Hopp til innhold

Joan Collins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joan Collins
Collins i juni 2012
FødtJoan Henrietta Collins
23. mai 1933[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (91 år)
London
BeskjeftigelseFjernsynsskuespiller, filmskuespiller, modell, dramatiker, sakprosaforfatter, romanforfatter, teaterskuespiller, TV-produsent, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoyal Academy of Dramatic Art (–1951) (studieretning: skuespillerkunst)[5]
Francis Holland School
EktefelleRon Kass (1972–1983)
Peter Holm (1985–1987) (bryllupssted: Las Vegas)
Anthony Newley (1963–1971)
Maxwell Reed (1952–1956)
SøskenJackie Collins
BarnTara Newley
Alexander Newley
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserOffiser av Den britiske imperieordenen (1996)[6]
Kommandør av Order of the British Empire (2014)[7]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Golden Globe (1983)
Aktive år1951–
Nettstedhttp://www.Joancollins.net
IMDbIMDb
Signatur
Joan Collinsʼ signatur
Joan Collins på Commons

Joan Henrietta Collins (født 1933) er en britisk skuespiller og forfatter som er kjent fra den amerikanske tv-serien Dynastiet. Hun har også spilt i flere filmer og er forfatter av flere selvbiografier.

Collins har gjennom karrieren medvirket i over 130 film- og tv-produksjoner,[8] og deltatt i et 20-talls sceneoppsetninger.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Joan Collins ble født i London som datter av talentspeider Joseph William Collins (1902–1988) og danseinstruktør Elsa Bressant (1906–1962).[9] Hun er søster til forfatteren og skuespilleren Jackie Collins. Hun har vært gift fem ganger.

Hun er utdannet ved Royal Academy of Dramatic Art.[10]

Skuespillerkarriere

[rediger | rediger kilde]

Collins startet karrieren i England, men flyttet til Los Angeles i 1955 der hun samme år fikk en kontrakt med 20th Century Fox.

Hun filmdebuterte i den britiske komedien Lady Godiva Rides Again (1951), hvor hun hadde en ukreditert birolle som modell. Hun hadde sin første egentlige filmrolle i filmen The Woman's Angle (1952). Hun har siden gjort seg bemerket i filmer som blant annet I Believe in You (1952), Cosh Boy (1953), Decameron Nights (1953), Turn the Key Softly (1953), The Good Die Young (1954), Faraos land (1955) (som var hennes første filmrolle i USA), Dronningens favoritt (1955), Den store kandidat (1955), Sea Wife (1957), Island in the Sun (1957), The Wayward Bus (1957), Hevneren (1958), Damene tar offensiven (1958), Seven Thieves (1960), Esther and the King (1960), The Road to Hong Kong (1962), Penger på flukt (1965), Pistolen som forsvant (1967), Can Heironymus Merkin Ever Forget Mercy Humppe and Find True Happiness? (1969), Duell med døden (1970), De søkte hevn (1971), Quest for Love (1971), Tales from the Crypt (1972), Fear in the Night (1972), Dark Places (1973), Tales That Witness Madness (1973), Djevelens baby (1975), Kjempemaurene angriper (1977), The Stud (1978), The Bitch (1979), Game for Vultures (1979) og Sunburn (1979). Hun har siden hatt få markante roller på film, mye på grunn av at hun i 1980-årene ble fulltidsengasjert i tv-serien Dynastiet.

Collins tv-debuterte i en episode av The Human Jungle (1964). Hun har siden hatt gjesteopptredener kjente tv-serier som blant annet The Man from U.N.C.L.E., The Virginian, Star Trek, Batman, Mission: Impossible, Gullguttene, Police Woman, Baretta, Starsky and Hutch, Tales of the Unexpected, Fantasy Island, Kjærlighetsskipet, Roseanne, The Nanny, Will & Grace, Guiding Light, American Horror Story og Hawaii Five-0. I 1980-årene hadde hun rollen som Alexis i tv-serien Dynastiet.[11] Hun gjentok rollen i den avsluttende miniserien Dynasty: The Reunion (1991). Hun har hatt en mer beskjeden tv-karriere etter Dynastiet, og bortsett fra noen enkeltstående gjesteopptredener har hun hatt en fast rolle i den kortlivede serien Pacific Palisades (1997), samt flere gjesteopptredener i de britiske seriene Benidorm (2014–2017) og The Royals (2015–2018) samt den spanske Netflix-serien Glow & Darkness (2021). Hun spilte også hovedrollen i de to miniseriene Sins og Monte Carlo (begge i 1986) og har medvirket i flere tv-filmer, deriblant Making of a Male Model (1983), Annie: A Royal Adventure! (1995) og These Old Broads (2001).

