Hopp til innhold

Harald V

Denne artikkelen er semibeskyttet.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harald V
konge av Norge
Kong Harald i 2021
Født21. feb. 1937[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Skaugum (Akershus)
BeskjeftigelseMonark (1991–), aristokrat Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (1955–1955)
Balliol College (1960–1962) (studieretning: samfunnsvitenskap, økonomi, historie)
Krigsskolen (1957–1959)
Oslo katedralskole (1952–1955)
Befalsskolen for kavaleriet (1955–1956)
EktefelleSonja av Norge (1968–) (bryllupssted: Oslo domkirke)[5]
FarOlav V[6]
MorMärtha[6]
SøskenRagnhild (familierelasjon: eldre søster)
Astrid, fru Ferner (familierelasjon: eldre søster)
BarnMärtha Louise
Haakon Magnus
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
40 oppføringer
Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1955)[7]
Storkors av Æreslegionen[8]
Storkorsridder av Royal Victorian Order (1955)[9]
Den olympiske orden i gull (1994)[10]
Den hvite ørns orden
Holmenkollmedaljen (2007)
1. klasse av Trestjerneordenen
Kjede av Den hvite stjernes orden (2014)[11]
Storkors av Ungarns fortjenstorden
Stjerneordenen
Idrettsgallaens hederspris (2011)
Det kongelige Victoriakjedet (1994)
Elefantordenen (1958)[12]
Oslo Militære Samfunds hederstegn (har bestanddel: gull)
Hærens vernedyktighetsmedalje med tre stjerner[7]
Forsvarsmedaljen med laurbærgren[7]
Kongehusets 100-årsmedalje[7]
Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje[7]
Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955[7]
Forsvarsmedaljen med tre stjerner[7]
Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957–1982[7]
Kong Olav Vs 100-årsmedalje[7]
Kong Haakon VIIs minnemedalje[7]
Kong Olav Vs minnemedalje[7]
Hosebåndsordenen (2001)[9]
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1994)
Kjede av Krysantemumsordenen
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (2001)
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (1964)[13]
Storkommandør av Dannebrogordenen (1991)[12]
Storkjede av Infante Dom Henriks orden (2004)[14]
Storkors av Avizordenen (1980)[14]
Storkjede av Santiago av sverdets orden (2008)[14]
Serafimerordenen (1958)
Storkors med kjede av Frigjøreren San Martins orden (2018)[15]
Frelserens orden
1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2010) (deles ut av: Ivan Gašparovič, Slovakias president)[16]
Dannebrogordenen
Collar of the Order of the Golden Fleece (1995)[17]
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1961)[18]
ForgjengerOlav V
ValgspråkAlt for Norge
Signatur
Harald Vs signatur
Våpenskjold
Harald Vs våpenskjold
Harald V på Commons

Harald V (født 1937) er Norges konge, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på 567 år (den forrige var Olav Håkonsson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.

Biografi

Familie

Kong Haralds foreldre var Olav V, Norges konge, og kronprinsesse Märtha, opprinnelig svensk prinsesse. Hans slekt, huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, er en linje av huset Oldenburg, som kom på tronen i både Danmark, Norge og Sverige på midten av 1400-tallet. Kongen er agnatisk etterkommer av Christian III av Norge, som regjerte mellom 1536 og 1559, og således har dagens kongeslekt sittet på den norske tronen før Haakon VII ble valgt til konge i 1905.

Første leveår

Bilde av Harald med spark fra 1940
Prins Harald med spark 11. mars 1940.
Bilde av kongefamilien som kommer til Oslo etter andre verdenskrig
Den norske kongefamilien vinker til folkemassene i Oslo fra det britiske krigsskipet HMS «Norfolk» ved ankomsten til Oslo etter andre verdenskrig i mai 1945. Prins Harald lengst til venstre sammen med søstrene, bestefaren kong Haakon og foreldrene kronprins Olav og kronprinsesse Märtha.
Bilde av prins Harald fra 1955
Prins Harald i 1955
Artikkelen inngår i serien om

Norges konge

Det kongelige våpen
Monarkiet i Norge

Norges statsråd • Hoffet • Garden • Kronregaliene • St. Olavs Orden • Fortjenstordenen • Kongens fortjenstmedalje • Nyttårstale • «Alt for Norge» • Kongesangen • Kongeflagget

