Wikipedia:Relevanskriterier

Denne siden inneholder en oversikt over hva relevans og relevanskriterier er, og to typer veiledende og sidestilte relevanskriterier:

• Generelle relevanskriterier (relevans på grunnlag av betydelig omtale)
• Spesielle relevanskriterier (relevanskriterier på bestemte områder knyttet til egenskaper ved emnet).

• Alle artikler må oppfylle krav til relevans. Relevans handler om grunnlaget for at et emne er viktig nok til å omtales med egen artikkel i Wikipedia. Relevans er ikke det samme som verifiserbarhet – selv om det henger sammen fordi verifiserbarhet er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, for å dokumentere relevansen. Relevans er et av de grunnleggende kravene til artikler, ved siden av kjerneprinsippene for innhold (verifiserbarhet, nøytralt ståsted og forbudet mot originalforskning).
• Relevanskriterier er en veiledende standard for hvilke emner som er viktige nok til at de kan omtales i en egen artikkel. De søker å avklare hvor grensen går mellom hva som er relevant og hva som ikke er det. De er utviklet gjennom langvarig praksis og/eller diskusjon, og de kan være nedskrevet eller bygge på en sedvane. Relevanskriterier brukes som hjelpemidler ved relevansvurderinger – som oftest foregår i diskusjoner på Wikipedia:Sletting – og har som formål å bidra til en enhetlig praksis. Det er viktig å understreke at de ikke er ufravikelige regler, og at det til syvende og sist er en helhetsvurdering om et emne er relevant. Samtidig forventes det gode argumenter for å fravike en godt etablert praksis.
• Wikipedia har to sidestilte hovedtilnærminger til relevans:
  • Generelle relevanskriterier innebærer et krav om stor nok omtale av et emne for å begrunne at det er relevant
  • Spesielle relevanskriterier innebærer at emnet har visse egenskaper som i seg selv begrunner relevansen så lenge opplysningene kan verifiseres (f.eks.: en person har vært stortingsrepresentant).
• Det finnes mange veier til relevans: Et emne kan enten oppfylle generelle eller spesielle relevanskriterier. For mange emner kan flere spesielle relevanskriterier være aktuelle (eks.: en person som er både forsker og tidligere idrettsutøver).
• Tema som ikke er relevant som egen artikkel kan være relevant som innhold i en artikkel om et bredere tema. Artikler om tema som ikke ansees relevant kan flettes til annen artikkel eller slettes helt.

Denne siden omfatter relevanskriterier som det er blitt enighet om på dette prosjektet (gjennom diskusjon og/eller praksis). Denne siden er på ingen måte uttømmende, og det er en rekke områder der vi ikke har skrevet ned noen relevanskriterier, men i større eller mindre grad har en praksis for hva eller hvem som er relevante. Nedskriving av kriterier bør skje i ro og mak slik at man får tatt flest mulig hensyn og involvert de som skriver artikler om det aktuelle temaet.

Et emne antas å være relevant nok til en egen artikkel hvis det har fått betydelig omtale i uavhengige gode kilder.

