Vilhelm I av Skottland
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Vilhelm I Konge av Skottland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1142 Huntingdon | ||
| Død | 4. des. 1214 Arbroath Abbey | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Ermengarde de Beaumont | ||
| Partner(e) | unknown daughter Avenal unknown daughter de Hythus NN | ||
| Far | Henrik av Skottland[1] | ||
| Mor | Ada de Warenne[1] | ||
| Søsken | Margaret av Huntingdon Ada av Huntingdon Malcolm IV av Skottland[1] David av Skottland, jarl av Huntingdon | ||
| Barn | Margaret, Isabella, Alexander II, Marjorie | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Skottland | ||
| Gravlagt | Arbroath Abbey | ||
| Utmerkelser | Gylne rose | ||
| Annet navn | Uilliam Garm og William the Rough | ||
| Regjeringstid | 1165–1214 | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Vilhelm I Løven (født 1142 eller 1143, død 4. desember 1214), kjent i skotsk gælisk Uilliam Garm 1, også kalt for Vilhelm Råskinnet, regjerte som skottenes konge fra 1165 til 1214. Hans regime var det lengste i Skottlands historie før Unionspakten mellom Skottland og England i 1707. Vilhelm ble konge ved å etterfølge sin bror Malcolm IV av Skottlands død den 9. desember 1165 og ble kronet 24. desember 1165.
I kontrast til sin dypt religiøse og skrøpelige bror, var Vilhelm kraftig bygd, rødhåret og stivsinnet. Han var en effektiv monark og hans regjeringstid var preget av skjebnesvangre forsøk på fravriste kontrollen over Northumbria fra England.
Tradisjonen har tillagt grunnleggelsen av klosteret Arbroath Abbey til hans navn, det sted hvor Arbroath-deklarasjonen av 1320 skjedde.
Vilhelm ble ikke kjent som «løven» i sin egen levetid, og tilnavnet skyldes ikke hans stivsinnete karakter, røde hår eller militære framgang, men at han skal ha tatt i bruk løven som sitt våpenskjold. I hans flagg eller banner skal det ha vært en opprett, rød løve med en todelt hale på gull bakgrunn. Løven innenfor en dobbelt liljeinnfatning, ble kongevåpen, riksvåpen og kongeflagg i Skottland. Løven er et eldgammelt kongesymbol fra Midtøsten og den ses i våpenskjold fra heraldikkens eldste tid på 1100-tallet. Den skotske røde løven på gullbunn er i motsatte farger av Den norske løve som fra ca. 1280 har Hellige Olavs symbol, øksen i framlabbene.
Vilhelm sørget for Auld-alliansen, en allianse mellom Skottland, Frankrike og Norge. Den hadde sin opprinnelse i et dokument som er den traktat som ble signert av John Balliol og Filip IV av Frankrike i 1295, og hvor ikke minst Norge opprinnelig var en deltager av (skjønt etter hvert spilte en ubetydelig rolle). Vilkårene i traktaten var at om ett av landene ble angrepet av England skulle de andre hjelpe til. For Skottland innebar det tette relasjoner til Frankrike som varte til 1746.
Vilhelm arvet tittelen jarl av Northumbria i 1152, men ble nødt til å oppgi tittelen til kong Henrik II av England i 1157. Dette skapte stridigheter etter at Vilhelm ble konge i 1165 og deretter brukte store ressurser på å gjenvinne Northumbria.
Vilhelm var hovedfaktor i opprøret i 1173-1174 mot kong Henrik II. I 1174, under et plyndringstokt til støtte for opprøret, angrep Vilhelm hodeløst en engelsk militærtropp mens han skrek: «La oss nå se hvem av oss som er de beste ridderne!» Uten problemer ble han dratt ned av hesten, tatt til fange av engelskmennene og ført i lenker til Northampton og deretter seilt til Falaise i Normandie. Kong Henrik II utnyttet at Skottland var uten leder, sendte en hær mot Skottland og okkuperte det. Ved å betale en løslatelsessum og for få tilbake sitt kongedømme måtte Vilhelm anerkjenne den engelske kongen som sin føydale overherre og betale for kostnadene (ved å ytterligere skattlegge skottene) av at den engelske hæren hadde okkupert Skottland. Avtalen, kalt Falaise-avtalen, ble signert og Vilhelm fikk deretter tillatelse til å returnere tilbake til Skottland.
Falaise-avtalen forble gyldig i de nesten femten årene. På slutten av den tiden ble den nye engelske kongen, Rikard I av England, også kalt for Rikard Løvehjerte, ble enig i å avslutte avtalen for en engangssum av den uhørte sum av 10 000 merker sølv. Den engelske kongen trengte penger for å delta i det tredje korstog.
Et av vilkårene i Falaise-avtalen var at Henrik II hadde rett til å velge Vilhelms brud og den skotske kongen ble gift med Ermengarde de Beaumont, et barnebarn av kong Henrik I av England, i 1186. Brudens medgift var Edinburgh Castle. Ekteskapet var ingen stor suksess og det tok mange år før en arving, Alexander, ble født. Vilhelm og Ermengardes andre barn var
- Margaret (1193–1259), gift med Hubert de Burgh, 1. jarl av Kent.
- Isabella (1195–1253), gift med Roger Bigod, 4. jarl av Norfolk.
- Alexander II av Skottland (1198–1249), regjerte 1214–1249.
- Marjorie (1200–1244), gift med Gilbert Marshal, 4 jarl av Pembroke.
Vilhelm døde i Stirling i 1214 og ble begravd i Arbroath Abbey. Hans sønn Alexander II etterfulgte ham som konge.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Ashley, Mike, Mammoth Book of British Kings & Queens, 1998
- Magnusson, Magnus, Scotland: Story of a Nation, 2001
