rase

rase m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (genetikk) Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein rase	rasen	rasar	rasane	(nynorsk)
rase	rasen	raser	rasene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

rase (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. gi uttrykk for raseri ved høy språkbruk og/eller vold (gjerne mot ting)^[1]

   Faren raste over barnas oppførsel.

2. oppføre seg som under (1) - uten å kunne føle raseri

   Stormen raste over Vestlandet.

3. falle, styrte, bevege seg raskt

   Steinene raste ned fjellveggen.

   Bøkene raste ned fra toppen av bokhyllen.

   Han raste av gårde på sykkelen.

• rasere

• rasende (1), (2)
• raseri (1)
• ras (3)

• herje

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å rase	raser	raste	har rast	ras	rasende	rases	(bokmål/riksmål)
å rase, rasa	rasar	rasa	har rasa	ras, rase, rasa	rasande	rasast	(nynorsk)

• «rase» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «rase» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

IPA: /ʁaz/

SAMPA: /Raz/

• rasent, rases → se raser
• rases → se ras

rase f

1. Hunkjønn, entall av ras.

rase

1. bøyningsform av raser
2. bøyningsform av raser
3. bøyningsform av raser