• «Antas» betyr at betydelig omtale i gode kilder skaper en formodning om relevans, men ikke en garanti. En slettediskusjon kan konkludere med at emnet ikke er relevant, f.eks. fordi det ikke passer i Wikipedia (Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er). En slettediskusjon eller annen diskusjon kan også konkludere med at emnet heller bør omtales i en annen artikkel.
• «Betydelig omtale» er omtale som handler om emnet direkte og detaljert. Direkte og detaljert omtale er mer enn at emnet er nevnt i forbifarten, men emnet trenger ikke nødvendigvis være hovedtemaet. Hva som er betydelig omtale er i stor grad et skjønnsspørsmål som avhenger av emnets og kildenes art. Det er ikke noe bestemt krav til antallet kilder, fordi kilder varierer i kvalitet og dybde, men det er normalt et krav om flere kilder.
  • Her er det verdt å merke seg at detaljert og direkte omtale i bøker, vitenskapelige publikasjoner og de aller største mediene i regelen veier tyngre enn omtaler i f.eks. mer vanlige nyhetsmedier. Vurderingen av hva som er omfattende nok er en helhetsvurdering der de ulike kildene ses i sammenheng i lys av hvor tunge de er, hvor detaljert de behandler emnet og hvor mange de er.
  • Hjelp:Akademikere har f.eks. definert «omfattende medieomtale» som relevansargument som «normalt omtale i riksdekkende medier, flere ganger (mer enn en håndfull), i en viss dybde og over en viss tid».
• «Gode kilder» betyr at kildene må oppfylle krav til redaksjonell kvalitet og integritet, herunder uavhengighet. Kildene kan i prinsippet være i alle medier og former, og på et hvilket som helst språk, så lenge de oppfyller kvalitets- og uavhengighetskravet. Sekundærlitteratur er en god indikasjon på relevans.
  • Omtale i betydelige, redaktørstyrte og fortrinnsvis riksdekkende medier, omtale i utgivelser på seriøse forlag, omtale i vitenskapelige publikasjoner er eksempler på gode kilder.
  • Blogger, leserinnlegg eller utgivelser på useriøse forlag («røverforlag») er ikke egnede kilder fordi de ikke oppfyller kravet til redaksjonell kvalitet og integritet.
• Tidssperspektivet: For forhold som ligger lengre tilbake i tid har vi generelt romsligere krav til kilder som relevansargument.
  • Generelt begynner kravene å bli romsligere på 1800-tallet, og de blir romsligere desto lengre tilbake i tid vi går. Langt nok tilbake i tid – romertiden, vikingtiden – vil f.eks. alle dokumenterte personer kunne være relevante.

• Handler kildene som kan begrunne relevansen om emnet på en direkte og detaljert måte?
• Oppfyller kildene kvalitetskravene?
• Er omtalen omfattende nok («betydelig»)?

• De generelle kriteriene er kriterier for relevans på grunnlag av betydelig omtale.
• Innen noen emneområder finnes det spesielle relevanskriterier som oppstiller bestemte egenskaper som selvstendige relevanskriterier (eks: en person har vært stortingsrepresentant, professor, deltatt i idrettskonkurranser på et visst nivå, har fått visse utmerkelser). Spesielle relevanskriterier kan være nedskrevne i egne veiledninger og/eller bygge på en sedvane, dvs. en praksis over tid i slettediskusjoner. Generelle relevanskriterier har selv i stor grad blitt etablert gjennom sedvane og inspirasjon fra engelsk Wikipedias relevanskriterier.
• Spesielle og generelle relevanskriterier utfyller hverandre. Et emne kan være relevant etter spesielle relevanskriterier, så lenge informasjonen i artikkelen kan verifiseres. Et emne kan også være relevant etter generelle relevanskriterier selv om emnet ikke oppfyller formelle kriterier i spesielle relevanskriterier. Kravet om verifiserbarhet gjelder i alle artikler. Forskjellen er at det er kildene i seg selv som alene begrunner relevansen etter de generelle kriteriene, og det stiller også strengere krav til kildenes kvalitet, omfang og dybde.
  • En person som er professor oppfyller de spesielle (formelle) kriteriene i Hjelp:Akademikere og kravene til kildene innebærer bare at de er tilstrekkelige til å verifisere opplysningene i artikkelen. Eksempelvis med biografien på arbeidsgiverens hjemmeside.
  • En skoleelev som får oppmerksomhet for sitt samfunnsengasjement om klimaendringer kan være relevant etter de generelle kriteriene dersom hen får betydelig omtale, selv om hen ikke oppfyller noen spesielle relevanskriterier. Kildene brukes da både til å verifisere opplysningene i artikkelen og til å begrunne relevansen. Det avgjørende er dermed om omtalen er stor nok, av god nok kvalitet og i stor nok dybde.
  • Merk at noen spesielle relevanskriterier kan inneholde en kombinasjon av disse prinsippene, særlig for emner i grenselandet av relevans. F.eks. at emnet har visse egenskaper i kombinasjon med en viss omtale. Eksempelvis er doktorgrad (eller tilsvarende) i kombinasjon med omtale av et visst omfang en av flere måter en akademiker kan oppfylle kriteriene i Hjelp:Akademikere. Kravene til omtalen kan da antas å være noe lavere enn situasjoner der omtalen er det eneste grunnlaget for relevans.

