Bolsjeviker er en betegnelse på den radikale fløyen innenfor Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (RSDRP) i Sovjetunionen. Bolsjevikene var ledet av Vladimir Lenin og kalte seg senere for kommunister.
bolsjeviker
Fire bolsjevikledere. Lenins etterfølgere i Sovjetunionen på vei til et møte i kommunistpartiet i Moskva i juni 1925. Fra venstre: Josef Stalin, Aleksei Rykov, Lev Kamenev og Grigorij Zinovjev
Bolsjeviken, maleri av Boris Kustodiev, 1920.
Bakgrunn
Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti ble etablert i 1898. På partiets andre kongress i 1903 oppsto det en splittelse og partiet ble delt i to hovedretninger, bolsjeviker (russisk for «flertallsmenn») og mensjeviker (russisk for «mindretallsmenn»). Siden partiet var forbudt i Russland, ble kongressen avholdt i Brussel og London.
Bolsjevikene, med Lenin i spissen, gikk inn for at partiet skulle være et eliteparti som skulle lede arbeiderklassen. Det skulle bestå av de politisk og ideologisk mest bevisste. De som ikke fulgte partiets linje i alle hovedspørsmål og som ikke var aktive, skulle utelukkes. Mot dette ønsket mensjevikene et bredere parti som ikke stilte så strenge krav til medlemmene.
Utvikling
Bolsjeviker marsjerer på Den røde plass i Moskva i 1917.
Etter nederlaget i revolusjonen i 1905 mente mange mensjeviker at man nå burde avvikle illegal revolusjonær aktivitet og satse på legalt politisk arbeid. De var også åpne for et visst samarbeid med de liberale. Begge deler ble avvist av bolsjevikene. De anklaget mensjevikene for å svekke arbeiderklassens kampkraft ved å stole for mye på middelklassen og legge for stor vekt på parlamentarisk og legal virksomhet til fortrengsel for den illegale kampen.
I 1912 ble splittelsen mellom de to fraksjonene formalisert ved at bolsjevikene dannet sin egen organisasjon.
Da første verdenskrig brøt ut i 1914, gikk bolsjevikene mot å støtte den russiske regjeringens krigsbestrebelser. De agiterte for at krigen skulle omdannes til en borgerkrig med sikte på å styrte tsarregimet.
Under den russiske revolusjon i 1917 var bolsjevikene det eneste partiet av betydning som var i opposisjon til den provisoriske regjering. Ettersom regjeringen ønsket å fortsette krigen og ikke klarte å imøtekomme verken bøndenes krav om jord eller bybefolkningens behov for mat og andre forsyninger, økte oppslutningen om bolsjevikene. Under oktoberrevolusjonen tok de makten fra den provisoriske regjeringen og etablerte en ny statsmakt basert på sovjetene (råd av arbeidere, soldater og bønder).
Under valget til den grunnlovgivende forsamling høsten 1917 fikk bolsjevikene 25 prosent av stemmene, de fleste fra arbeidere i byene.
I mars 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistparti (bolsjevikene), senere Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP).
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.