Store norske leksikon

metformin

Metformin er et legemiddel som brukes i behandlingen av diabetes type 2 (antidiabetika). Det er det eneste legemiddelet i gruppen biguanider som brukes i Norge.

Metformin reduserer blodsukkeret og bedrer effekten av insulinet som kroppen produserer. Det er som regel det første legemiddelet som gis ved diabetes type 2, når livsstilsendringer ikke er nok.

De vanligste bivirkningene av metformin er plager fra mage- og tarmsystemet som diaré, oppblåsthet og kvalme eller oppkast. Slike bivirkninger er vanlige ved oppstart, men går ofte over etter hvert.

Virkningsmekanisme

Ved diabetes type 2 produserer ikke bukspyttkjertelen nok insulin. Samtidig er cellene mindre følsomme for insulinet som produseres, noe som kalles insulinresistens. Dermed kreves det mer insulin for å redusere blodsukkeret, mens bukspyttkjertelen ikke klarer å produsere nok til å dekke dette behovet. Dette fører til at blodsukkeret stiger. Sukkeret i «blodsukker» er glukose.

Metformin virker ved å senke blodsukkeret og øke cellenes følsomhet (sensitivitet) for insulin. Dette skjer gjennom en rekke mekanismer, hvor ikke alle er like godt kartlagt.

Glukoseproduksjon

En av de viktigste mekanismene antas å være at glukoseproduksjonen og utskillelsen av glukose fra leveren reduseres. Trolig skjer dette ved at metformin hemmer enzymer som er nødvendige for dannelsen av glukose i leveren. Samtidig øker metformin forbruket av glukose ved å øke glukoseopptaket i muskler og fettvev.

Glukoseopptak

Metformin påvirker opptaket av glukose fra tarmen ved å øke utskillelsen av hormonet GLP-1 (glukagonlignende peptid-1). GLP-1 er et hormon som forsinker tømmingen av magesekken og gir økt frigjøring av insulin (se også inkretinsystemet). Dette fører til at glukose går saktere over i tynntarmen hvor det tas opp i blodet. Når glukoseopptaket forsinkes og insulinfrigjøringen økes, blir blodsukkerstigningen etter måltid lavere.

Påvirkning på kolesterol

I tillegg til å senke blodsukkeret har metformin en positiv effekt på kolesterolet. Totalkolesterol og LDL-kolesterolet reduseres, og konsentrasjonen av triglyserider og frie fettsyrer i blodet senkes. Antakelig skjer dette ved at metformin stimulerer enzymet AMP-aktivert proteinkinase (AMP-K). Aktivering av AMP-K øker nedbryting og reduserer nydannelse av kolesterol, triglyserider og fettsyrer. AMP-K virker som en sensor, og aktiveres når konsentrasjonen AMP øker og konsentrasjonen av ATP synker. Det antas at metformin påvirker dette ved å hemme det første komplekset i elektrontransportkjeden, slik at det dannes mindre ATP.

Bruk

Når livsstilsendring alene ikke gir nok effekt, er behandling med legemidler aktuelt. Metformin er som regel førstevalget ved medikamentell behandling av diabetes type 2. Det brukes alene, eller i kombinasjon med andre blodsukkersenkende legemidler når metformin alene ikke gir god nok reduksjon i blodsukker. Metformin er godkjent brukt for voksne og barn fra 10 år og eldre.

Metformin brukes forsøksvis i forebygging av diabetes og ved overvekt. Det er også sett at metformin kan redusere metabolske bivirkninger av antipsykotiske legemidler (antipsykotika).

Preparater

I Norge finnes metformin kun som tabletter, og det markedsføres blant annet under merkenavnet Glucophage. Det finnes også kombinasjonspreparater som inneholder metformin i tillegg til andre antidiabetika. Janumet og Eucreas er eksempler på slike preparater.

Bivirkninger

De vanligste bivirkningene av metformin er plager fra mage- og tarmsystemet som diaré, oppblåsthet og kvalme eller oppkast. Slike bivirkninger er vanlige ved oppstart, men går ofte over etter hvert. Metformin kan redusere opptaket av vitamin B₁₂ og føre til B₁₂-mangel. Dette er mindre vanlig, men det anbefales å kontrollere B₁₂-nivået årlig.

En sjelden, men alvorlig bivirkning ved bruk av metformin er melkesyreforgiftning (laktacidose) som kan oppstå hos pasienter med alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon.

Forsiktighetsregler

Metformin skilles ut av kroppen gjennom nyrene, og skal derfor brukes med forsiktighet hos personer med nedsatt nyrefunksjon. Hvis nyrefunksjonen er redusert, skilles det ut mindre metformin og konsentrasjonen i blodet øker. Dette gir større risiko for melkesyreforgiftning. Det er derfor viktig å måle nyrefunksjonen før man starter på behandlingen. Oppstart av andre legemidler som påvirker nyrefunksjonen, som NSAIDs og ACE-hemmere, kan påvirke utskillelsen av metformin og bør derfor følges opp av lege.

Store mengder alkohol kan også øke risikoen for melkesyreforgiftning (laktacidose). Metformin bør derfor ikke kombineres med store mengder alkohol.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Legemidler som virker på fordøyelsesorganer og stoffskiftet

Hedvig Nordeng
Professor, Universitetet i Oslo