tid

tid m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (utellelig) Den ustoppelige progresjonen inn i fremtiden med passeringen av nåværende hendinger inn i fortiden.
   • Ren den blir med tiden,
     om den ikke bliver hvit.
     Den gang stenen trillet dit,
     da var den sort og muldet. 
     – «Bekken går i engen», Henrik Wergeland

   Tiden stopper aldri.

2. (utellelig) En mengde tilgjengelighet i tid.

   Vi trenger mer tid for å bli ferdig med dette prosjektet.

   Beklager, nå er tiden ute.

   Du hadde mer enn nok tid til å ringe meg før du dro.

3. (tellelig) En måling av en mengde tid; en numerisk eller generell indikasjon på lengden til en progresjon.

   Det er viktig å registrere de forskjellige tidene etter hvert som løperne ankommer.

4. (tellelig) Måling under et regionssystem for dag eller stund.

   Jeg har klokka mi stilt etter østeuropeisk tid.

5. (tellelig) En opplevelse eller særskilt periode.

   Tiden i Afrika var helt spesiell.

6. (tellelig) En æra, et tidsrom eller en epoke.

   Det skjedde helt tilbake i gresk-romersk tid.

Fra norrønt tíð.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

• bindingstid
• halveringstid
• istid
• tide
• tidfeste
• tidlig
• tidsmessig
• tidsnok
• tidspunkt
• tidsregning
• tidssone

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)