Twelve Bens
| Twelve Bens | |||
|---|---|---|---|
 Den høyeste toppen i Twelve Bens, Benbaun, sett fra nordsiden av innsjøen Lough Inagh | |||
| Andre navn | Na Beanna Beola | ||
| Høyde | 729 moh.[1] | ||
| Land |  Irland | ||
| Område | Connemara, Galway | ||
 Twelve Bens 53°30′N 9°49′V | |||
Twelve Bens (irsk: Na Beanna Beola, «Beolas tinder»),[2] også kalt for Twelve Pins, og Benna Beola,[2] er en fjellkjede i Connemara vest på øya Irland. Twelve Bens ligger i Connemaras nasjonalpark i grevskapet Galway i Irland. Topografisk sett henger fjellene her sammen med Maumturksfjellene selv om dalen Glen Inagh (Gleann Eidhneach) skiller dem.
Den videste definisjonen av området omfatter Garraunfjellet på 598 meter i nord,[3] så vel som flere isolerte fjelltopper i vest, og området er utpekt til et 16 163 hektar som spesielt viktig verneområde.[4]
Den høyeste fjelltoppen er Benbaun (eller Binn Bhán) som er 729 meter over havet.[1][5] Området er et populært sted for fjellvandring med eksempelvis ruten «Glencoaghan Horseshoe» (Gleann Chóchan) på 16 kilometer som tar omtrent lange 8–9 timer. Den er vurdert som en av de beste fjellturene i Irland.[5][6] Topografisk er området sammensatt med området Maumturks øst for Inagh-dalen (langdistanseturen «Western Way»);[5] og begge deler en felles geologi som i stor grad består av metamorfe marine bergarter, hovedsakelig resistent kvartsitt, men med forekomster av skifer i dalene (kjent som Connemara Dalradian-bergarter).[7]
Navngivning
[rediger | rediger kilde].jpg)
«Ben» en anglifisert utgave av det irske ordet beinn, som betyr «spiss, topp, fjell», fra gammelirsk *benno-, «spiss, horn, konisk punkt», fra urindoeuropeisk *bend-, «framskutt punkt».[8] Den irske akademikeren Paul Tempan,[9] kommenterte: «En merkelig ting med Twelve Bens of Connemara er at ingen ser ut til å vite nøyaktig hvilke som er de tolv fjelltoppene det gjelder», og bemerket at det er nesten 20 topper med «Ben» eller «Binn» i deres navn.[10][9] Tempan bemerket også at begrepet «tolv topper» i det minste kan dateres til den irske historikeren Roderick O'Flaherty (irsk: Ruaidhrí Ó Flaithbheartaigh, som ifølge hans skrifter i 1684: «På nordvestsiden av Ballynahinsy [Ballynahinch] er de tolv høye fjellene i Bennabeola av sjøfolk kalt for de tolv stakene [stablene], som er det første landet de oppdager når de kommer fra havet»,[11] men han listet dem ikke opp.[10]
Den vanligste listen over de tolv fjelltoppene det er snakk om er toppene med en høyde over 500 meter i kjerneområdet, og som ikke regnes som subsidiære topper (f.eks. har de en ikke-triviell primærfaktor, og har tradisjonelt blitt notert som fjelltopper på historiske kart).[5]
Tempan noterte at problemet med de «tolv» ikke oppstår i det irske språknavnet, da de ganske enkelt er omtalt som Na Beanna Beola, som oversettes som «Beolas topper».[10] Beola var en mytologisk høvding av Fir Bolg, og en kjempe; navnet hans vises i Connemara-landsbyen Toombeola, som på irsk er Tuaim Beola.[10] Første stavelse betyr gravhaug eller gravplass, og navnet betyr derfor «Beolas gravplass».[12]
Geografi
[rediger | rediger kilde]
Fjellkjeden Twelve Bens er et massiv med 22 fjelltopper over 100 meter i høyde, sentrert rundt den høyeste toppen i området, Benbaun (irsk: Binn Bhán, «Den hvite tinde»),[10] er på 729 meter.[1] Nord for dette massivet ligger det adskilte dattermassivet til Garraunkomplekset med 9 topper rundt Garraunfjellet på 598 meter. Vest for hovedmassivet ligger 7 andre isolerte eller subsidiære topper som uteliggere, og gir dermed totalt 38 ben’er eller fjelltopper med en høyde over 100 meter.[5][6]
Fjellkjeden er avgrenset av Inagh-dalen og den regionale veien R344 i øst, mens den nasjonale veien N59 (eller «Clifden Road»), sirkler og avgrenser massivet (og de fleste av utstikkerne), fra sør, vest og nordlige retninger. Garraun-komplekset ligger nord for N59-veien ved innsjøen Kylemore Lough[5][6]
Geologi
[rediger | rediger kilde]
