fire

fire (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. grunntall 4; fjerde tall i tallrekke

   Fire personer er funnet skadd.

• fjerde
• firer / firar

• kvart, firedel, fjerdedel

fire (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. å senke eller slippe nedover noko som heng i ein stropp.
2. (overført) å redusere; gi seg; gi etter

   Hvis alle firer litt på kravene, så blir vi kanskje enige.

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å fire	firer	fira	har fira	fir	firende	fires	(bokmål)
å fire	firer	firte	har firt	fir	firende	fires	(bokmål/riksmål)
å fire, fira	firar	fira	har fira	fir, fire, fira	firande	firast	(nynorsk)
å fire, fira	firer	firte	har firt	fir, fire, fira	firande	firast	(nynorsk)
å fire, fira	firar	firte	har firt	fir, fire, fira	firande	firast	(nynorsk)

fire

1. fire

fire (tellelig og utellelig; flertall fires)

1. (utellelig) ild
2. (tellelig) bål
3. (tellelig) brann

• bonfire
• campfire
• fire alarm
• fire brigade (Storbritannia)
• fire department (USA)
• fire drill
• fire engine
• fire escape
• fire extinguisher
• firefighter
• fireguard
• fire hydrant
• firelighter
• fireman
• fireplace
• fire station
• firewood
• firework
• forest fire
• gunfire
• wildfire

fire (tredje person entall presens fires, presens partisipp firing, preteritum og perfektum partisipp fired)

1. sette fyr på
2. varme opp (uten å sette fyr på)
3. avfyre
4. (amerikansk) si opp, sparke, avskjedige

• (UK, si opp, avskedige) sack, lay off