Spesielle relevanskriterier kan være nedskrevet eller bygge på en sedvane. Resten av denne siden består av spesielle relevanskriterier på ulike områder. Merk at noen av de nedskrevne kriteriene på denne siden er ufullstendige og tildels fragmentariske. På enkelte temaområder er det utarbeidet mer utførlige veiledninger med relevanskriterier, herunder:

• Hjelp:Politikere
• Hjelp:Akademikere
• Hjelp:Fotballspillere

Følgende egenskaper er som regel ikke i seg selv god nok grunn for inklusjon:

• slektskap med leksikonverdig person (etablert praksis).^[1] Men se også #Kongelige.
• ytt noe kun i hjemkommunen^[2] eller i mindre geografisk eller sosialt omfang.

For levende personer hvis relevans ligger i grenseland for oppføring, bør eventuelt uttrykt ønske fra personen selv om å slippe omtale tillegges en viss vekt. Det er en fordel om slike ønsker meldes via Wikipedia:VRT eller på andre måter som gjør det mulig å verifisere hvem forespørsel kommer fra. Se ellers WP:BLP for veiledning i omtale av levende personer.^[3]

Merk: Listen er ennå ikke komplett.

Merk: Listen er ennå ikke komplett.

Følgende egenskap kan være god nok grunn for inklusjon:

• Vinnere av talentkonkurranser (for eksempel The Voice)

Følgende egenskaper er som regel ikke i seg selv god nok grunn for inklusjon:

• Ikke-vinnende deltakere i reality-TV-serier som Kompani Lauritzen (eksempel: finaleplass i Big Brother eller Farmen)^[4]
• Ikke-vinnende deltakere i talentkonkurranser som Idol, X Factor og liknende.^[5]
• Deltakere i talk-show (eksempel: gjest hos Først & sist, Lindmo)^[6]

Inklusjonskriterier basert på generelle utmerkelser^[7][8] (se Liste over dekorasjoner godkjent til bruk på norsk militær uniform for rangering av norske dekorasjoner).^[9]

• Kongens fortjenstmedalje i gull^[10]
• St. Olavs Orden^[11] Norske borgere i utlandet får som regel Den Kongelige Norske Fortjenstorden i stedet og på samme grunnlag.
• Den Kongelige Norske Fortjenstorden når tildelingen er basert på individuelle meritter. Utdyping: Fortjenstorden rangerer lavere enn St Olavs Orden og tildeles i mange tilfeller utenlandske statsborgere uten individuell vurdering. Dette kan derfor være relevansgrunnlag dersom det er klart at ordenen er tildelt på grunn av personlige meritter som er sammenlignbare med de kravene som stilles for St. Olavs orden. Høflighetstildelinger for eksempel i diplomatisk kontekst gir normalt ikke relevans, feks tildelingen til pressetalsperson Willemien Veldman, Nederland, i forbindelse med det nederlandske statsbesøket til Norge 9.–11. november 2021.^[7]

Mottakere av prestisjetunge priser er alltid relevante, dette inkluderer, men er ikke begrenset til:^[12]

• Nobelprisen
• The Presidential Medal of Freedom (Frihetsmedaljene utdelt av USAs president)

• Relevanskrav for journalister (kringkasting):^[13]
  • Redaktører for kringkastingsmedier som selv er relevante (alle medier)
  • Redaksjonsledere for riksdekkende medier^[klargjør]
  • Programledere (riksdekkende eller internasjonale sendinger)^[14]
  • Utenrikskorrespondenter^[15]

• Relevanskrav for journalister (presse)^[16][17]
  • Redaktører^[18] for utgivelser som selv er relevante (Eksempel: redaktøren i Fett (tidsskrift))^[19]
    • Dette inkluderer redaksjonsledere som oppfattes som redaktører for faste bilag i aviser
  • Journalister som har vært regelmessig aktive over en viss tid og som er godt offentlig kjent (trykte publikasjoner med en viss riksdekkende eller internasjonal samfunnsmessig betydning)
  • Journalister som skriver signerte kommentarer (trykte publikasjoner med en viss riksdekkende eller samfunnsmessig betydning)^[20]

Denne seksjonen inneholder noen generelle prinsipper; for visse grupper som har publisering som en viktig aktivitet er det laget egne mer detaljerte kriterier, se f.eks. personer innen forskning og undervisning

