Bob Dylan

Bob Dylan vokste opp i Hibbing i Minnesota fra han var seks år gammel. Han slo først igjennom i 1962 som visesanger, inspirert av blant andre Woody Guthrie. Med politisk engasjerte viser som Blowin' In The Wind, Masters Of War og The Times They Are A-Changin' fikk han betydning for den gryende bevisstgjøringen hos amerikansk og vesteuropeisk ungdom. I den første tiden opptrådte han en del sammen med kjæresten Joan Baez.

Dylan mistrivdes med å bli pådyttet rollen som talsmann for en generasjon. Dette kom blant annet fram under en turné i Storbritannia i 1965, da D.A. Pennebaker laget dokumentarfilmen Dont Look Back (premiere i 1967).

Bob Dylan begynte å eksperimentere med rock, blant annet sammen med gruppa The Hawks, seinere kjent som The Band. En stor del av publikumet hans reagerte negativt til å begynne med, men det musikalske resultatet ble revolusjonerende.

Albumene Highway 61 Revisited (1965, med låter som Like A Rolling Stone og Desolation Row) og Blonde On Blonde (1966) fikk enorm betydning for rockemusikkens videre utvikling. Dette gjaldt ikke minst tekstene, som snudde opp ned på alle begreper om hva rocketekster kunne dreie seg om.

I 1965 fikk Dylan sine første hitlåter i USA: Subterranean Homesick Blues, Like A Rolling Stone og Positively 4th Street. Året etter ga Blonde On Blonde ham tre nye: Rainy Day Women #12 & 35, I Want You og Just Like A Woman. I Storbritannia fikk han også store hits med The Times They Are A-Changin' (1965) og Can You Please Crawl Out Your Window? (1966).

Etter en motorsykkelulykke i 1966 levde Dylan tilbaketrukket i nærmere to år. Da han kom tilbake, var det med en enklere, country-preget stil på John Wesley Harding (1967). Han avslo å delta ved Woodstock-festivalen i 1969, men stilte opp ved festivalen på Isle of Wight samme år. Det countryinfluerte albumet Nashville Skyline ga ham en stor hit med Lay Lady Lay samme år. Her medvirket Johnny Cash.

I 1973 spilte Dylan i Sam Peckinpahs film Pat Garrett & Billy The Kid, som han også skrev musikk til. Her var blant annet den store hiten Knockin' on Heaven's Door. Under en USA-turné i 1975–1976 laget han maratonfilmen Renaldo And Clara, som fikk en høyst blandet mottakelse ved premieren i 1978. Den handlet delvis om skilsmissen hans, som han hadde sunget om på klassikeren Blood On The Tracks (1975). I 2019 kom det en dokumentarfilm om denne 1975–1976-turneen, Rolling Thunder Revue: A Bob Dylan Story, regissert av Martin Scorsese.

Mot slutten av 1970-årene fikk tekstene til Dylan et kristent, forkynnende preg. Han ble ofte pepet ut av et konsertpublikum som forgjeves ventet på de gamle, kjente sangene. Baby, Stop Crying ble en stor britisk hit i 1978.

Albumene i 1980-årene varierte sterkt både i innhold og kvalitet. Heart Of Mine ble en stor hit i Norge i 1981. Dylan turnerte med Tom Petty & The Heartbreakers og med Grateful Dead i 1986–1987. Deretter slo han seg sammen med Tom Petty, George Harrison, Roy Orbison og Jeff Lynne (Electric Light Orchestra) i supergruppa Traveling Wilburys, som ga ut to gode, storselgende album: Volume One (1988) og Vol. 3 (1990).

Dylan spilte på Kalvøyafestivalen både i 1990 og 1991. Senere har han opptrådt i Norge en rekke ganger under sine årlige turneer.

På to album i 1992 og 1993 søkte han tilbake til røttene i akustisk blues og gamle folkesanger, før han i 1997 utga albumet Time Out Of Mind med eget, nyskrevet materiale. Det var en stor suksess, både kunstnerisk og kommersielt, og ble blant annet belønnet med tre Grammy-priser.

I 2000 ble Dylan tildelt Polarprisen, som deles ut av Kungliga Musikaliska akademien i Sverige. Året etter vant han en Oscar-pris for sangen Things Have Changed, skrevet til filmen Wonder Boys. I 2003 spilte Dylan hovedrollen i filmen Masked And Anonymous, der musikken besto av en rekke av sangene hans, framført dels av ham selv, dels av andre. Også albumene Love And Theft (2001) og Modern Times (2006) fikk strålende mottakelse. I 2008 ble Dylan tildelt en æres-Pulitzerpris for sin avgjørende innflytelse på populærmusikken og på amerikansk kultur.