Kongehuset

Harald V • Sonja • Haakon • Mette-Marit • Ingrid Alexandra

Kongerekken

Haakon VII • Maud • Olav V • Märtha • Arvefølgen • Valgspråk • Huset Glücksburg • Mausoleet

Kongens boliger

Slottet • Bygdøy • Oscarshall • Skaugum • Kongsseteren • Prinsehytten • Gamlehaugen • Stiftsgården • Ledaal • Kongeskipet

Andre familiemedlemmer

Märtha Louise • Sverre Magnus • Astrid

Da prins Harald ble født 21. februar 1937 på Skaugum i Asker, var dette den første norske prinsefødsel på 567 år.

Sine første tre leveår tilbrakte prins Harald på Skaugum. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, flyktet kongefamilien, Stortinget og regjeringen fra Oslo med tog. På Elverum ble prinsen skilt fra sin far, kronprins Olav, da han sammen med sin mor, kronprinsesse Märtha, og sine to eldre søstre, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid, ble evakuert til Sverige.

Kongen og regjeringen i London bestemte at kronprinsfamilien skulle evakueres videre med skip til endelig sikkerhet i USA, hvor de resten av krigen bodde i Pooks Hill i Maryland, like utenfor Washington, D.C.

Sammen med sin farfar, kong Haakon VII, sin mor og sine søstre, fikk prins Harald oppleve den triumfartede tilbakekomsten til Oslo 7. juni 1945.

Utdannelse

Da prins Harald kom hjem etter krigen, fortsatte han sin skolegang som alminnelig folkeskoleelev på Smestad skole i Oslo. Prinsen videreførte utdannelsen på Oslo katedralskole, hvor han avla examen artium som rødruss (realartium) i 1955. Samme år ble han immatrikulert ved Universitetet i Oslo, men tok i stedet utdannelse på Befalsskolen for kavaleriet på Trandum (1955–56), etterfulgt av studier på Krigsskolen (1957–59). I denne perioden tiltrådte han som nestkommanderende ved Kavaleriets rekruttskole på Trandum. Etter å ha fullført plikttjenesten, studerte han i perioden 1960–62 ved Balliol College ved University of Oxford, hvor han fullførte studier innen samfunnsvitenskap, historie og økonomi.

Kronprins

Kong Haakon VII døde 21. september 1957, og dermed ble prins Harald kronprins. Som kronprins møtte han nå i statsråd, og fungerte allerede i 1958 som regent i kong Olav Vs fravær. Som voksen markerte kronprins Harald seg som døråpner for norsk næringsliv og diplomati i en rekke internasjonale sammenhenger, samt som representant for Verdens villmarksfond (WWF).[19]

Ekteskap og familieliv

I mars 1968 ble det offentliggjort at kongen hadde gitt sitt samtykke til ekteskap mellom kronprins Harald og Sonja Haraldsen fra Vinderen i Oslo. Forut for dette hadde paret kjent hverandre gjennom ni år. De giftet seg 29. august 1968 i Oslo domkirke.[20]

Idrettslige interesser

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Seiling
Verdensmesterskap i seiling
Gull Kiel 1987 En-tonn
Sølv 1974 5,5m
Sølv 1984 5,5m
Bronse San Francisco 1988 En-tonn
Bronse 2004 IMS
Europamesterskap i seiling
Gull 2005 IMS

Kong Harald har markert seg i en rekke nasjonale og internasjonale seilerkonkurranser. Mens han var kronprins representerte han Norge under De olympiske leker tre ganger; i 1964, 1968 og 1972. Hans beste OL-resultat var 8.-plass i klassen 5,5 meter-R. Ved OL i 1968 kom han på 11.-plass i samme klasse, og i 1972 fikk han 10.-plass i Soling-klassen. Kronprinsen bar Norges flagg ved åpningen av de Olympiske leker i Tokyo i 1964.

Han vant seilasen om den skandinaviske Gullpokalen i 1968 og vant Kieler-regattaen i 1972. Han ble nr. to i Verdensmesterskapet i halvtonnsklassen i 1982. Sommeren 1987 ble han verdensmester med sin nye båt, entonneren «Fram X», som han fikk i gave til 50-årsdagen fra norsk næringsliv. I 1988 vant han sammen med båt og mannskap bronsemedalje i VM i San Francisco. I 2005 vant kong Harald og hans mannskap Europamesterskapet i havseiling med båten «Fram XV».

