Det karibiske hav

Havet er delt inn i fem havbasseng skilt av midthavsrygger, disse er (fra nordvest til sørøst) Yucatánbassenget, Caymanbassenget, Colombiabassenget, Venezuelabassenget og Grenadabassenget. Mesteparten av Det karibiske hav ligger på Den karibiske platen, men Yucatánbassenget ligger delvis også på den nordamerikanske platen.

Yucatánbassenget er i nord avgrenset av en terskel på om lag 1600 meters dyp i Yucatánkanalen, og i sør av Caymanryggen. På Caymanryggen ligger Caymanøyene. Sør for denne ryggen ligger Caymanbassenget med den 7686 meter dype Caymangropen. På 5000 meters dyp av denne gropen fant britiske havforskere at såkalte «black smokers» (hydrotermiske skorsteiner) slapp ut vann med temperaturer opp mot 450 grader. Caymangropen og Puerto Rico-gropen, som er den dypeste gropen i Atlanterhavet og som ligger nært ved Det karibiske hav, forårsaker relativt sterke jordskjelv og tsunamier i området.

Caymanbassenget er skilt fra Colombiabassenget av det brede Nicaraguaplatået på 1200 meters dyp. På dette undersjøiske platået ligger Jamaica. Colombiabassenget er skilt fra Venezuelabassenget av Beataryggen. Til slutt danner Avesryggen et skille mellom Venezuelabassenget og det mindre Grenadabassenget.

Oksygenrikt nordatlantisk dypvann og subantarktisk mellomliggende vann kommer inn i Det karibiske hav gjennom Windwardpassasjen, som har et terskeldyp på 1630 meter, og Anegadapassasjen, som har et terskeldyp på 2350 meter. Herfra sprer det seg i Yucatánbassenget, Caymanbassenget og Colombiabassenget på rundt 2000 meters dybde, men også i Venezuelabassenget på rundt 3000 meters dybde. De grunne tersklene som skiller Det karibiske hav og Atlanterhavet blokkerer antarktisk bunnvann fra å strømme inn i havet, dette forårsaker de høye temperaturene i bunnen på 4 grader relativt til Atlanterhavet med bunntemperaturer på omtrent 2 grader.

I overflaten står Guyanastrømmen for mesteparten av transporten inn i Det karibiske hav. Strømmen kommer inn gjennom passasjer i De små Antiller, herfra strømmer den med store hastigheter nordvestover gjennom havet før den når Yucatánkanalen. Akkumulering av disse vannmassene ved Yucatánkanalen, nord i Det karibiske hav og sør i Mexicogolfen, forårsaker høyere havnivå her enn i områdene rundt. Denne forskjellen i havnivå skaper en trykkgradient som er en av drivkreftene bak Golfstrømmen.

Klimaet i Det karibiske hav er tropisk, stort sett påvirket av breddegraden og havstrømmene i området. Lokale lufttemperaturer rundt havet er relativt uniforme gjennom året, med lokale temperaturer som varierer med kun 2 grader i sør og opptil 5 grader i nord. Årlig klimavariasjon er preget av regntid fra mai til desember og tørketid fra desember til mai. Nord i havet forekommer regntiden samtidig som orkansesongen, dette skyldes at de to fenomenene er drevet av liknende krefter. Turismen avtar betraktelig i månedene august, september og oktober når regntiden og orkansesongen er sterkest. De fleste orkanene oppstår i Øst-Atlanteren og følger passatvindene inn i Det karibiske hav og Mexicogolfen.

Artsdiversiteten i de grunnere delene av havet er primært støttet av korallrevene som hovedsakelig befinner seg langs kysten rundt havet. Korallrevene her står for om lag ni prosent av verdens korallrev. Korallrevene har lenge vært avhengig av relativt konstant varme temperaturer, lite endring i saltholdighet og klart vann i Det karibiske hav, men med stigende havtemperaturer er nå korallrevene truet. Omtrent 42 prosent av korallkoloniene har gjennomgått fullstendig bleking, mens 95 prosent har gjennomgått noe bleking.

Dyrelivet i Det karibiske hav har innslag fra Stillehavet og Indiahavet som stammer fra den tida det var en åpning mellom Nord- og Sør-Amerika. Denne åpningen forsvant for om lag fire millioner år siden, da den karibiske platen skjøv seg østover og Panama-eidet ble dannet. I Det karibiske hav er det påvist rundt 1400 ulike fiskearter og 30 arter sjøpattedyr. I tillegg til fisk og sjøpattedyr finnes det noen krypdyr; havskilpadder, iguana, krokodille, men ingen havslanger på grunn av for høyt saltinnhold i havet.

Av fiskeartene er det mange som er knyttet til korallrev; papegøyefisk, sommerfuglfisk og haier. Fiskerinæringen er ute etter sardin, makrell (kongemakrell og hestmakrell), rødsnapper og hai. I tillegg fanges det reker og hummer. Fisket foregår fra småbåter nært land. Der fins flere arter hval, eksempelvis delfin, knølhval, spermhval og nebbhval. Av sel fantes det fram til 1950-tallet en art som på engelsk ble kalt «Caribbean monk seal» (Neomonachus tropicalis). Sjøkua karibiamanaten (Trichechus m. manatus) kan man fortsatt treffe på i brakkvannsområder.

• hav
• Karibia
• Mexicogolfen
• Atlanterhavet
• orkan