Toten

Toten er et distrikt i Innlandet fylke, som består av kommunene Østre og Vestre Toten, med henholdsvis 14 465 og 12 723 innbyggere. Kommunene har areal på 561 og 249 km², til sammen 810 km². Administrasjonssenteret i Vestre Toten er Raufoss, og i Østre Toten Lena. Sammen med Land, Hadeland og Gjøvik utgjør Toten regionen Vestoppland.

Etymologi

Navnets opphav er satt i sammenheng med det norrøne Þótn som angivelig betyr «noe man liker».^{[trenger referanse]}

Historie

Toten var del av et lite kongerike i tidlig vikingtid og Halvdan Kvitbein var den mest kjente kongen som regjerte der.

Toten har tradisjonelt vært et av Norges største jordbruksområder, og industriparken på Raufoss er et av de største industrisentra i innlandet.

Valgkrets

Toten var en valgkrets i Kristians amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.^[1] Toten valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Toten bestod av herredene Biri, Eina fra 1909, Kolbu fra 1909, Snertingdal fra 1912, Vardal, Østre Toten og Vestre Toten med rundt 25 000 innbyggere og 12 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.^[2]^[3]

Valgresultat

Valgår	Arbeiderdemokratene				Venstre				Høyre og Frisinnede Venstre				Socialistene
	1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang
	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel
1906^[4]	1 773	48,8%			1 845	50,8%
1909^[5]	1 719 946	44,3%	3 398	48,5%	459(K og T)	7,6%			2 877	47,9%	3 605	51,4%
1912^[6]	2 663	54,5%							2 224	45,5%
1915^[7]	4 887	50,2%							4 114	42,3%			733	7,5%
1918^[8]	3 705	38,0%	4 796	46,3%	4 299(L og V)	44,1%	4 701	45,4%					1 741	17,9%	865	8,3%

Stortingsrepresentanter

Periode	Representant	Parti	Vararepresentant
1907–1909	Gårdbruker Mathias Larsen Blilie, Eina	Venstre og Samlingspartiet	Gårdbruker Peder Madsen Wang, Østre Toten
1910–1912	Gårdbruker Mathias Larsen Blilie, Eina	Frisinnede Venstre og Høyre	Gårdbruker L. J. J. Bjørnstad, Biri
1913–1915	Sorenskriver Johan Castberg, Østre Toten⁽¹⁾	Arbeiderdemokratene og Venstre	Kaptein Alf Mjøen, Vardal
1916–1918	Kaptein Alf Mjøen, Vardal	Arbeiderdemokratene	Gårdbruker Otto Kubberud, Østre Toten
1919–1921	Major Alf Mjøen, Vardal	Arbeiderdemokratene	Fabrikant Otto Kubberud, Østre Toten

⁽¹⁾Castberg ble også valgt fra Søndre Gudbrandsdalen krets, og representerte denne.

Dialekt

Dialekten på Toten tilhører opplandsmål (dialektene på Toten, Hadeland, i Land, Solør, Odalen og Hedmarken), og avviker fra de offisielle skriftspråkene på mange punkter. Blant annet har Toten-dialekten bevart dativ som egen kasus opp til nyere tid, og samsvarsbøyning i adjektiv og perfektum partisipp, som finnes i nynorsk, men ikke bokmål, hvor dette ble oppgitt i 1907.

Et eksempel på Toten-dialekten eller «totning» som det kalles på lokalmunne:

«Totninger er navnet på innbyggera i dom to Totenkommuna Vestre Toten og Østre Toten. Generelt for totninger er at dom talar totning. Ellers er det sagt at det tæk tid å vara totning. Detti gjeld spesielt om 'n itte er på Toten, men ett ænna stelle i væla.»

Oversatt til bokmål ville det blitt:

«Totninger er navnet på innbyggerne i de to Totenkommunene Vestre Toten og Østre Toten. Generelt for totninger er at de snakker totning. Ellers er det sagt at det tar tid å være totning. Dette gjelder spesielt om en ikke er på Toten, men et annet sted i verden.»

Tettsteder

Litteratur

Østbye, Thor (1997). Pilegrimsleden over Toten. Østre Toten kommune. ISBN 8299430208.
Gihle, Pål (1997). Fra gamle dager på Toten. Totens bokhandel. ISBN 8290002874.

Noter

^ Raufoss i Vestre Toten ble regna som et eget tettsted fram til 2023 med et innbyggertall på 7 700. I dag inngår Raufoss i tettstedet Gjøvik. Gjøvik kommune regnes tradisjonelt som en del av Totenregionen, men regnes i dag ikke som en del av distriktet Toten. Totalbefolkningen i hele tettstedet Gjøvik var på 28 494 innbyggere i 2023.

Referanser

^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
^ «Norges offisielle statistik V.049.�� (PDF). Statistisk sentralbyrå.
^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[9] Raufoss i Vestre Toten ble regna som et eget tettsted fram til 2023 med et innbyggertall på 7 700. I dag inngår Raufoss i tettstedet Gjøvik. Gjøvik kommune regnes tradisjonelt som en del av Totenregionen, men regnes i dag ikke som en del av distriktet Toten. Totalbefolkningen i hele tettstedet Gjøvik var på 28 494 innbyggere i 2023.

[1] Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.

[2] Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug.

[3] Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug.

[4] «Norges offisielle statistik V.049.�� (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[5] «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[6] «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[7] «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[8] «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[1]