Den industrielle revolusjon er et begrep som brukes om industrialiseringen i Europa fra slutten av 1700-tallet. I Norge pågikk denne prosessen fra midten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig, der tiden fra 1905 til 1914/1920 regnes som gjennombruddet.
Norge var lenge et førindustrielt land. Det betyr at industrien sysselsatte få og utgjorde bare en liten del av verdiskapingen. I 1801 var 85–90 prosent av befolkningen i Norge knyttet til jordbruket og mye av bonde- og fiskerøkonomien var basert på selvforsyning. Kommunikasjonene var dårlige og ferdsel til lands var svært tidkrevende. Teknologien innen jordbruk, skogbruk og fiske var enkel, og mye av produksjonen ble utført med menneskehender, håndredskaper og hesterygger.
På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet gjennomgikk Norge flere faser som kan sies å utgjøre den industrielle revolusjon. Felles for fasene er mer bruk av maskiner og mekanisering av produksjon, nye tekniske oppfinnelser, økte investeringer, mer produktivitet (større avkastning per investerte krone) og flere sysselsatt i industrien. Gjennombruddet for industrialisering i Norge kan inndeles i fire faser: 1840- og 1850-årene, 1860- og 1870-årene, 1880- og 1890-årene, og perioden 1905–1920.
Den første fasen, 1840- og 1850-årene, var preget av gjennombruddet for tekstilindustri og mekaniske verksteder i flere norske byer. Den andre fasen, 1860- og 1870-årene, kom til uttrykk ved etablering av en rekke norske tresliperier drevet med dampmaskiner. Den tredje fasen, 1880- og 1890-årene, gav seg utslag i ny industri som produserte tremasse, cellulose og papir, og en sterk utvikling av de mekaniske verkstedene. Nytelsesindustrien vokste også i stort omfang. I perioden 1875–1905 opplevde Norge som resten av verden kriser, og gikk gjennom økonomisk stagnasjon, ikke minst innen produksjon og eksport. Dette førte til dempet vekst. Den fjerde fasen, fra 1905 til 1920, regnes i dag som det store gjennombruddet, da fossekraften eller elektrisiteten kom i alminnelig bruk i industrien. Norge fikk med det elektrometallurgisk, elektrokjemisk og elektroteknisk industri.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.