• Bokverk^[21] utgitt på anerkjent og uavhengig forlag er normalt nødvendig for at en person skal få egen biografi bare basert på forfatterskap.^[22][23] Veiledning: Utgivelser bør være på «anerkjent og uavhengig forlag» som i denne sammenhengen inkluderer f.eks. Gyldendal eller Det Norske Samlaget. Egenutgitte verk eller på forlag med utgivelser for forfatters regning og risiko gir normalt ikke grunnlag for egen biografi.^[24]
• Mottakere av veletablerte utmerkelser som Brageprisen, Bookerprisen,^[25] Nordisk råds litteraturpris eller Den store boken er alltid relevante.
• Bidrag i form av del av ett verk er normalt ikke tilstrekkelig. Del av et verk kan f.eks. være et fåtall kapitler i antologi med mange kapitler.^[26][27][24]
• Tekniske manualer, bøker som oppsummerer pensum eller eksamensoppgaver på et studium^[28] (og dermed retter seg mot en smal krets og uten å inneholde ny teori/innsikter) og lignende er ikke tilstrekkelig relevansgrunnlag.^[24]
• Forfattere virksomme før år 1800 er generelt relevante. For forfattere virksomme på 1800-tallet (samt tidlig på 1900-tallet) bør kriteriene anvendes romslig. Generelt bør kriteriene anvendes romsligere jo lenger tilbake i tid forfatteren virket.^[24][29]

Inklusjonskriterier for oversettere^[30]:

• Veletablerte priser for oversetterarbeid feks Bastianprisen eller Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris og tilsvarende priser i andre land.^[31]

Se også Wikipedia:Stilmanual/Kunstnere og Wikipedia:Stilmanual/Biografier

• Offentlig utstilling^[32][33] eller publisert omtale^[34] (ikke borgerpublikasjoner).

Følgende er inklusjonskriterier:

• Album på et etablert/uavhengig plateselskap.^[35]
• Kåring til «Årets urørt» på NRK, fortrinnsvis med betydelig redaksjonell omtale.^[36]
• Vinnere av Spellemannsprisen og tilsvarende nasjonale eller internasjonale priser.^[37]

Følgende er inklusjonskriterier som gjelder generelt:

• Vinnere av The Voice, Idol eller tilsvarende landsomfattende eller internasjonale realityshow eller talentkonkurranser.
• Oppføring i Store Norske Leksikon.
• Betydelig redaksjonell omtale i etablert internasjonal, landsdekkende eller regional presse, ikke lokalmedia.^[38]

Følgende er ikke inklusjonskriterier:

• Spillejobber i lokale musikkarrangement^[39]
• Spillejobber på båter^[40]
• Medlem av bare ett relevant band.^[41]
• Oppføring på VG-lista^[36]
• Spotify-strømming med rundt én million streams per låt el. 100 000 per album. Tall fra Spotify og tilsvarende tjenester anses generelt for å være for upålitelige.^[36][42]
• Oppført på A-, B- eller C-lister (rotasjon) hos NRK eller tilsvarende.^[36]
• Album- eller singelutgivelser på eget label. Verkene må være utgitt på et etablert label.^[43] (Det bør dog gjøres unntak for artister som har gjort seg bemerket med gull- eller platinasalg, som eksempelvis Jim Stärk og The Beatles.)^[36]
• Deltagelse i The Voice, Idol eller tilsvarende talentkonkurranser,^[44][36] se også Deltakere i TV-programmer.

For diskusjoner om kor og korps se blant annet Wikipedia:Sletting/Alvdal Blandetkor, Wikipedia:Sletting/Hamar korps, Wikipedia:Sletting/Vassenden Skulemusikk, Wikipedia:Sletting/Åsgårdstrand frivillige byorkester, Wikipedia:Sletting/Efteløt Musikkorps, Wikipedia:Sletting/Øvre Vang Sangkor, Wikipedia:Sletting/Cantilena, Wikipedia:Sletting/Kammerkoret Psalmista, Wikipedia:Sletting/Ra Sanglag, Wikipedia:Sletting/Kongsvinger Blanda Kor, Wikipedia:Sletting/Det norske damekor, Wikipedia:Sletting/Con Amore, Wikipedia:Sletting/Oslo fagottkor, Wikipedia:Sletting/Attitunes, Wikipedia:Sletting/Byneset Songlag, Wikipedia:Sletting/Early Voices.

(Kriterier er ikke formelt vedtatt, men et diskutert utkast finnes her.)

Gjelder regissører,^[45] produsenter,^[46] filmfotografer,^[47] filmklippere,^[48] og andre personer involvert i produksjon av film og fjernsynssendinger.^[49] Se også egne punkter spesielt for skuespiller og for journalister/redaktører.