I 2007 mottok Harald V Holmenkollmedaljen sammen med dronning Sonja. I januar 2011 mottok han Norges idrettsforbunds hederspris for 2010. Han har vunnet til sammen 8 kongepokaler, og ble kåret til «Årets seiler i Norge» i 2005.[21]

Kong Harald er en ivrig jeger og fisker.[22]

Kong Harald V

Kongeparet og kronprinsparet under et besøk på Austråttborgen juni 2006

Kronprins Harald ble kronprinsregent som følge av kong Olav Vs sykdom den 31. mai 1990. Da kongen døde 17. januar 1991, besteg han tronen som kong Harald V. Den nye kongen videreførte sin far og farfars valgspråk «Alt for Norge». Kong Harald ble sammen med dronning Sonja signet i Nidaros domkirke søndag den 23. juni 1991, og fulgte dermed en praksis som ble innført av kong Olav V i 1958,[23] og som er unik for Norge blant de vesteuropeiske monarkier.

Under den nordlige signingsferden i Finnmark året etter holdt kongen den 3. august 1992 en tale i Kiberg der de norske partisanene som kjempet på russisk side under andre verdenskrig ble rehabilitert.[24] Denne talen blir holdt for å være blant de viktigste innenrikspolitiske taler kong Harald har holdt.

Under naturkatastrofer i Norge har kongen ved flere anledninger besøkt de berørte stedene for selv å danne seg et nærmere inntrykk av forholdene, og også for å gi moralsk støtte til befolkningen.

I sin regjeringstid har kong Harald V holdt en konsekvent, moderniserende linje både når det gjelder kongedømmets formelle organisasjon og dets personlige innhold. I tillegg til reform av Slottets organisasjon, er det også gjennomført full åpenhet om budsjettene ved hoff, stab og slott. Massemedia har i kong Haralds regjeringstid kunnet oppleve en ny og hittil ukjent tilgang til kongefamilien og deres medarbeidere og miljøer.

Da det daværende kronprinsparets egne barn begynte å bli voksne, holdt foreldrene den konsekvente linje at barna selv måtte få velge kjærester – og at disse alltid var velkomne gjester på Skaugum.

Kongen og dronning Sonja har ledet en storstilt oppussing av Oslo slott; den ble møtt med mye kritikk til å begynne med, for å være for overdådig, men denne kritikken har stort sett forstummet etterhvert som offentligheten gjennom de offentlige omvisningene på Åpent Slott har fått se hva som er blitt gjort med statens viktigste representasjonsbolig og statsoverhodets bolig.

Helse

Kong Harald fikk i 1999 operert bort en verkebyll på kinnet.[25]

1. desember 2003 ble det bekjentgjort at kongen hadde fått blærekreft.[26] Han ble operert på Radiumhospitalet 8. desember samme år. Kongens sykdomsforløp ble gjenstand for en til da, i kongelige sammenhenger, ukjent åpenhet fra Slottets side. Kongen gjenopptok sine plikter som monark 13. april 2004. Kongen stumpet røyken etter dette.[27]

Den 17. mars 2005 bekjentgjorde Slottet at kongen skulle opereres for subvalvulær aortastenose, en hjertesykdom. Kongen måtte sette inn en kunstig hjerteklaff. Kongen ble operert den 1. april ved Rikshospitalet. Professor Odd Geiran ledet operasjonen. Kongen gjenopptok sine konstitusjonelle plikter 7. juni 2005.