Dylan har alltid vært kontroversiell og omspunnet av myter, noe han har bidratt til selv gjennom å framstå som gåtefull og nærmest folkesky. Ingen vil imidlertid bestride at han er en av rockens viktigste skikkelser.

I midten av 1960-årene smeltet han sammen rock, visesang og lyrikk til en ny uttrykksform, og svært mange av sangene han har skrevet, er av tidløs kvalitet. En rekke av dem er gjendiktet til norsk, av blant andre Jan Erik Vold.

Dylan fikk Nobelprisen i litteratur for å ha «skapt nye poetiske uttrykk innenfor den store amerikanske sangtradisjonen». Han har skrevet over 600 sangtekster i mange ulike sjangrer, fra tradisjonell blues og ballader til kompleks og eksperimenterende rockepoesi. William Shakespeare, William Blake, Arthur Rimbaud, T. S. Eliot og Jack Kerouac er noen av forfatterne Dylan har latt seg inspirere av. Bibelen er også en viktig referanse i Dylans sanger.

Dylan regnes som den sangpoeten som brakte populærmusikken i kontakt med litter��re retninger som romantikk, modernisme, surrealisme og beatpoesi. Sangverket hans domineres av gåtefull symbolikk, allusjoner, ordlek og flertydighet som åpner for mange motstridende tolkninger. «[A]lle som har et budskap, vil erfare at det er umulig å formidle det gjennom en sang», sa Dylan i 1966. På noen av de tidligste albumene, som The Times They Are A-Changin' (1964), finnes det likevel mange sanger med tydelig politisk tendens, og albumene fra den kristne perioden, som Saved (1980), har et sterkt forkynnende preg.

Flere Dylan-sitater er blitt til munnhell i det engelske språket. «The answer is blowin' in the wind», «You don't need a weatherman to know which way the wind blows» og «Something is happening here, but you don't know what it is» er eksempler fra Dylans tidlige sangverk.

Dylan behersker et stort repertoar av billedlige og klanglige virkemidler. Sangene hans kjennetegnes av utstrakt og variert bruk av rim, og av plastiske verselinjer med plass til et stort antall ubetonte stavelser. Med sine kaskader av innrim og enderim regnes Like A Rolling Stone (1966) som et litterært vendepunkt i Dylans sangverk: «Once upon a time you dressed so fine / You threw the bums a dime in your prime, didn't you? / People'd call, say, 'Beware doll, you're bound to fall' / You thought they were all kiddin' you.» På albumene etter tusenårsskiftet er tekstene ofte mer kontrollerte, med mange lån fra klassiske og nyere poeter som Ovid, Henry Timrod og John Greenleaf Whittier. Sistnevnte dukker opp på albumet Tempest (2012), som sanglyrisk sett er blant Dylans mest temperamentsfulle og varierte.

Bob Dylans innflytelse på andre artister er umåtelig, og et utall sangere og musikere har benyttet seg av hans materiale. The Byrds fikk for eksempel en stor hit med en elektrisk versjon av hans vise Mr. Tambourine Man i 1965. Det er utgitt en mengde bøker om ham, fra reine biografier til omfattende analyser av tekstene hans, som for de flestes vedkommende finnes i bokform.

Han har også selv gitt ut ei prosabok, Tarantula (1971, skrevet i 1966, utgitt på norsk i 1972), og ei bok med tegninger, Drawn Blank (1995). I 2004 kom Chronicles Vol. 1 – første bind av hans memoarer (norsk oversettelse Memoarer, samme år). Boka, som etter planen skal følges av to bind til, gir et fascinerende, om enn svært fragmentert bilde av en hovedperson i den moderne vestlige kultur. Dylans neste bok var The Philosophy of Modern Song (2022), der han skrev om 66 sanger som han ikke hadde komponert selv.

I 2007 kom filmen I'm Not There, skrevet og regissert av Todd Haynes, der en rekke skuespillere, som Richard Gere, Heath Ledger og Cate Blanchett, opptrer i roller som er basert på Dylans liv eller på legender om ham, og der musikken hans står sentralt. I 2015–2017 ga Dylan ut tre coverplater med amerikanske standardlåter, hvorav flere var hentet fra repertoaret til Frank Sinatra.

