angre
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]angre eller angre seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (transitivt) Føle anger, ønske at en ikke hadde gjort noe.
- Han angrer som en hund nå.
- Han angra alt.
- (refleksivt) som ovenfor, men ofte om mer "øyeblikkelig" anger, oftere uten spesifikasjon av hva det angres på
- Hun angret seg med en gang hun hadde sagt det.
- (edb) Endre opplysninger i en datafil som setter denne tilbake til den tilstanden den var i på et tidligere tidspunkt
angre seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (transitivt) Forandre mening om noe man har sagt, gjort e.l. eller unnlatt å gjøre.
- Jeg angret meg fordi jeg hadde vært så sint på henne.
Etymologi
[rediger]
Uttale
[rediger]IPA: [a`ŋrə]
Synonymer
[rediger]beklage, fortryte, ombestemme seg, trege, ønske ugjort, være lei for
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å angre, angra | angrar | angra | har angra | angr, angre, angra | angrande | angrast | (nynorsk)
|
| å angre | angrer | angra | har angra | angr, angre | angrende | angres | (bokmål)
|
| å angre | angrer | angret | har angret | angr, angre | angrende | angres | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
[rediger]ønske noe ugjort
|
endre i en datafil
Referanser
[rediger]- «angre» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «angre» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.