I november 2017 ble kongen innlagt på Rikshospitalet med en infeksjon.[28] I noen dager før jul i 2019 ble han sykemeldt, på grunn av en virusinfeksjon.[29] I januar 2020 ble han også sykemeldt for 2 uker etter å ha opplevd svimmelhet, det ble ikke funnet noen alvorlig sykdom ved hans sykehusopphold på Rikshospitalet.[29]

Han ble på nytt sykemeldt og innlagt på Rikshospitalet hvor han ble undersøkt i slutten av september 2020 på grunn av tung pust. Covid-19 ble utelukket.[29]

Kongen ble i januar 2021 operert for en skadet sene over høyre kne.[30]

Den 22. mars 2022 bekreftet Slottet at Kong Harald hadde fått påvist Covid-19 med lette symptomer.[31]

Kongen ble innlagt på Rikshospitalet i august 2022 på grunn av en infeksjon som måtte behandles med intravenøs antibiotika,[32] i slutten av november 2022 var han sykemeldt grunnet forkjølelse,[33] og den 19. desember 2022 ble han igjen innlagt på Rikshospitalet grunnet en infeksjon som måtte behandles med intravenøs antibiotika. Han ble utskrevet fra Rikshospitalet den 21. desember 2022, og Slottet opplyste i en kunngjøring at han var på bedringens vei.[34]

Offisielle plikter

Kong Harald i 2010, iført Hærens gallauniform.
Harald V sin signatur. R-en er ikke etternavn, siden kongen ikke har etternavn[35] men står for R=Rex, latin for konge. Signatur i fjellet ved Lindesnes fyr

Kongen leder formelt statsråd. I henhold til Grunnlovens ordlyd innehar kongen stor politisk makt, men i tråd med konstitusjonell sedvane er hans myndighet i dag svært begrenset og hovedsakelig seremoniell. En av de viktigere seremoniene er den offisielle åpningen av de årlige stortingssesjoner. Ved den høytidelige åpningen av det 165. storting den 2. oktober 2020, var han fortsatt sykemeldt, slik at for første gangen var det hans sønn, kronprinsregent Haakon som leste trontalen som ble overlevert av Norges statsminister Erna Solberg i stortingsalen.[36]

Kongen var inntil 21. mai 2012 etter paragraf 4 i Norges Grunnlov Den norske kirkes formelle overhode. Ved grunnlovsendring 22. mai 2012, som omorganiserte forholdet mellom staten og kirken, falt dette bort.[37] Kongen har pleid å delta ved åpningen av hvert nytt kirkemøte og ved innsettelser av nye biskoper.

Representasjonsoppgavene som statsbesøk i utlandet, vertskap for utenlandske statsoverhoder og innenlandske besøk legger beslag på store deler av kongens timeplan. Ved statsbesøk er kongen en viktig spydspiss for både offentlige norske myndigheter såvel som for private næringsforetak, kulturliv og organisasjoner i Norge. Kongen har per februar 2015 mottatt 43 utenlandske statsoverhoder til statsbesøk i Norge og kongen har avlagt 44 statsbesøk i utlandet.[38] Kongens første statsbesøk gikk til de nordiske land (1991–1993), etterfulgt av Storbritannia og Tyskland (1994) og USA og Spania (1995). I tillegg til besøk i Europa, avla kong Harald statsbesøk i Kina (1997), Sør-Afrika (1998 og 2009), Japan (2001), Canada (2002), Brasil (2003), Vietnam og Singapore (2004). I 1998 besøkte kongen også Estland, Latvia og Litauen, samt Russland. Ved flere anledninger har kong Haralds statsbesøk vært det første norske, blant annet besøkene til Slovakia (2010),[39] Slovenia (2011),[40] Kroatia (2011),[41] Tyrkia (2013)[42] og Myanmar (2014).[43] I februar 2015 fant det første norske statsbesøket til Australia sted.[44][45]

Kongen fører også en omfattende korrespondanse med andre statsoverhoder og egne borgere.

Ordensherre

Kongen er som regjerende monark stormester av de norske ordener, Den Kongelige Norske St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden, og utnevner selv nye bærere av storkors, kommandører og riddere.

Beskytterskap

Kong Harald er den høye beskytter av følgende organisasjoner og institusjoner:[46]

Titler

Sivile titler

Kong Harald er æresdoktor i juss (1985) ved University of Strathclyde Business School (1985) i Skottland og ved Waseda-universitetet i Japan (2001), samt honorary fellow ved Balliol College ved University of Oxford i Storbritannia.

Militære titler

Kongen har ifølge Grunnloven «høieste Befaling» over Forsvaret. Han har militær grad som firestjernes general i Hæren og Luftforsvaret mens han i Sjøforsvaret er admiral (fra 1977). Han er dessuten æresoberst (Colonel-in-Chief) av Green Howard-regimentet i Storbritannia.

