Vest-Europa – Store norske leksikon

Vest-Europa er et geografisk område i Europa som her omfatter følgende land (i alfabetisk rekkefølge): Andorra, Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Island, Italia, Luxembourg, Liechtenstein, Monaco , Nederland, Norge, Portugal, San Marino, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike, samt Vatikanstaten. (Det kan foreligge ulike definisjoner av hvilke land som omfattes av Vest-Europa.)

De fleste vesteuropeiske land har relativt kort avstand til hav. Mot sør ligger innhavet Middelhavet og i vest Nordsjøen. Det er flere store innbuktninger som Biscayabukta og Østersjøen med Bottenhavet. En rekke store øyer hører til Vest-Europa, blant annet Island, De britiske øyer, Korsika, Sardinia og Sicilia.

Geologiske forhold

Berggrunnen består i nord av prekambriske bergarter i Det baltiske skjold, som i vest er avgrenset av Den kaledonske fjellkjedefoldning. Den hercynske fjellkjedefoldning foregikk i Jordens yngre oldtid og senere, særlig i tertiær. I tertiær foregikk også Den alpine fjellkjedefoldning med blant annet Pyreneene, Alpene og Apenninene. Over disse eldre bergartslagene og i forsenkninger ligger avleiringer av sedimentære bergarter blant annet under kontinentalsokkelen, Nordsjøen og deler av Sentral-Europa, Danmark og England. Etter siste istid for 10 000 år siden la tykke morenelag opp store deler av Nederland, Tyskland og Danmark.

Vest-Europas høyeste fjellområder er De iberiske fjell og Sierra Nevada i Spania, Alpene, Det skotske høyland, Skandinaviske fjellkjede og Apenninene.

Av aktive vulkaner kan nevnes Eyjafjall og Hekla på Island, Beerenberg på Jan Mayen og Vesuv, Etna og Stromboli i Italia.

Elver, fjorder og kyst

Fra fjellområdene renner tallrike elver. Noen av de viktigste er Ebro, Douro, Guadalquivir og Guadiana på Den iberiske halvøya, Rhône, Loire og Seine i Frankrike, Rhinen og Elben i Tyskland, samt Po i Italia.

Fjorder skjærer seg inn en rekke steder, som i deler av Island, Norge, Irlands og Skottlands vestkyster. Rekker av kystøyer finnes i Lofoten og indre del av Nordsjøen De frisiske øyer.

Den nordlige middelhavskysten er for det meste en klippekyst; det samme gjelder deler av Irlands og Skottlands vestkyster, deler av Island og Norge. Kysten ved Biscayabukta, Øst-England, Belgia, Nederland, Danmark, det nordvestlige Tyskland og de svenske og finske østersjøkyster har lavland med kystdyner mange steder. Nesten hele Nederland er dannet ved elveoppfyllinger i havet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Europas geografi generelt

Sten Lundbo

Siviløkonom, tidligere ambassadør