Collins scenedebuterte som meget ung i en oppsetning av Ibsens Et dukkehjem i London i 1946.[12] Hun hadde sine voksne scenedebut i 1952 og har totalt spilt i et 20-talls oppsetninger, deriblant hennes egen forestilling Joan Collins Unscripted, som hun turnerte med i perioden 2016–2019.

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Colling har utgitt flere bøker, både selvbiografier, sakprosabøker og romaner. Hun har også vært spaltist i britiske magasiner og aviser som The Spectator, The Sunday Telegraph, Daily Mail, The Times, The Daily Telegraph, The Lady, samt amerikanske Harper's Bazaar.[13]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Collins ble i 1997 utnevnt til offiser av Order of the British Empire. I nyttårslisten for 2015 ble hun forfremmet til kommandørdame (DBE) av samme orden.[14] Hun ble derved adlet og fikk rett til tiltaleformen dame foran sitt navn.

Hun ble tildelt en Golden Globe (1983) en People's Choice Award (1985) for sin rolle i Dynastiet.[15]

I 1983 fikk hun en stjerne på Hollywood Walk of Fame.[16]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Memoarer
  • Past Imperfect: An Autobiography (1978)
  • Katy: A Fight for Life, A Memoir (1982)
  • Past Imperfect: An Autobiography – US version (1984)
  • Second Act: An Autobiography (1996)
  • The World According to Joan (2011)
  • A Passion For Life: An Autobiography (2013)[17]
  • The Uncensored and Unapologetic Diaries of Joan Collins (2021)
Sakprosa
  • The Joan Collins Beauty Book (1980)
  • Portraits of a Star (1987)
  • My Secrets (1994)
  • Health, Youth and Happiness: My Secrets (1995)
  • My Friends' Secrets (1999)
  • Joan's Way: Looking Good, Feeling Great (2002)
  • The Art of Living Well: Looking Good, Feeling Great (2007)
Skjønnlitterære
  • Prime Time, roman (1988)
  • Love and Desire and Hate, roman (1990)
  • Too Damn Famous, roman (1995) kalt Infamous i USA (1996)
  • Star Quality, roman (2002)
  • Misfortune's Daughters, roman (2004)
  • The St. Tropez Lonely Hearts Club, a novel (2015)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joan-Collins, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15732[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Discogs, Discogs artist-ID 346295, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 6182, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ RADA Student & graduate profiles, arkiveringsdato 17. september 2016, arkiv-URL web.archive.org, www.rada.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The London Gazette 54625, side(r) 25[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The London Gazette 61092, side(r) N26[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Joan Collins». IMDb. Besøkt 9. september 2021. 
  9. ^ «Joan Collins young pictures: What was the actress like growing up?». The Scottish Sun (på engelsk). 20. juni 2021. Besøkt 9. september 2021. 
  10. ^ «Joan Collins Biography on BroadwayWorld». www.broadwayworld.com. Besøkt 9. september 2021. 
  11. ^ «Joan Collins’ star-studded home movies to feature in BBC documentary». the Guardian (på engelsk). 31. august 2021. Besøkt 9. september 2021. 
  12. ^ «Joan Collins "I remember..." - Reader's Digest». www.readersdigest.co.uk (på engelsk). Besøkt 9. september 2021. 
  13. ^ «Writing». Joan Collins DBE (på engelsk). Besøkt 9. september 2021. 
  14. ^ New Year Honours 2015: the Foreign Secretary's overseas list Arkivert 31. desember 2014 hos Wayback Machine. gov.uk, 30. desember 2014. Lest 31. desember 2014.
  15. ^ «Joan Collins». IMDb. Besøkt 9. september 2021. 
  16. ^ «Joan Collins». Hollywood Walk of Fame (på engelsk). 25. oktober 2019. Besøkt 9. september 2021. 
  17. ^ «Thanks for the memoirs, Joan Collins | Day & Night | Express.co.uk - Home of the Daily and Sunday Express». Express.co.uk. 25. juni 2012. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Joan_Collins&oldid=24738422»