Underoffiser

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Underoffiser er en betegnelse som internasjonalt brukes om de forskjellige klassene av sersjanter, det vil si de høyere gradene av menig personell (OR-grader i NATOs gradskodesystem). Underoffiserer er befalingsmenn, men ikke offiserer. Underoffiserer rangerer under offiserer, men over menige som ikke er underoffiserer. I mange lands militærstyrker regnes underoffiserene som ryggraden i den operative ledelsen av soldatene i felt. Korporaler og visekorporaler ragnes ikke som underoffiserer.

Underoffiserer tjenestegjør typisk som lagfører, instruktører ved tropp, nestkommanderende tropp og i administrative stillinger og som tekniske spesialister av alle slag. I Frankrike og Tyskland er de fleste troppsjefer også underoffiserer. I fremfor alt de anglosaksiske armeer er de rådgivere til offiserskorpset og både tilsynsførere og talsmenn for menig personell av lavere grad.

I Norge ble betegnelsen underoffiser avskaffet i 1930, og ble erstattet med sersjants- og offisersgrader. Internasjonalt ble de norske sersjantsgradene fortsatt regnet som underoffiserer, ikke minst gjennom standardisering av grader i NATO. Gjennem militærordningen fra 1. januar 2016 ble sersjantsgradene gjeninnført i Norge i form av spesialistbefal.

Generelt består underoffiserskorpset av alle grader av sersjanter, mens i mariner består underoffiserskorpset av alle nivåer av kvartermestre. Warrant officers i USA er offiserer mens i Storbritannia er de underoffiserer.

Capitaine des armes («våpenkaptein») var den høyeste underoffisersgraden ved infanterikompaniene i Hæren i Norge fra 1600-tallet til graden ble avskaffet i 1747.

• Sersjant

• Stabssersjant
• Artillerisersjant (Tilsvarende Stabssersjant)
• Sersjant

• Stabssersjant
• Oversersjant
• Sersjant

• Sersjant

• Sersjantmajor
• Kommandérsersjant
• Stabssersjant
• Oversersjant
• Sersjant klasse 1
• Sersjant