Hjelp:Politikere beskriver relevanskrav for politikere.

Merk: Listen er ennå ikke komplett.

Hjelp:Akademikere beskriver relevanskrav for personer innenfor forskning og høyere utdanning.

Følgende egenskaper er gode nok grunner for inklusjon:

• Professorer og tilsvarende nivå er alltid relevante.^[50][51]
• Rektorer ved universiteter og høgskoler er alltid relevante.^[50]

Merk: Listen er ennå ikke komplett.

Følgende personer har som regel leksikalsk verdi:

• nåværende eller tidligere monarker
• barn og barnebarn av nåværende eller tidligere monarker
  • ektefeller og barn av sistnevnte kan nevnes i teksten, men bør ikke ha egen artikkel om ikke annen grunn tilsier det

• Biskoper (og høyere rangerte geistelige) i store kirkesamfunn som den katolske kirke, den norske kirke og den anglikanske kirke er alltid relevante.^[52]
• For tiden før formannskapslovene (1838) er sogneprester og proster i Norge relevante. Veiledning: Deres virke bør fortrinnsvis være omtalt i kildene feks lokalhistorisk litteratur. For tiden etter 1838 ble sogneprestenes sentrale rolle i lokalsamfunnet gradvis mindre og det er særlig viktig å vise frem den biografertes betydning gjennom feks omtale i litteratur.^[52]

Merk: Listen er ikke komplett. Hjelp:Politikere omhandler relevans for personer i politiske partier o.l.

Personer med lederverv som ikke er kjent for noe annet kan nevnes i organisasjonens egen artikkel. Foreninger/organisasjoner er virksomheter som baserer seg på frivillig medlemskap hvor størrelsen vanligvis blir regnet i antall medlemmer. Medlemmer kan være individer og/eller virksomheter. Organisasjonen må være relevant for at lederroller i seg selv skal skape relevans.^[53]

Relevans på grunnlag av verv eller stilling

• Ledere i landsdekkende organisasjoner av vesentlig størrelse eller med lang/viktig historie er relevante. Veiledning: Ledere vil som regel være valgte ledere (noen ganger med titler som styreleder eller president). I noen organisasjoner er det primært ansatte daglig leder (med titler som generalsekretær eller administrerende direktør) som representerer organisasjonen utad og da er disse mest relevante.^[54]
• I organisasjoner av klar nasjonal betydning (feks LO, NHO, KS, Idrettsforbundet) er andre ledere på nasjonalt nivå relevante.Veiledning: Dette vil ofte være ansatt daglig leder (generalsekretær, administrerende direktør). I noen organisasjoner er det primært ansatte daglig leder (med titler som generalsekretær eller administrerende direktør) som representerer organisasjonen utad og da er disse mest relevante. I de mest sentrale organisasjonene kan valgte nestledere og tilsvarende være relevante.^[55]

Merk: Listen er ikke komplett.^[56]

• Deltakelse i OL gir relevans.^[57][58]
• Deltakelse i følgende individuelle verdensmesterskap gir relevans: VM i friidrett,^[59] Ski-VM,^[60] VM i alpint,^[61] VM i skiskyting.^[62]
• Deltakelse i følgende verdensmesterskap for lag relevans: Håndball-VM, VM i fotball (for begge kjønn).
• Aktuelle diskusjoner:
  • For diskusjon om nasjonale juniormesterskap er tilstrekkelig se feks : Wikipedia:Sletting/Daniel Slåtto Gomnes, Wikipedia:Sletting/Natalie Midtsveen
  • For diskusjon om juniorutøvere ellers se feks Wikipedia:Sletting/Astrid Cecilie Berntsen
  • For diskusjon av nasjonale mestere i ulike øvelser se blant annet Wikipedia:Sletting/Lenart Noč, Wikipedia:Sletting/Jure Logar, Wikipedia:Sletting/Jukka Keinonen

Se også Hjelp:Fotballspillere

• For spillere i lavere divisjoner se blant annet Wikipedia:Sletting/Jonas Bruusgaard

Merk: Listen er ennå ikke komplett.

