Okarina er en eggformet karfløyte av leire eller porselen med varierende antall fingerhull og et munnstykke som står ut fra kroppen bak eller på en av sidene. Tilsvarende karfløyter er kjent i både Kina, Egypt, Amerika og Europa fra forhistorisk tid og finnes i en rekke ulike størrelser og utforminger. I Norge kjenner vi okarinaen først og fremst som leke- eller folkemusikkinstrument i form av leirgjøken, som særlig har hatt en sterk tilknytning til byen Sandnes (sandnesgauk).
okarina
En uglasert sandnesgauk
Sandnesgauk
Leigjøker har vært laget i Sandnes helt tilbake til slutten av 1700-tallet og ble tidligere delt ut som reklameprodukter for den store tegl- og keramikkindustrien som etablerte seg der i 1783. Den moderne sandnesgauken har vanligvis bare to fingerhull og ble trolig utviklet av Simon Asbjørnsen i 1840-årene. Den har etter hvert blitt et varemerke og symbol for byen og er også hovedmotiv i byvåpenet. Sandnesgauken brukes både som musikkinstrument, leketøy og pyntegjenstand.
Den moderne okarinaen
Omkring 1860 utviklet italieneren Giuseppe Donati fra Budrio den moderne okarinaen med utgangspunkt i eldre italienske karnevalsfløyter. Donatis fløyte var laget av leire eller porselen i en avlang, gulrotlignende form med utstående fløytehode, og med åtte fingerhull på oversiden og to tommelhull under. Senere har denne okarinatypen, som ofte blir kalt Sweet Potato, blitt produsert i ulike størrelser fra sopran- og ned til bassutgaven og ofte supplert med en stemmesleide (stempel) til bruk i ensemblespill. I 1964 utviklet den engelske matematikeren John Taylor et grepsystem som gjorde at okarinaen kunne spille en full kromatisk skala innenfor oktaven kun ved hjelp av fire fingerhull.
Musikk for okarina
I sin fiolinkonsert fra 1993 skrev den ungarsk-østerrikske komponisten Györgi Ligeti (1923–2006) stemmer for fire okarinaer. Den polske komponisten Krzysztof Penderecki inkluderte 12 okarinaer i sitt verk The Dream of Jacob fra 1974, og senere tok han med hele 50 okarinaer i finalen i sin Symfoni nr. 8, komponert i 2008.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.