Kjernekraft i Frankrike

De første kjernekraftverkene som ble bygd var basert på bruk av gasskjølte reaktorer. Samtlige ni reaktorer av denne typen er nå stengt for godt. Senere valgte EdF å satse på trykkvannsreaktorer. Disse reaktorene ble utviklet til standardiserte modeller og det har bidratt til å holde kostnadene nede.

Landet har bygd to innovative hurtigreaktorer der flytende natrium ble brukt som kjølemiddel: Phenix, med en brutto ytelse på 233 megawatt (MWₑ) og Superphenix, med en ytelse på 1200 MWₑ. Begge disse reaktorene er nå tatt ut av drift. Phenix startet i 1974, men var i perioder holdt stengt for ombygging og vedlikehold. Kraftverket ble endelig avviklet i 2009. Superphenix startet driften i 1986. Kraftverket var svært omstridt allerede fra starten av og ble dessuten konfrontert med store tekniske komplikasjoner, som førte til at kraftverket var ute av drift i lange perioder. Samlet førte disse problemene til at kraftverket ble stengt ned allerede i 1997.

En ny tredjegenerasjonsreaktor er under utbygging i Flamanville. Denne reaktoren er utviklet i samarbeid med tyske Siemens og går under navnet EPR (European Pressurized Reactor).

Frankrike er også sterkt engasjert i utviklingen av fjerdegenerasjonsreaktorer og konsentrer seg særlig om tre nye reaktorteknologier: gasskjølt hurtigreaktor, natriumkjølt hurtigreaktor, som landet allerede har erfaring med, og høytemperaturreaktor. Prosjektene skal demonstrere hvordan brukt kjernebrensel i fremtiden kan benyttes som nytt brensel i en formeringsreaktor. Det er lagt fram planer om å bygge en prototyp, men prosjektene har blitt utsatt flere ganger, og per 2022 var det ikke tatt noen beslutning om byggestart.

Kjernekraftverk kjøres normalt som grunnlastverk siden de har høye kapitalkostnader og lave driftsavhengige kostnader. Konstant last er også å foretrekke ut fra driftstekniske hensyn siden kjernekraftverk i likhet med kullkraftverk ikke enkelt kan endre ytelsen. Med den høye andelen kjernekraft som er i Frankrike blir dette en spesiell utfordring. Elforsyning krever at det kontinuerlig skjer en momentan tilpassing av produksjon til forbruk. Driften av reaktorene må da organiseres slik at reaktorene samlet kjøres i en såkalt lastfølgemodus, som innebærer at produksjonen varierer over døgnet i takt med forbruket, og i enkelte tilfeller må noen kraftverk stenges i helgene da lasten er lav. Dette er en teknisk utfordring som andre land ikke har, men får også som konsekvens at reaktorene vil operere med en lavere kapasitetsfaktor enn det som følger av reaktorens tilgjengelighetsfaktor. Franske reaktorer kan derfor ikke uten videre sammenlignes med andre reaktorer hva angår reaktorens effektivitet.

Et annet problem som driften av franske kjernekraftverk står overfor er å håndtere konsekvensene av hvordan reaktorene er plassert. Alle unntatt fire kjernekraftverk er lagt til innlandet og følgelig avhengig av ferskvann til kjøling. Elleve av de femten kraftverkene bruker kjøletårn, mens de andre ganske enkelt bruker vann fra elv eller innsjø til kjøling. Siden det her er snakk om store energimengder vil dette gi merkbare utslag på temperaturen i de berørte innsjøer og vassdrag. Av hensyn til miljøet blir det satt begrensninger på hvor høy denne temperaturen kan tillates å bli. Dette kan medføre at kraftverk blir pålagt å stenge i varme perioder om sommeren.

Ulykken i Fukushima har også påvirket utviklingen i den franske kjernekraftindustrien. Nye tiltak for å øke sikkerheten ved anleggene er iverksatt og det er ventet at dette på sikt vil føre til økte kraftpriser. Valget av Francois Hollande som president i 2012 utløste dessuten en større debatt om fransk kjernekraftpolitikk. Presidenten ønsket å fase ut deler av den franske kjernekraften som et ledd i en strategi for å fremme grønn energi. I 2014 fastsatte regjering et mål om å redusere kjernekraftens andel til 50 prosent innen 2025. Etter valget av Emmanuel Macron i 2017 ble dette målet utsatt til 2035, og i 2022 kunngjorde presidenten at myndighetene tok sikte på å bygge seks nye reaktorer med muligheter for å bygge ytterligere åtte reaktorer. Tiltaket tar sikte på å møte behovet for en ytterligere elektrifisering av samfunnet, som et ledd i målet om å redusere forbruket av petroleum og naturgass.

En mer kritisk holdning til kjernekraft har på den annen side aktualisert nedstengning av de mest utsatte kjernekraftverkene, som for eksempel Fessenheim kjernekraftverk. Kraftverket ligger i et område som er utsatt for både seismisk aktivitet og flom, og ble derfor stengt ned i 2020.

• kjernekraft i verden
• kjernekraft
• kjernekraftverk