Følgende personer har som regel leksikalsk verdi:^[63]

• Næringslivsledere
  • Konsernledelse (toppleder og lederteam) av foretak av vesentlig størrelse^[64]
  • Styreledere av tilsvarende foretak

• Gründere^[65] og formuesbygging
  • Gründere av selskaper og organisasjoner som i seg selv er notable
  • Selvskapte centi-millionærer

• Ambassadører regnes som relevante ifølge slettediskusjoner.^[66]
• Høyesterettsdommere er relevante.
• Departementsråd (øverste tjenestemann i departement under statsråden).^[67]

• Mottakere av krigskorset er relevante. Biografier bør fortrinnsvis omfatte mer enn bare tildelingen, blant annet om vedkommendes livsløp og virke utenom grunnlaget for tildelingen. Biografien bør bygge på offentlig kjent og kildebelagt begrunnelse for tildelingen samt utfyllende informasjon om vedkommendes livsløp og virke.^[68]
• Offisersrang har blitt vektlagt i slettediskusjoner.^[69]

En virksomhet eller bedrift kan være relevant^[70] om det har vært gjenstand for bred dekning og at dette kan bekreftes med andrehåndskilder. Slike kilder må være pålitelige og fullstendig uavhengig av artikkelobjektet. En enkelt uavhengig kilde er nesten aldri tilstrekkelig for å avklare notabilitet for en virksomhet.^[71]

Se også

• Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er#Wikipedia er ikke et sted for egenreklame^[72]
  • Sitat: «Artikler om selskaper og produkter er i orden, så lenge de er nøytrale og er interessante for flere enn deg selv.»
• Wikipedia:Fem søyler
  • Sitat: «Wikipedia er ikke [...] en bedriftskatalog»^[73]
• Wikipedia:Stilmanual/Bedrift (under utvikling)
• Notabilitetskriterier ihht. det engelskspråklig wikipedia-prosjektet.

Tidligere diskusjoner om grunnlag for inklusjon

• børsnotering som inklusjonskriterium: Wikipedia:Sletting/Apptix, Wikipedia:Sletting/Goodtech
• arkitektfirma tildelt Houens fonds diplom Wikipedia:Sletting/Arkitektgruppen CUBUS (design)
• hoteller og overnattingsbedrifter: Wikipedia:Sletting/Lampeland hotell, Wikipedia:Sletting/Panorama Konferansehotell, Wikipedia:Sletting/Mjøsvang Hotell, Wikipedia:Sletting/Spidsbergseter Hotell, Wikipedia:Sletting/General Hotell, Wikipedia:Sletting/Bardu hotell, Wikipedia:Sletting/Eivindvik Fjordhotell, Wikipedia:Sletting/Vadsø Fjordhotell, Wikipedia:Sletting/Palazzu U Domu, Wikipedia:Sletting/Havblikk Camping, Wikipedia:Sletting/Spidsbergseter Hotell
• plateselskap: Wikipedia:Sletting/Carambole (plateselskap), Wikipedia:Sletting/Plateselskapet No. 13, Wikipedia:Sletting/Frisk F Music, Wikipedia:Sletting/Pug-Nose Records
• forlag: Wikipedia:Sletting/Armada Forlag, Wikipedia:Sletting/Frekk Forlag, Wikipedia:Sletting/Frisk forlag, Wikipedia:Sletting/Tigerforlaget, Wikipedia:Sletting/Liv Forlag, Wikipedia:Sletting/Sirkel Forlag

Merk: Listen er ennå ikke komplett. Bedrifter og musikkgrupper har egne kriterier.

Med foreninger menes organisasjoner med frivillig medlemskap og inkluderer blant annet idrettslag, ideelle organisasjoner, interesseorganisasjoner (som fagforeninger) og aksjonsgrupper.

Hvert av følgende kriterier taler for relevans. Avhengig av hvor tungtveiende de er kan momentene være nok hver for seg eller inngå i en helhetlig vurdering:^[74]