Kjernen i massivet til fjellkjeden Twelve Bens består i stor grad av metamorfe marine bergarter, som hovedsakelig er resistent kvartsitt, men med avsetninger av skifer i dalene (kjent som «Connemara Dalradian-bergarter»).[7][4][13]
Disse bergartene stammer fra sedimenter som ble avsatt i et varmt sokkelhav for rundt 700 til 550 millioner år siden (f.eks. prekambrisk-kambrisk).[13] Bevegelser i jordskorpen, og stengingen av Iapetushavet, forvandlet disse sedimentene til krystallinske skifer som ligger under bunnen av fjellkjeden, som lokal erosjon og heving deretter brakte til overflaten.[7][13] Toppene av kjernemassivet (og noen uteliggere) er laget av værbestandig kvartsitt, mens fjellsidene i toppene er sammensatt av skifer og grå kalkstein.[13]
I motsetning til dette har fjellene nord for kjernen i massivet Twelve Bens, Garraun-komplekset, en annen type geologi, som er sammensatt av gneis og ulike former for sandsteiner og slamsteiner.[4]
Spredt over hele området er deler av gabbro (Doughruagh og Currywongaun), glimmerskifer (Muckanaght) og utspring av marmor (sør for innsjøen Kylemore Lough).[4]
Den siste istiden, for omtrent 10 000 år siden, skulpturerte også landskapet og etterlot seg forekomster av sand og grus; det er utbredt med morenejord og uberegnelige steinblokker over hele området.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Benbaun», MountainViews Online Database
- ^ a b «Beanna Beola / The Twelve Pins or Benna Beola», Placenames Database of Ireland
- ^ «Garraun», MountainViews Online Database
- ^ a b c d «Site Name: The Twelve Bens/Garraun Complex SAC» (PDF). Department of Culture, Heritage and the Gaeltacht. 2017. Site Code: 002031
- ^ a b c d e f Dillion, Paddy (2001): Connemara: Collins Rambler's guide. Harper Collins. ISBN 978-0002201216. Oppslag: «Walk 30: Gleann Chóchan Horseshoe»
- ^ a b c Fairbairn, Helen (30. desember 2014): Ireland's Best Walks: A Walking Guide (Walking Guides). Collins Press. ISBN 978-1848892118. Oppslag: «Route 34: The Glencoaghan Horseshoe. A true classic»
- ^ a b c Hennessy, Ronán (29. august 2012): «Connemara before Clifden: The Geology of Connemara», Clifden and Connemara Heritage Society.
- ^ «ben (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ Paul Tempan var stipendiat ved Department of Irish and Celtic Studies at Queen's University Belfast, og som var en del av det nordirske stedsnavnprosjektet, i 2010 skrev Tempan Irish Hill and Mountain Names, samler de aksepterte navnene (f.eks. fra akademisk forskning, Placenames Database of Ireland (loganim.ie) og Ordnance Survey Ireland) for irske fjell fra MountainViews-databasen, og som han oppdaterte i 2012.
- ^ a b c d e Tempan, Paul (februar 2012): «Irish Hill and Mountain Names» (PDF), MountainViews.ie; s. 17–18.
- ^ Uoversatt originalsitat: «On the north-west of Ballynahinsy [Ballynahinch], are the twelve high mountaines of Bennabeola, called by marriners the twelve stakes [stacks], being the first land they discover as they come from the maine [sea]»
- ^ Tuaim Beola / Toombeola, Placenames Database of Ireland
- ^ a b c d e «Geology», Connemara National Park. 2017.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Lynam, Joss; Robinson, Tim (1988): Mountains of Connemara: Hill Walker's Guide. Folding Landscape. ISBN 978-0950400242.
- Dillion, Paddy (1993): The Mountains of Ireland: A Guide to Walking the Summits. Cicerone. ISBN 978-1852841102.
- Dillion, Paddy (2001): Connemara: Collins Rambler's guide. Harper Collins. ISBN 978-0002201216.
- Phelan, Paul (2011): Connemara & Mayo - A Walking Guide: Mountain, Coastal & Island Walks. Collins Press. ISBN 978-1848891029.
- Fairbairn, Helen (2014): Ireland's Best Walks: A Walking Guide. Collins Press. ISBN 978-1848892118.
- Kart: Connemara (Superwalker) Map (Waterproof Folded Map) (1:30,000 scale). Harvey Maps. 2015. ISBN 978-1851373383.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Twelve Bens – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «The Twelve Bens Range», Mountainview
- The Twelve Bens Challenge: Routecard (2015), turrute