Stokkmaur

Stokkmaur
Camponotus fellah
Nomenklatur
Camponotus Mayr, 1861
Populærnavn
stokkmaur
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Vepser
Familie		Maur
Økologi
Antall arter:		over 900 89 i Europa 3 i Norge
Habitat:		på land, ved og i bartrær
Utbredelse:		kosmopolittisk
Inndelt i
sotsvart stokkmaur skogstokkmaur jordstokkmaur

Stokkmaur (Camponotus sp.) er en slekt av maur. Som navnet sier lever de i stokker eller tykke greiner, vanligvis av bartrær.

Stokkmaur er generelt store maurarter. Utseende kan hos norske arter minne om rød skogmaur, men stokkmaur har en noe kraftigere bygget kropp, enn de andre norske artene av maur, hodet og kjevene til arbeidere er store og brede. Stokkmaur er også nærmest helt svarte.

Stokkmaur kan etablere sitt bol i levende bartrær med etablerte råtesoppskader, men gamle trær med råteangrep og stubber er stokkmaurens naturlige tilholdssted. Stokkmaur kan også etablere reir i bygninger. De har hovedfokus på å lage reiret i råtesoppskadet treverk fordi det er lett å hule ut, men de kan også utvide reiret inn i friskt treverk når det er mange nok arbeidere i reiret. Stokkmaur kan også lage reir i enkelte moderne isolasjonsmaterialer som ekspandert polystyren, ekstrudert polystyren og polyuretanskum - særlig hvis disse materialene er fuktskadet og det er varmekabler i konstruksjonen. Stokkmaur er sosiale insekter og de nyklekte larvene fores og stelles. Et maursamfunnet kan bestå av mange tusen individer.

Det er observert tre arter av stokkmaur i Norge, men bare to er vanlige, skogstokkmaur (Camponotus herculeanus) og jordstokkmaur (Camponotus ligniperda). Fordi de regelmessig forekommer i bygninger regnes de som skadedyr og disse skadene blir utbedret på forskjellige måter. Skogstokkmaur finnes over hele Norge, mens jordstokkmaur har sin utbredelse bare i Sør-Norge, hvor den lever i lavlandet.

Hus og hytter i skogterreng med bartrær kan bli angrepet av stokkmaur. Den befruktede hunnen (dronningen) kan etablere et samfunn i en råteangrepet bjelke. Etter hvert som maursamfunnet vokser, vil maurene utvide sitt bol til friskt treverk i huset.

Stokkmaur lever ikke av trevirke slik treborende insekter vanligvis gjør. De finner mat andre steder, som regel ute i skogen. Derfor går det alltid stier ut fra et stokkmaursamfunn, men de kan gå under jorden og kan derfor være godt skjult. Symptomer på angrep av stokkmaur i hus, oppdages ved at:

• Det kan høres lyder som krasling i en veggene.
• Enkelte maur kryper omkring inne i huset.
• Flygende maur samler seg i grupper ute på husveggene når maurene svermer.
• Det samler seg avfall som gnag av treverk (spon), rester av døde insekter og maur samt pupperester i huset.

Ved et angrep må en finne stedet hvor de har sitt bol, der dronningen holder til. Det kan være nødvendig å bryte opp gulv eller vegger. Når stedet er funnet, bør treverk som er angrepet fjernes. Bruk av insektgift er som regel verken nødvendig eller hensiktsmessig. Det er viktig å huske på at stokkmaur kan etablere flere reirplasser i en bygning. Dette er grunnen til at enkelte tror at maurene lett rømmer fra et reir som blir utbedret og deretter lager et nytt reir en annen plass i bygningen. For å gjennomføre en god bekjempelse, må man ha fokus på aktuelle reirplasser og fjerne skadede materialer. Da vil forutsetningene for tilstedeværelse for stokkmaurene reduseres så kraftig at det er store sjanser for en vellykket bekjempelse. Grunnlaget for en forsvarlig bekjempelse er at man tar seg tid til en god bygningsteknisk undersøkelse og vurdering før noen tiltak gjennomføres. Man bør dessuten følge med på forholdene etter at tiltak er utført for å sikre at hele problemet er løst.

Av omkring 900 arter, finnes bare tre i Norge, hvorav to er vanlige. Oversikten her omfatter noen av de vanligste artene i Europa.

• Familie Maur (Formicidae)
  • Underfamilie Formicinae
    • Slekten Stokkmaur Camponotus
      • Camponotus aethiops (Latreille, 1798)
      • Camponotus fallax (Nylander, 1856)
      • Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) – finnes i Norge
      • Camponotus lateralis (Oliver, 1792)
      • Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) – finnes i Norge
      • Camponotus piceus (Leach, 1825)
      • Camponotus truncatus (Spinola, 1808)
      • Sotsvart stokkmaur Camponotus vagus (Scopoli, 1763) – finnes i Norge

• Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
• Ervik, Kenneth. 2003. Effektiv bekjempelse av maur. Tønsberg skadedyrkontroll. 81 sider. ISBN 9788299665902
• Mattsson, Johan. 2010. Treskadeinsekter i bygninger. Forekomst, påvisning, vurdering og utbedring. Mycoteam. 150 sider. ISBN 978-82-91070-12-4

• (en) stokkmaur i Encyclopedia of Life
• (en) stokkmaur i Global Biodiversity Information Facility
• (no) stokkmaur hos Artsdatabanken
• (sv) stokkmaur hos Dyntaxa
• (en) stokkmaur hos Fauna Europaea
• (en) stokkmaur hos Fossilworks
• (en) stokkmaur hos ITIS
• (en) stokkmaur hos NCBI
• (en) Kategori:Camponotus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Camponotus – detaljert informasjon på Wikispecies
• Skogforsk, Norsk institutt for skogforskning.