Tyrefekting

Tyrefekting er en gladiatorpreget «kamp» mellom en tyr og menneske. Kampen foregår på en lukket arena (plaza de toros), med publikum kringsatt på en tribune. Kampformen oppsto trolig i romertiden eller tidligere.

Det er antatt at tyrefekting har sin opprinnelse fra tilbedelser og ofring av kveg. Det sies at kampformen ble introdusert på Den iberiske halvøy av den romerske keiseren Claudius (keiser fra 41 til 53 e.Kr.), som en erstatning da han i en kort periode bannlyste gladiatorkamper, men en slik påstand savner forankring i samtidig kildemateriell.^{[trenger referanse]}

Tyrefekting har opp gjennom århundrene vært bannlyst mange ganger og flere steder, men sportsformen har som regel dukket opp igjen. I så måte bannlyste pave Pius V alle slåsskamper mellom dyr og mennesker i november 1567, angivelig fordi «slik aktivitet kunne være til fare for sjelen.» Forbudet ble opphevet av hans etterkommer åtte år senere.

Fra Spania spredte tyrefektingen seg til Portugal, Frankrike og de latinamerikanske landene i Amerika. I noen land er tyrefektig både en populær sport og en kulturell tradisjon, men i de fleste industrialiserte land blir kampformen regnet som en blodsport og er forbudt. Motstanden mot tyrefekting er også økende i land der dette fortsatt er tillatt. For eksempel ble det forbudt med tyrefekting i Barcelona i 2008.

Tyrefekting praktiseres i dag blant annet i de europeiske landene Spania, Portugal og Frankrike og i en del latinamerikanske land, som Mexico, Colombia, Peru, Venezuela og Ecuador.

En tyr er et ukastrert hannkveg med full hornprakt, i motsetning til en stut som har fått horna avkorta og kastrater som ikke lenger nyter det høye testosteronnivået og er mye mindre virile. Tyrer er derfor virile og aggressive, og naturlig nok også mye farligere. Kveget som benyttes har fremoverrettede og relativ lange, spisse horn som minner om den nå utdødde uroksens horn. Kampkveg av rasen spansk kampkveg (også kjent som bravokveg, toro bravo, ganado bravo, toro de lidia, toro lidiado, og touro de lide) er mest populært, men i Frankrike bruker man også kveg av rasen camargue.

Kampen mot tyren bærer preg av rituelle handlinger og mønstre. Den ender som regel med at tyren dør, men det er også mange eksempler på at tyrefektere har blitt enten lemlestet for livet eller drept. Sverdet stikkes ideelt sett direkte i hjertet på dyret, som så dør. Om så ikke skjer, blir tyren tirret til å bevege seg mot venstre og høyre slik at sverdet ved hjelp av oksens bevegelser skjærer opp lunger, hjerte og andre indre organer, til dyret dør av skadene. Alternativt må matadoren rette et nytt støt mot hjertet med et nytt sverd.

Det er flere former for tyrefekting, men den spanske stilen er den som er vanligst i dag. Forestillingen kalles for corrida de toros. Der er det tre tyrefektere (toreros eller matadores) som skal kjempe mot seks tyrer. Hver tyrefekter har seks assistenter: To ridende picadores, med hver sin vara (lanse), der bare noen centimeter av spissen er fri, tre banderilleros som hver har to banderillas, små staver med mothaker av metall, og en sverdassistent, mozo de espada.

Det finnes i dag 250–300 aktive matadorer i Spania. Med få unntak har nesten alle vært menn gjennom tidene. Én kjent, tidligere, kvinnelig tyrefekter er Cristina Sánchez fra Madrid, som utmerket seg både ved sin dyktighet som tyrefekter og fordi hun var kvinne. I en kort periode drev hun også med okseridning i Ecuador og Mexico. Hun la opp i 1999, etter å ha konkurrert mot 316 tyrer og ha vært aktiv i Spania gjennom seks år. Tyrefekting har tradisjonelt vært en mannsdominert sport.

I november 1567 utstedte Pius V en pavelig bulle med tittelen De Salute Gregis, hvor tyrefekting og annen sport som innebar dyrekamp ble forbudt. Forbudet ble forkastet åtte år senere av Gregor XIII, på oppmodning fra Filip II av Spania.

I 1776 ble tyrefekting introdusert i Uruguay av den spanske kolonimakten, men ble avskaffet av lokal lovgivning i februar 1912. Tyrefekting ble også introdusert i Argentina av Spania, men etter Argentinas uavhengighet sank sporten drastisk i popularitet, og i 1899 ble den forbudt gjennom lov 2786.^[1] Tyrefekting ble også innført i Cuba etter kolonitiden, men ble raskt forbudt etter landets uavhengighet i 1901.

I løpet av det 18. og 19. århundre ble tyrefekting flere ganger forbudt i Spania, men ble alle gangene gjeninnført av senere regjeringer.

Den 13. mai 1991 ble Kanariøyene den første regionen i Spania som forbød tyrefektning, da de forbød dette og andre former for dyremishandling, med unntak av hanekamp.^[2]

Den 18. desember 2009 vedtok Catalonias parlament, i en av Spanias 17 autonome regioner, forberedelsen til et lovforbud mot tyrefekting etter at en kampanje hadde samlet inn 180 000 underskrifter. 67 representanter stemte for forbudet, 59 mot, mens 5 avstod fra å stemme.^[3] Den 28. juli 2010 vedtok parlamentet lovforbudet med 68 stemmer for, 55 mot, og 9 blanke stemmer. Lovforbudet trådte i kraft i januar 2012, og gjør Catalonia til den første regionen på det spanske fastlandet som forbyr tyrefekting. Forbudet vil bare ramme regionens siste gjenværende ring for tyrefekting, Plaza de toros Monumental de Barcelona.^[4][5][6]

I resten av Spania har nasjonale lover avskaffet de fleste former for blodsport, med unntak av tyrefekting. I 2004 avholdt bystyret i Barcelona en symbolsk avstemning mot tyrefekting, men tyrefektingen i byen fortsatte inntil lovvedtaket i Catalonias parlament i 2010.^[7] Flere andre spanske byer har gjennomført lignende symbolske avstemninger, uten at det har medført opphør av blodsporten.

Onsdag 6. oktober 2010 fastslo den spanske nasjonalforsamlingen at tyrefekting ikke skulle erklæres som en del av den spanske kulturarven. Vedtaket ble ansett som et nederlag for tilhengerne av tyrefekting.^[8]

• Blodsport
• Oksekamp
• Okseridning
• Kveg
• Rodeo

• (en) Bullfighting – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Taureaux – galleri av bilder, video eller lyd på Commons