Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 37, 2018

Luxembourg-avtalen ble inngått 10. september 1952 mellom Forbundsrepublikken Tyskland og staten Israel. Avtalen gjaldt erstatning for materielle skader som nasjonalsosialismen hadde påført det jødiske folk. Luxembourg-avtalen forpliktet Tyskland til å utbetale eller levere varer til Israel og Claims Conference, til en verdi av 3,5 mrd mark, over en periode på 14 år.

Umiddelbart etter andre verdenskrig var det utenkelig at Tyskland og Israel kunne ha noen som helst forbindelse med hverandre. Begge land sto imidlertid sikkerhetspolitisk på vaklende ben, og Israel hadde stort behov for kapital og varer. Landets statsminister David Ben-Gurion var villig til å ta den politiske belastning det ville være å kreve, og dermed også motta, erstatning fra Tyskland. Israels befolkning sto splittet i spørsmålet om avtalen.

Tyskland ønsket seg på sin side tilbake i det gode selskap i verdenssamfunnet, og landets produksjonsevne og utenrikshandel hadde steget etter kort tid. Tysklands daværende kansler Konrad Adenauer så at landet kunne oppfylle en moralsk forpliktelse til å yte bistand til jødene, og samtidig oppnå goodwill i USA og Vesten forøvrig. Les mer …