Dekorasjoner

Kongen er innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner.[47]

Norske dekorasjoner

Utenlandske dekorasjoner

Opphav

Anetavle

16. Christian IX (=22. og 28.)
8. Frederik VIII av Danmark (=14.)
17. Louise av Hessen (=23. og 29.)
4. Haakon VII
18. Karl IV av Norge og Sverige (=30.)
9. Lovisa av Sverige (=15.)
19. Louise av Nederland (=31.)
2. Olav V
20. Prins Albert
10. Edvard VII av Storbritannia
21. Victoria av Storbritannia
5. Maud
22. Christian IX (=16. og 28.)
11. Alexandra av Storbritannia
23. Louise av Hessen (=17. og 29.)
1. Harald V
24. Oscar I av Norge og Sverige
12. Oscar II av Norge og Sverige
25. Josefine av Leuchtenberg
6. Carl av Sverige
26. Vilhelm I av Nassau
13. Sofia av Nassau
27. Pauline av Württemberg
3. Märtha
28. Christian IX (=16. og 22)
14. Frederik VIII av Danmark (=8.)
29. Louise av Hessen (=17. og 23.)
7. Ingeborg av Danmark
30. Karl IV av Norge og Sverige (=18.)
15. Lovisa av Sverige (=9.)
31. Louise av Nederland (=19.)

Mannslinje

Norske monarkers navn står med fet skrifttype.

Mannslinje
  1. Elimar I av Lerigau
  2. Elimar II av Lerigau, d. 1142
  3. Christian I, greve av Oldenborg, d. 1167
  4. Moritz, greve av Oldenborg, d. 1209
  5. Christian II, greve av Oldenborg, d. 1233
  6. Hans I, greve av Oldenborg, d. 1275
  7. Christian III, greve av Oldenborg, d. 1285
  8. Hans II, greve av Oldenborg, d. 1314
  9. Conrad I, greve av Oldenborg, 1300–1347
  10. Christian V, greve av Oldenborg, 1340–1423
  11. Dietrich, greve av Oldenborg, 1390–1440
  12. Christian I av Danmark, Norge og Sverige, 1426–1481
  13. Frederik I av Danmark og Norge, 1471–1533
  14. Christian III av Danmark og Norge, 1503–1559
  15. Hans II, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg, 1545–1622
  16. Alexander, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg, 1573–1627
  17. August Philipp, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck, 1612–1675
  18. Frederik Louis, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck, 1653–1728
  19. Peter August, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck, 1696–1775
  20. Karl Anton August, prins av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck, 1727–1759
  21. Frederik Karl Ludwig, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck, 1757–1816
  22. Frederik Wilhelm, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, 1785–1831
  23. Christian IX av Danmark, 1818–1906
  24. Frederik VIII av Danmark, 1843–1912
  25. Haakon VII, Norges Konge, 1872–1957
  26. Olav V, Norges Konge, 1903–1991
  27. Harald V, Norges Konge, f. 1937

