Kolkos

Kolkos, kolkhos eller kolkhoz (norsk transkripsjon ^[1] av russisk колхо́з, forkortelse for коллективное хозяйство, kollektivnoje khosjajstvo) var kollektivbruk i det tidligere Sovjetunionen , en form for storskala landbruksdrift organisert som et samvirke som forvaltet det sosialistiske, kollektive medlemskapet.

Ordet kolkhoz er en sammentrekning av коллекти́вное хозя́йство som betyr 'kollektivhushold' og oversettes gjerne som 'kollektivbruk'. Det er en driftsform for jordbruk der et antall bønder har bruksrett til jorda og dyrker den i fellesskap.^[2] Dette var en av organisasjonsformene for landbruksproduksjonen i Sovjetunionen og i flere østeuropeiske land.^[2] Formelt var kollektivbruket en frivillig sammenslutning av bønder i en landsby eller en gruppe landsbyer, et kooperativ.^[2] Medlemmene i en kolkos kaltes kolkosnik (колхозник, hunnkjønnsform колхозница).

Historie

De første kolkhozene ble etablert på frivillig basis etter den russiske revolusjonen i 1917. Parallelt med bolsjevikenes revolusjon i byene skjedde det en storstilt ekspropriasjon av jord på landsbygda. I 1928 var det 25 millioner gårdsbruk i Sovjetunionen, men kun 1% var frivillig kollektivisert. ^[3] I november 1929 presset Stalin gjennom, som offisiell politikk, full kollektivisering i hele unionen, og erklærte kort tid etter at kulakkene skulle utryddes som klasse.^[4] Dette ble startskuddet for fullskala tvangskollektivisering av alle enkeltbønder i tråd med Josef Stalins femårsplan.^{[trenger referanse]} Professor Stephen Kotkin mener hovedmotivet bak var rent ideologisk. Stalin var for eksempel fullt klar over at den amerikanske modellen ville gi det man ønsket - effektiv storskaladrift. Men man bygger ikke sosialismen kun i byene og lar store deler av landsbygda være privateid.^[5]

I 1936 var kollektiviseringen av landbruket i hovedsak gjennomført. Den sikret den sovjetrussiske regjeringa politisk og økonomisk kontroll over landsbygda, sikret forsyninga av mat og frigjorde arbeidskraft til industri og anlegg. Medlemmene i en kolkhoz var formelt sett innehavere av produksjonsmidlene, som de eide sammen. Jorda tilhørte derimot staten, som hadde stor innflytelse på kolkhozene gjennom kommunistpartiets rett til å utnevne ledere for samvirkene. Kolkhozene ble pålagt produksjonsmål og måtte levere varene til priser som var fastsatt av staten.

I 1991 var det ca. 29 000 kollektivbruk i Sovjetunionen.^[2] De nye republikkene som oppstod etter at Sovjetunionen ble oppløst dette året, har i ulik grad satt i verk privatisering av jorda.^[2] Kollektivbruk finnes ellers i Israel (kibbutz), Kina og i enkelte land i den tredje verden.^[2]

Tilsvarende den kollektive landbruksdriften i kolkhozene fantes den statlige, i Sovjetunionen kalt sovkhoz (sovkos). Kolkhozene dreiv litt over halvparten av jorda i Sovjetunionen.

Jordbrukskollektiv finnes ellers i Israel (kibbutz), Kina og i enkelte land i den tredje verden.

Se også

Referanser

 ^[3]

 ^[4]

^ Transkripsjon av russisk
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Artikkelen «kollektivbruk» i Store norske leksikon (fri gjenbruk av tekst)
^ ^a ^b Stephen Kotkin, Stalin Vol. II: Waiting for Hitler, 1928-1941, Penguin Press (2017). Sitater hentet fra kapittel 1: «Twelve years earlier (1917), a separate peasant revolution, parallel to the urban Bolshevik one, had expropriated most of Russia’s gentry, as well as many peasant landholders, and resulted in the creation of a smallholding population of 25 million peasant households … «Some politburo members did think or hope they could collectivize agriculture voluntarily, but as of 1928, voluntary collectivization had occurred on just 1 percent of the country’s arable land.»
^ ^a ^b Stephen Kotkin, Stalin Vol. II: Waiting for Hitler, 1928-1941, Penguin Press (2017). Sitater hentet fra kapittel 1: «But Stalin forced through a decree that transformed his theretofore ad hoc pronouncements into an official mandate for wholesale Union-wide collectivization.» … «Suddenly, however, in a speech on the last day (December 27, 1929) of a weeklong Congress of Agrarians-Marxists, Stalin preempted the commission, thundering in words Pravda carried two days later that “we have gone over from a policy of limiting the exploiting tendencies of the kulak to a policy of eliminating the kulaks as a class”.»
^ Stephen Kotkin har en rekke forelesninger/intervju/boklanseringer som ligger på YouTube der han trekker ut essensen fra sine to gigantiske biografier om Stalin (Stalin Vol. I og Stalin Vol. II). Det overordnede som han ofte starter forelesninger med, er at Stalin var kommunist. Fullt og helt, uten unntak eller snarveier. Skal man bygge kommunismen kan man ikke ha private gårdsbruk. Omkostningene blir da irrelevante.

Eksterne lenker

(en) Kolkhoz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[1] Transkripsjon av russisk

[snl_kollektivbruk-2] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Artikkelen «kollektivbruk» i Store norske leksikon (fri gjenbruk av tekst)

[Kotkin1-3] Stephen Kotkin, Stalin Vol. II: Waiting for Hitler, 1928-1941, Penguin Press (2017). Sitater hentet fra kapittel 1: «Twelve years earlier (1917), a separate peasant revolution, parallel to the urban Bolshevik one, had expropriated most of Russia’s gentry, as well as many peasant landholders, and resulted in the creation of a smallholding population of 25 million peasant households … «Some politburo members did think or hope they could collectivize agriculture voluntarily, but as of 1928, voluntary collectivization had occurred on just 1 percent of the country’s arable land.»

[Kotkin2-4] Stephen Kotkin, Stalin Vol. II: Waiting for Hitler, 1928-1941, Penguin Press (2017). Sitater hentet fra kapittel 1: «But Stalin forced through a decree that transformed his theretofore ad hoc pronouncements into an official mandate for wholesale Union-wide collectivization.» … «Suddenly, however, in a speech on the last day (December 27, 1929) of a weeklong Congress of Agrarians-Marxists, Stalin preempted the commission, thundering in words Pravda carried two days later that “we have gone over from a policy of limiting the exploiting tendencies of the kulak to a policy of eliminating the kulaks as a class”.»

[5] Stephen Kotkin har en rekke forelesninger/intervju/boklanseringer som ligger på YouTube der han trekker ut essensen fra sine to gigantiske biografier om Stalin (Stalin Vol. I og Stalin Vol. II). Det overordnede som han ofte starter forelesninger med, er at Stalin var kommunist. Fullt og helt, uten unntak eller snarveier. Skal man bygge kommunismen kan man ikke ha private gårdsbruk. Omkostningene blir da irrelevante.

[1]