1. Stort geografisk virkeområde. Utdyping: Stort geografisk nedslagsfelt er et vesentlig kriterium. Landsdekkende foreninger har helt annen relevans enn foreninger begrenset til fylke (region). Foreninger med lokalt nedslagsfelt i liten by, mindre kommune eller bygd vil være relevante bare når andre kriterier, f.eks. vesentlig samfunnsmessig betydning, er dokumentert. Tilsvarende er lokallag, for eksempel lokale partilag, av landsdekkende organisasjon sjelden relevante. Organisasjoner som har avdelinger i mange land vil som regel være relevante.^[75]
2. Størrelse målt i antall medlemmer. For veldig store foreninger (typisk med flere titusen medlemmer) kan størrelse alene være tilstrekkelig.^[76]
3. Samfunnsmessig betydning. En forening kan spille en vesentlig samfunnsrolle selv om medlemstallet er nokså beskjedent og foreningen spiller/spilte en samfunnsmessig rolle i en kort periode.^[77] Som regel innebærer dette å spille en rolle utover lokalsamfunnet og foreningen må ha dokumentert betydning for andre enn medlemmene selv. Samfunnsmessig betydning skal fremgå av omtale i uavhengige kilder der den rollen foreningen spiller/spilte i eksempelvis faglig, kunstnerisk, sportslig, økonomisk, historisk eller politisk sammenheng er tydelig. Organisasjoner av åpenbar nasjonal betydning vil alltid være relevante. Se Wikipedia:Sletting/Nardus (kristent samfunn) for betraktninger omkring små religionssamfunn av begrenset geografisk utstrekning.

Følgende politiske organisasjoner er som regel inklusjonsverdig:

• Politiske partier som har stilt til valg for en politisk forsamling på øverste nivå i en uavhengig stat.^[78] Veiledning: Lokalpartier som sitter eller har sittet i kommunestyret (eller forsamling på tilsvarende nivå i andre land).^[klargjør] Lokale/regionale ungdomspartier omtales normalt som en seksjon i artikkelen om lokalpartiet. Lokalpolitikere har ikke automatisk relevans, men kan ha det i kraft av verv; se Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-07#Politikere.2C lokal.2Fungdomspartier og notabilitet.

Kultur- og underholdningsprodukter omfatter (men er ikke begrenset til) film,^[79] revyer,^[80] musikalske verk,^[81] innspilt musikk,^[82] bildende kunst, skulpturer, skjønnlitteratur, arkitektur^[83] og videospill/dataspill.^[84]

Spillefilmer som har blitt tildelt anerkjente utmerkelser som Amandaprisen eller Oscar er alltid relevante. Pristildelingen må gjelde selve filmen og ikke begrenset til enkeltpersoner som har bidratt.^[85]

Innenfor blant annet skjønnlitteratur (særlig fantastisk litteratur), tegneserier, filmserier, fjernsynsserier og dataspill finnes det ofte velutviklet «univers» eller «fantasiverdener» med figurer, steder, hendelser, organisasjoner og riker/stater (f.eks. Tolkien/Ringenes herre, Harry Potter, Disney/ Museuniverset og James Bond-filmserien). Det har vært diskutert i hvilken grad slike enkeltelementer i disse universene er relevante for egne artikler særlig når det er lite uavhengige kilder (samling i oversiktsartikler eller lister er et alternativ).^[86]

Innspilt musikk kan være av ulikt format/lengde musikkalbum, EP, singel, og lagret på ulike medier som CD, grammofonplate og lydkassett, og eventuelt tilgjengelig bare som lydfiler over internett. Se også egne kriterier for musikere, band og ensembler.

Hvert av følgende forhold vektlegges ved vurdering av relevans for egen artikkel for en utgivelse. Avhengig av hvor tungtveiende de er kan momentene være nok hver for seg eller inngå i en helhetlig vurdering^{[87][88][89][90]}