Bibliografi

Se også

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Harald-V, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Harald V., Munzinger IBA 00000008065, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Harald V., Proleksis enciklopedija-ID 25402[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=harald;n=von+schleswig+holstein+sonderburg+glucksburg;oc=5, oppført som Harald V von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage person ID p10110.htm#i101099, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g h i j k Det norske kongehuset, «The Decorations of HM The King», verkets språk engelsk, besøkt 27. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Le Monde[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b The Daily Telegraph[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Olympedia utøver-ID 62274[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.president.ee[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b kongehuset.dk[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.parlament.gv.at[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b c www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ verkets språk slovakisk, archiv.prezident.sk, besøkt 20. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ BOE ID BOE-A-1995-10104[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 497[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ «H.M. Kongen blir høy beskytter for WWF Verdens naturfond | WWF Verdens naturfond». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Besøkt 25. mars 2022. 
  20. ^ Kongelig bryllup 1968, kongehuset.no.
  21. ^ Aftenposten.no - -En ny båt er den perfekte gave, besøkt 31. januar 2014.
  22. ^ Zakariassen, Gaute (20. februar 2007). «Friluftskongen Harald». NRK. Besøkt 25. mars 2022. 
  23. ^ Signinga av Kong Harald og Dronning Sonja, kongehuset.no
  24. ^ Kongehuset.no: H.M. Kongens tale ved partisanbautaen i Kiberg, 3. august 1992
  25. ^ Ernst Larsen (2. februar 2000). «Hva feiler kong Harald?». Dagbladet. Besøkt 19. november 2017. 
  26. ^ Camilla Norli, Pål Unaune-Zahl (1. desember 2003). «Kongen har kreft». VG. Besøkt 19. november 2017. 
  27. ^ Ellen Limstrand, Stig Tore Laugen (17. januar 2004). «Kongen stumpet røyken». VG. Besøkt 19. november 2017. 
  28. ^ Bent Tandstad (19. november 2017). «Kong Harald innlagt på Rikshospitalet». NRK. Besøkt 19. november 2017. 
  29. ^ a b c Steffen Zachariassen / NTB (25. september 2020). «Kong Harald innlagt på sykehus». ABC nyheter. Besøkt 3. oktober 2020. 
  30. ^ «Vellykket operasjon for kong Harald». www.vg.no. Besøkt 29. mars 2022. 
  31. ^ «Hans Majestet Kongen har testet positivt for korona». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 22. mars 2022. 
  32. ^ Christensen, Siri Berge; Solberg, Kristoffer; Sviggum, Silje Kathrine; Viskjer, Nora; Øvrebø, Emma Fondenes (04.08.2022). «Kong Harald innlagt på Rikshospitalet». VG Nett. Besøkt 20.12.2022. 
  33. ^ Christensen, Siri Berge (25.11.2022). «Kong Harald sykmeldt». VG Nett. Besøkt 20.12.2022. 
  34. ^ «Kongen utskrevet fra Rikshospitalet». www.kongehuset.no (på norsk). 21. desember 2022. Besøkt 21. februar 2023. «Hans Majestet Kongen er nå utskrevet fra Rikshospitalet. Kongen er på bedringens vei, men vil ta det med ro i noen dager.» 
  35. ^ kongehusetsbarnesider.no Har Kongen etternavn?
  36. ^ «Kronprinsregenten åpnet Stortinget». Det norske kongehuset. 2. oktober 2020. Besøkt 3. oktober 2020. 
  37. ^ «Grunnloven endret», kongehuset.no, 22. mai 2012.
  38. ^ «Statsbesøk i Kong Haralds regjeringstid», Kongehuset. Lest 22. januar 2015.
  39. ^ «Slovakia 2010», Kongehuset, 16. november 2010. Lest 22. februar 2015.
  40. ^ «Statsbesøk til Slovenia», Kongehuset, 9. mai 2011. Lest 22. februar 2015.
  41. ^ «Statsbesøk til Kroatia», Kongehuset, 12. mai 2011. Lest 22. februar 2015.
  42. ^ «Statsbesøk til Tyrkia», Kongehuset, 5. november 2013. Lest 22. februar 2015.
  43. ^ Bistandsaktuelt: Fjernet slum før kongeparets besøk (publisert 3. desember 2014)[død lenke] Besøkt 19. november 2017.
  44. ^ «Kongeparet på plass «down under»», abc nyheter, 22. januar 2015. Lest 22. januar 2015.
  45. ^ «Statsbesøk til Australia», Kongehuset, 3. februar 2015. Lest 22. februar 2015.
  46. ^ H.M. Kongens beskyttarskap, kongehuset.no.
  47. ^ H.M. Kongens dekorasjoner, kongehuset.no.
  48. ^ «Sivilforsvarets Hederskors til Jørn Ove Myrvold», sivilforsvaret.no, besøkt 15. oktober 2020.
  49. ^ «King Harald V of Norway at the Çankaya Presidential Palace» Arkivert 5. november 2013 hos Wayback Machine., Republikken Tyrkias president, 5. november 2013.

Eksterne lenker

Forgjenger  Norges Konge
1991– 		Etterfølger
Sittende konge
Forrige mottaker:
Andrus Veerpalu 		Holmenkollmedaljen
Sammen med Frode Estil, Odd-Bjørn Hjelmeset,
dronning Sonja & Simon Ammann
(2007)
 Neste mottaker:
Marit Bjørgen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Harald_V&oldid=24769315»