• Bob Dylan, 1962
• The Freewheelin' Bob Dylan, 1963
• The Times They Are A-Changin', 1964
• Another Side Of Bob Dylan, 1964
• Bringing It All Back Home, 1965
• Highway 61 Revisited, 1965
• Blonde On Blonde, 1966
• John Wesley Harding, 1967
• Nashville Skyline, 1969
• Self Portrait, 1970
• New Morning, 1970
• Pat Garrett & Billy The Kid, 1973
• Dylan, 1973
• Planet Waves, 1974
• Before The Flood (live), 1974
• Blood On The Tracks, 1975
• The Basement Tapes, 1975¹
• Desire, 1976
• Hard Rain (live), 1976
• Street-Legal, 1978
• Bob Dylan At Budokan (live), 1978
• Slow Train Coming, 1979
• Saved, 1980
• Shot Of Love, 1981
• Infidels, 1983
• Empire Burlesque, 1985
• Biograph (samleplateboks), 1985
• Knocked Out Loaded, 1986
• Down In The Groove, 1988
• Dylan & The Dead (live), 1989
• Oh Mercy, 1989
• Under The Red Sky, 1990
• Bootleg Series Vol. 1–3: Rare And Unreleased 1961–1991, 1991
• Good As I Been To You, 1992
• World Gone Wrong, 1993
• MTV Unplugged (live), 1995
• Time Out Of Mind, 1997
• Bootleg Series, Vol. 4: Live 1966 – The "Royal Albert Hall" Concert, 1998
• Love And Theft, 2001
• Bootleg Series, Vol. 5: Live 1975 – The Rolling Thunder Revue, 2002
• Bootleg Series, Vol. 6: Live 1964 – Concert At Philharmonic Hall, 2004
• Bootleg Series, Vol. 7: No Direction Home – The Soundtrack, 2005
• Modern Times, 2006
• Bootleg Series, Vol. 8: Tell Tale Signs – Rare And Unreleased 1989–2006, 2008
• Together Through Life, 2009
• Christmas In The Heart, 2009
• In Concert – Brandeis University 1963, 2010
• Bootleg Series, Vol. 9: The Witmark Demos 1962–1964, 2010
• Tempest, 2012
• Bootleg Series, Vol. 10: Another Self Portrait (1969–1971), 2013
• Bootleg Series, Vol. 11: The Basement Tapes Complete, 2014
• The Basement Tapes Raw, 2014
• Shadows In The Night, 2015
• Bootleg Series, Vol. 12: The Cutting Edge 1965–1966, 2015
• Fallen Angels, 2016
• Triplicate, 2017
• Bootleg Series, Vol. 13: Trouble No More 1979–1981, 2017
• Bootleg Series, Vol. 14: More Blood, More Tracks, 2018
• The Rolling Thunder Revue: The 1975 Live Recordings, 2019
• Bootleg Series, Vol. 15: Travelin' Thru, 2019
• Rough And Rowdy Ways, 2020
• 1970 (2021; studioinnspillinger fra 1970)
• Bootleg Series, Vol. 16: Springtime in New York, 2021
• Bootleg Series, Vol. 17: Fragments – Time Out Of Mind Sessions (1996-1997), 2023
• Shadow Kingdom, 2023 (live)
• The 1974 Live Recordings, 2024 (live)

¹ Innspilt 1967

• vise
• rock

• Bob Dylan

• Gray, Michael: Song & dance man III: the art of Bob Dylan, 3rd rev. ed., 2000, isbn 0-8264-5150-0
• Heylin, Clinton: Bob Dylan : behind the shades revisited, 2001, isbn 0-14-014310-6
• Jørgensen, Karsten: Bob Dylan leksikon, 2000, isbn 87-21-01221-0
• Myhr, Petter: Bob Dylan : – jeg er en annen, 2001, isbn 82-92010-02-5
• Rem, Håvard: Bob Dylan, 1999, isbn 82-05-26755-3
• Ricks, Christopher: Dylan's visions of sin, 2003, isbn 0-670-80133-x
• Selnes, Gisle: Den store sangen – Kapitler av en bok om Bob Dylan, 2016
• Shelton, Robert: No direction home: the life and music of Bob Dylan, 1986, isbn 0-450-04843-8
• Sounes, Howard: Fortellingen om Bob Dylan, 2001, isbn 82-496-0077-0