle og Derek Urwin.
• Politikk mellom økonomi og kultur: Stein Rokkan som politisk sosiolog og forskningsinspirator (1992, ISBN 82-417-0124-1). Antologi av artikler om Rokkan og hans forskning. Redigert av Bernt Hagtvet
• Stat, nasjon, klasse: Essays i politisk sosiologi (1987, ISBN 82-00-02533-0) Posthumt utgitt oversettelse til norsk av Stein Rokkans mest betydningsfulle engelske artikler. Redigert av Bernt Hagtvet.
• Citizens, Elections, Parties: Approaches to the Comparative Study of the Processes of Development (1970, Universitetsforlaget). Antologi av artikler (med Angus Campbell, Per Torsvik og Henry Valen).

Biografi om Rokkan

• Arild Stubhaug Stein Rokkan fra periferi til sentrum Vigmostad Bjørke 2019 ISBN 9788241912146

• (en) Stein Rokkan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Stein Rokkan på Internet Movie Database
• (no) Publikasjoner av Stein Rokkan i BIBSYS
• (en) Rokkansenteret i Bergen. Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier
• (no) Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen om Stein Rokkan
• (no) Inspiratoren Rokkan (UiB)