Katarina Jagellonica

Katarina Jagellonica Dronning av Sverige
Født		1. september 1526 Kraków
Død		16. september 1583 (57 år) Stockholms slott
Beskjeftigelse		Regjerende dronning
Ektefelle		Johan III av Sverige
Far		Sigismund I av Polen
Mor		Bona Sforza
Søsken		10 oppføringer Anna Jagiellonka Isabella Jagiellon Zofia Jagiellonka Hedwig av Polen Katarzyna Anna Jagiellon Regina Szafraniec Sigismund II August av Polen John Jagiellon Wojciech Olbracht
Barn		Isabella Johansdotter av Sverige (1564-1566) Sigismund III av Polen (1566 - 1632) Anna Vasa (1568 - 1625)
Nasjonalitet		Polen-Litauen
Gravlagt		Uppsala domkirke[1]
Fyrstehus		Huset Jagiello
Våpenskjold
Katarina Jagellonica på Commons

Katarina Jagellonica (født 1. september 1526 i Kraków i Polen, død 16. september 1583 i Stockholm) var prinsesse av Polen og dronning av Sverige fra 1568. Hun var gift med hertug Johan av Finland, den senere kong Johan III av Sverige.

Katarina var yngste barn av fem til kong Sigismund I av Polen (av den jagellonske slekt) og Bona Sforza av Milano. Hun lærte seg foruten polsk å tale latin og italiensk. Etter farens død i 1548 forlot hun Kraków og bosatte seg med sin mor og sine søstre i Masovia (Czaplinski). Hennes bror, Sigismund II August, hadde ikke noe nært forhold til sine søstre, og etter at hennes mor hadde vendt tilbake til Italia i 1558 levde Katarina og hennes søster Anna under ganske uvisse og knappe forhold.

Blant de ekteskapskandidater som ble foreslått var hertug Albrekt av Preussen og erkehertug Ferdinand av Østerrike. Et annet ekteskap ble forestått med tsar Ivan, men forhandlingene ble oppfattet å ære avsluttet 1560. En ekteskapsallianse mellom Polen og Sverige var blitt foreslått allerede i 1526, da Gustav Vasa fridde til Katarinas halvsøster Hedvig. I 1555 ble det foreslått ekteskap mellom Katarina og Erik, deretter med Johan. Etter Erik XIVs trontiltrede innledet Johan egne forhandlinger i 1561. Mot Erik XIVs forbud reiste hans bror Johan, hertug av Finland og senere Johan III av Sverige, til Polen sommeren 1562 for å bedrive forhandlinger på stedet.

Vigselrn mellom Katarina og Johan fant sted etter katolsk vigselsrituale i Vilnius i Litauen 4. oktober 1562. I ekteskapskontraktet ble Katarina garantert fri religionsutøvelse. I hennes føljg inngikk både polsk og italiensk personal, to huskapellaner, en «klerk», en apoteker og noen «dverger». Hun medførte et praktfullt utstyr, men hennes øvrige medgift og arv etter hennes mor skulle aldri utbetales. Paret avreiste etter brullupet til Johans hertugdømme Finland, der de bosatte seg på Åbo slott.

Johans tilknytning til Polen førte til en uforsonlig konflikt mellom han og Erik, som mistenkte at Johan konspirerte med Polen-Litauen. I august 1563 ble Johan tatt til fange etter å ha vært beleiret på Åbo slott i et par uker. Katarina fulgte av egen fri vilje med Johan i fangenskap i Sverige på Gripsholms slott.

Mens de var i fangenskap fødte Katarina to barn; Isabella i 1564 og Sigismund i 1566. Parets tredje barn, datteren Anna, ble født i Eskilstuna i mai 1568 etter at Katarina og Johan var blitt frigitt.

Katarina Jagellonica ble kronet sammen med ektefellen i 1569.

I sin tid som Sveriges dronning fra 1569 frem till sin død i 1583 levde Katarina et tilbaketrukket liv. Hun var en overbevist og svært streng katolikk som tok sin tro på alvor. Helt fra begynnelsen av forbeholdt hun seg retten til fritt å utøve sin religion ved hoffet. Hun hadde med seg to katolske prester tross forbudet mot katolisismen som Gustav Vasa tidligere hadde innført. Fra 1574 hadde hun også jesuitter som sjelesørgere.

Katarina er gravlagt i Uppsala domkirke.

• Katarina Jagellonica hos Runeberg