• Utgivelse er på etablert label (anerkjent og uavhengig plateselskap).^[91] Utdyping: Egenutgivelser er vanligvis ikke relevante. Store og internasjonale plateselskap veier klart tyngre enn mindre plateselskap rettet mot nasjonalt marked. For egenutgivelser og utgivelser på ukjente plateselskap bør annet grunnlag for relevans være tilstede i betydelig grad.^[92]
• Det er primært utgivelse i stort format (musikkalbum på rundt 40-60 minutter) som er aktuelle for egen artikkel. Utgivelser i lite format feks singel eller EP er sjeldnere relevante enn fullt album.^[93]
• Bred eller grundig omtale i uavhengige kilder.^[94]
  • Anmeldelser veier tyngre enn reportasje.^[95] Utdyping: Reportasje som bare nevner en utgivelse er alene lite grunnlag for relevans^[96]
  • Allmennmedier veier tyngre enn nisjemedier. Utdyping: Nisjemedier er slike som bare omhandler musikk eller bare en sjanger innenfor musikk; allmennmedier er slik som har musikkomtale som en av mange seksjoner. Begrunnelse: Allmennmedier er mer selektive med hensyn til hva som anmeldes.^[97]
  • Riksdekkende/internasjonale medier veier mye tyngre enn rent lokale medier. Begrunnelse: Medier med lokalt nedslagsfelt vil oftere omtale musikere som er ukjente utenfor lokalmiljøet.
  • Grundig analyse i musikkfaglige/vitenskapelige publikasjoner. Publikasjoner kan være artikler i tidsskrift, kapitler i bøker (inkludert selvstendige artikler i musikkfaglige oppslagsverk) eller hele bøker.
• Salgstall og høy plassering på pålitelige, anerkjente lister. Utdyping: Dette inkluderer verifiserte og pålitelige tall fra strømmetjenester.
• Anerkjente priser/utmerkelser tildelt selve utgivelsen.^[98] Utdyping: Utmerkelse til artisten/bandet er alene ikke tilstrekkelig.
• Artikler som bare består av tittel og årstall samt opplisting av melodier (spor) vil i mange tilfeller kunne flettes til artikkel om musiker/band.^[99] Utdyping: Album som omfatter kjente enkeltlåter bør som regel ikke flettes.
• Andre forhold som vektlegges: For et fåtall spesielt fremstående utøvere/band kan det være aktuelt å omtale alle utgivelser med egen artikkel.

Arrangementer er organiserte, tidsbegrensede hendelser (som avholdes jevnlig eller en/få ganger) og omfatter festivaler^[100] (feks musikkfestivaler^[101], jfr kulturprodukter), idrettsmesterskap, utstillinger/oppvisninger og messer/markeder.

• Alle rent kommersielle aktører må oppfylle kravene satt til bedrifter. Se: WP:R#Bedrifter
• Både tidligere og nåværende medier kan inkluderes om de ellers oppfyller inklusjonskravene.

• Kanalen må ha en omfattende redaksjonell omtale fra tredjepart.^[102]
• Ellers alle som oppfyller de generelle kravene over.

Sendinger på TV og radio kan være faste innslag som Dagsrevyen, serier av varierende varighet og regularitet feks Mesternes Mester, eller enkeltsendinger. Se også Wikipedia:Relevanskriterier#Kulturprodukter.

• Aktuelle diskusjoner: Wikipedia:Sletting/Norske beefer, Wikipedia:Sletting/Toyota Tee Time, Wikipedia:Sletting/Super Barne-TV, Wikipedia:Sletting/Grasrotkampen, Wikipedia:Sletting/Verdens Miljøverndag – en festforestilling, Wikipedia:Sletting/Trygdekontoret (radioprogram), Wikipedia:Sletting/Michael Direkte.

• Rene markedsføringspublikasjoner som produktkataloger og lignende er i utgangspunktet ikke inklusjonsverdig.
• Avisen/tidsskriftet må ha en omfattende redaksjonell omtale fra tredjepart.
• Ellers alle som oppfyller de generelle^[klargjør] kravene over.^[103]

Følgende er i seg selv god nok grunn for inklusjon:

• Svært høye besøkstall
• Stort antall unike brukere
• Alment godt kjent gjennom andre medier^[104]
• Unik tjeneste
• Nettside registrert som avis hos Nasjonalbiblioteket

Følgende skal normalt ikke inkluderes:

• Rene reklamesider, produktkataloger, etc.^[105]
• Regulære blogger
• Podkaster
• Sider som kun er relevant for en liten lukket brukerkrets

Merk: Listen er ennå ikke komplett. Geografi omfatter blant annet land, navngitte landskapsformasjoner,^[106] gårder,^[107] steder og administrative enheter.

Er inklusjonsverdig om de har en arkitektonisk, byplanmessig eller historisk interesse.^[108]

Wikipedia:Lister beskriver kritererier for lister, blant annet «lista må dekke et vesentlig emne som kan listes opp på en uttømmende måte, og som kan avgrenses etter objektive kriterier»^[109][110] (se også WP er ikke en samling tilfeldig info).^[111]

• Wikipedia:Retningslinjer for sletting
• Wikipedia:Sletting – pågående slettediskusjoner
• Wikipedia:Sletting/Slettet/Arkiv og Wikipedia:Sletting/Beholdt/Arkiv for avsluttede diskusjoner